Hvor er jeg på vei? Hva vil jeg?

Hjernen er meget enkel i sin kompleksitet. Du er alltid på jakt – bevisst eller ubevisst – mot et mål. Den delen av hjernen som driver oss mot våre mål jakter på opplevelser eller tilstander, og kan ikke ”språk”. For å sette smarte mål og oppnå dem, er det en fordel å kunne noe om hvordan du setter mål og hvorfor. ”….Jeg vil IKKE…” er et vanlig svar på spørsmålet om hva folk vil. Dette blir som å sette seg in i taxin og si ..”jeg vil IKKE til Oslo S..” Er dette en smart strategi?

«If you don`t got a goal, any road will get you there»

Til enhver tid har du en eller fler tilstander, som kan defineres som alle fysiologiske realiteter eller opplevelser som du har i din kropp akkurat da. Man kan også kalle det følelse.

Det finnes mange ulike tilstander, f.eks. glede, sinne, entusiasme, frustrasjon, sorg, åpenhet, frykt, metthet, sult, tørste, kvalm osv. Det kan være lett å tenke at noen av disse er mer «positive», man skal huske på at det som er formålstjenlig for en kropp til et tidspunkt kan være annet enn «glede og motivasjon». Vi skal pendle mellom forskjellige tilstander. Biologisk sett strever alle levende organismer mot mat (drives av sult), og bort fra fare (drives av frykt). Vi har alle forskjellige «favorittilstander», noen liker å kose seg i sofaen med et glass vin og kunne ikke tenke seg å gå ut å jogge i regnet, mens en annen gjerne går ut i ruskeværet, og heller hopper i fallskjerm enn å dvale tryggt i sofaen. De to personene kan sies å drives av forskjellige mål og tilstander.

Hvilke mål har du i livet? Hvilke tilstander ønsker du å ha ofte?

Ofte når folk blir spurt om hva de vil, svarer de med hva de ikke vil. Dette gir ikke alltid et bra svar på hva de vill som du kan skjønne… En del av hjernen som er med i matchen når det gjelder målstyring er reptilhjernen eller hjernestammen. det er den eldre delen av hjernen evolusjonsmessig, og sitter rett ovenfor nakken, og styrer våre autonome (automatiske) prosesser som pust, temperaturregulering, sult/metthet osv. Denne delen opererer ikke språk som du leser nå, men leser av kjemiske signaler i form av opplevelser – tilstander. De dypere, ubevisste delene av vårt kommunikasjonssystem er veldig kraftig, omtrent 95 % av vår adferd styres av ikke-bevisst oppmerksomhet. Den ubevisste delen håndterer 1 million ganger mer informasjon til enhver tid enn hva den bevisste delen gjør. Dette gjør at vi kan fungere i hverdagen, med mange automatiserte funksjoner. Menn for eksempel, kan tygge tygggummi og gå samtidig. Andre vanlige svar på «hva vil du» eller «hva er ditt mål» er å beskrive det i tall og ting. DEt er da viktig å huske på; til syvende og sist er det tilstander du jakter på, ikke bedre lønn, en ny bil eller 1 kg mindre rundt livet. Det som kan tenkes styre dette, er ønsket om f.eks frihet (økonomi kan skape frihet til en viss grad), trygghet eller fart og spenning (ny bil kan gi rammer for noe av dette for eksempel), eller letthet og god selvtillitt (å ha en matchvekt man trives med kan skapes dersom man mister det uønskede kiloet eventuelt).

Derfor; bli bevisst på hvilke tilstander du vil oppnå, og sett mål ut i fra dette. Det kan gjerne også være i form av tall og ting, men ikke glem hjernestammen og tilstandene du vil skape!

Hvilke mål har du for i dag? Neste uke? Ditt liv?

Good luck, in health and happiness, Ole Haslestad

Spiller du hovedrollen i ditt liv?

Forventningene vi har til oss selv kan være et viktig ledd til selvrealisering og personlig utvikling Dersom vi ikke har noen forventninger kanskje vi slipper skuffelse, men viktig drivkraft uteblir? For store forventninger til oss selv kan også lede til uro og mindreverdighetskompleks. Når blir kravene for store, og opplevelsen av mestring overdøves av utilstrekkelighet? Et viktig spørsmål å stille seg selv er; ”hvem er egentlig ansvarlig for mitt liv, og lever jeg etter andres forventninger eller mine egne?

