Superkvinnens kryptonitt nr 1: Selvfølelsen (?)

Skjermbilde 2013-12-02 kl. 11.42.49

Alle kvinner er Superkvinner. Men forskjellige former for negativ påvirkning kan skape stress i systemet, og lede til en selvfølelse man gjerne ikke vil føle på, eller en kropp som «ikke spiller på lag». De tankene vi tenker om oss selv (og andre) har en massiv påvirkning på vår velvære, både fysiskt og mentalt. Denne artikkelen handler om tankens kraft. Hva skiller tanker som styrker fra tanker som virker som kryptonitt? Systemhelse.no deler her noen tanker fra boken You Are a Superwoman (av Ole Haslestad), og noen artikler fra media angående kropp(s-oppfattelse).

7. Super MindI tegneserien, som åpner kapitlet om «Super Mind» – tankens kraft, har Superwoman og hennes venninne June en dialog om hvor viktig det er å sette (riktig) mål, og tenke tanker som er formålstjenelige. Akkurat som aktiviteten på tastaturet bestemmer hva som skjer på dataskjermen, vil den mentale kommandoen (dine tanker) bestemme hva som skjer i ditt liv.

 

Kvinner (og menn) bestemmer i stor grad selv hvordan de har det med seg selv – men det er ikke «bare-bare» å sette opp mål og produsere tanker som støtter deg på veien dit. Mange har deler av seg selv de er misfornøyde med, og trykker på kommandoer med negative fortegn; «jeg er ikke bra nok», «at jeg aldri kan lære meg», skulle ønske jeg ikke var så lang, så kort….»osv. Hva skal til for å tenke tanker som skaper selvfølelse? Hvordan skal vi skape trygghet blandt «dagens unge», som eventuelt opplever mer stress og press enn forrige generasjoner?

 

jenterkvinner

VG fra 12/2: Jenter får ikke være jenter.

 

Her følger 3 artikler som omhandler kvinner og forhold til kropp:

 

Kroppspress en årsak til sykefravær blandt unge kvinner?

 «Flinke tenårings-piker» – misfornøyde med sitt utseende 

 «Mest fornøyde med kroppene sine ved 34»

 

Fra «You Are a Superwoman – defeat your kryptonite and release your inner strength!»:

 

Five Monkeys

In an experiment researchers placed five monkeys in a cage with a banana hung from the ceiling and a ladder placed underneath it. When one of the monkeys moved toward the ladder to climb it and grab the banana, the researchers sprayed all of the monkeys with ice-cold water. When another of the monkeys approached the ladder, they again were punished with a shower. Soon the monkeys learned not to go for the ladder.

The researchers then replaced one of the five monkeys with another unfamiliar with the setting. The researchers simultaneously shut off the water supply to the sprayers. When the new monkey headed for the ladder, the other monkeys stopped him by jumping up and down and beating him. He soon learned that going for the ladder was trouble.

            One by one all the monkeys were replaced until finally the cage held five monkeys that had never experienced the cold water as an effect of going toward the ladder. When the last new monkey entered the cage, he was beaten before even getting to the ladder, though none had experienced the water-punishment. The monkeys were engaging in that behavior because they had learned it from the previous occupants of the cage.

5 Monkeys

Har du noen type adferd som er skapt av tidligere erfaringer, og som med fordel skulle vært utfordret og byttet? Kjenner du igjen mennesket fra eksemplet med apene i buret?

Det ligger absolutt et forbedringspotensiale i den kollektive selvtilliten idag. Når en av 10 knasker antidepressive medisiner og «Mindfullness» må læres på voksenkurs, da er det på tide å installere trygghet og selvfølelse hos dagens kvinner. You Are a Superwomans misjon er å re-sette hard-discen gjennom kunnskap om hvordan bevegelse, ernæring og tanker skaper den individuelle og kollektive realiteten (opplevelsen).

Ole Haslestad, hva mener du skal til for å oppnå Superwoman-følelsen?

Ole: – Opplevelse og adferd styres av hvilke tanker vi velger å tenke. Når vi setter oss gode mål og støtter opp dem med de rette tankene, vil det være enkelt å velge rett adferd. Gjennom å spise fornuftig mat HVER DAG, bevege seg og hvile, vil kroppens fysiologi støtte opp om en balanse som gjør det mulig å oppleve energi og kraft. Motovasjonen og kunnskapen til å navigere i kaoset av helsetips er kondensert i boken. Uttalelser som «hvis jeg prøver å glemme puppene og rumpa, er jeg ganske pen» er bevis på at boken er nødvendig. Du skal være fornøyd med den du er, og dersom du har lyst å gjøre noe med dagens situasjon gjelder det å få tilgang til enkle verktøy istedenfor å grave seg ned i den kollektivt dålige selvfølelsen. Du er en Superkvinne, ta ansvar for deg selv og ta baby-steg mot din drøm!» 

You Are a Superwoman! (du finner oss også på Facebook)

For bestilling av bok:

www.haugenbok.no

eller bestill i din bokhandel.

 

/OH, Human Architecture Publishing

 

 

Mot-I-(nno)vasjon

Du har hatt en lang sommer, fylt med sol, bad og ferie. Noe godt i glasset og grilling av ypperste klasse. YOLO har aldri blitt uttalt mer frekvent. For en skandinav er sommeren årets høydepunkt, den eneste gangen i året ferien på alvor kan kombineres med nærvær av venner og familie, men fravær av dun. Straks finner du deg selv tilbake på jobb, med gamle rutiner, på godt og vondt. Nå er spørsmålet: hvilke er på godt, og hvilke er på vondt? Får du til å skape forandring der du ønsker? Systemhelse marinerer litt på fenomenet drivkraft, såkalt «motivasjon». 

Når du tar av deg solhatten, og trer på deg de gamle rutinene, kan det hende at du roper «hurra». Det kan også tenkes at du sukker og ønsker sommeren skulle vart litt lenger. Faktum er uansett at sommeren er på hell, og du skal in i de gamle rutinene igjen. Dette skiftet kan være like markant som etter nyttårshelgen, så hvorfor ikke sette fortiden i perspektiv, og finne ut om det er noe du vil forandre eller få til i fremtiden? Det vil kreve motivasjon, men også noe mer. Let`s go;

Du har sikkert hørt uttrykket indre og ytre motivasjon. For å gjøre det enkelt, all motivasjon kommer til syvende og sist innenfra. Selv om   ytre faktorer påvirker, er «mot-I-vasjon» alltid noe som er innom individet. Så isteden for at vi deler opp motivasjon som en kake i noen stykker, la oss stille spørsmålet;

1. «Hva vil du?». «Hva ønsker du oppnå?» «Hva er din drøm?». For å skape momentum for forandring behøver du et mål. Alle har