”One of the big problems with many people of today, is that they have too much time on their hands”. – Richard Bandler

Våre tanker om oss selv og omverdenen er ervervet over et helt liv. Våre erfaringer har gitt oss et verdensbilde vi forholder oss til. Problemet er bare at ditt verdensbilde er feil!
Våre opplevelser av sannheten skiller seg nemlig ofte fra den virkelige sannheten. Et bevis på dette er hvor uenige vi er om forskjellige ting. Det er egentlig ikke så merkelig. Alle individer er unike. Forskning har fastslått av vi tenker over 60.000 tanker på en dag. Majoriteten av dem er de samme som i går, og av negativ art. Hvilke tanker har du?

Om verden nå ser ut på en viss måte, men vi har 6 milliarder forskjellige måter å tolke den på – hvem har skylden i at vi ikke tenker likt? Vårt nervesystem lagrer gamle minner i forskjellige ”mapper”, forenklet sagt i en ”glad-mappe” og en ”trist-mappe”. Våre gode minner utløser en god følelse, og triste minner påvirker oss på en annen måte. Hvordan vi forholder oss til det som livet fører med seg er ofte ”lært” av våre omgivelser, og fremfor alt av våre foreldre eller de vi vokste opp med. Vi lærer gjennom å observere våre foreldre, for så å herme dem. Dette er naturens måte å skape lærdom på. Den mest effektive. Men, det kan også by på problemer; dersom de du har ”arvet” dine tanker fra, genetisk og sosialt, har en uhensiktsmessig måte å tenke på.

«Du har ikke noe ansvar for den programmeringen du som barn ble installert med. Som voksen har du 100 % ansvar og mulighet til å lage dine egne programmer!»

I vår ønske å tilhøre en gruppe, og å være en del av et fellesskap, kan det i noen miljøer gå på bekostning av individualisme. Dersom dette går for langt, former seg alle individene etter gruppen, og mister en del av seg selv. Dersom du tenker mer på andres forventninger til deg, enn hva du selv har lyst til og behov av, risikerer du å miste en del av deg selv. Idag ser vår verden ut veldig annerledes enn bare for noen tiår siden. Økonomisk vekst har gjort at vi i Oljelandet kan leve liv som var utenkelig for de fleste i generasjonen før min. Kan mulighetene dagens økonomi gir oss skape stress? Er dagens ungdom jakt etter en ny dunjakke og en ny LV-veske i halvåret et sunnhetstegn, eller kan det være eksternalisering av oppmerksomheten fra de viktige verdiene i livet? I psykologien prater man om «masker». En maske er noe man tar på seg, en rolle. Vi har alle forskjellige masker, du kan kanskje være enig i at den du spiller foran svigermor er en «annen person» enn den du tar frem en lørdagskveld med gode venner? Å kunne bære forskjellige «masker» er sosial intelligens. Men problemet har oppstått når et indivit har ikledd seg så mange masker over så lang tid at den ikke husker hvem personen «bak masken» egentlig er og står for.

Hva er viktig for DEG?

Er du regissør og hovedrolleinnehaver i ditt eget liv, eller lar du andre (-s forventninger) styre det? I så fall kan det være på sin plass med en huskelapp; du kan selv bestemme dine tanker. Siden vi påvirkes av de som er rundt oss, og har ubevisste ”programmer” som er med på å styre hvordan vi lever, kan det være en fordel å rydde opp i ”Mappe-systemet” i hjernen. Fra tid til annen kan man kjøre en ”virus-scan”, og bli klar over;

Der jeg er nå, det jeg holder på med, de tankene jeg har; er jeg meg selv nok? Dersom du har mistet kontrollen, og ikke er fornøyd, minnes du herved på at du selv er kapteinen på skuta, er regissør for filmen for ditt liv. Du spiller hovedrollen. Spill den du vil være! Er det vanskelig – trening gjør mester; fake it til you make it :)

Lykke og helse, Ole Haslestad

————————————————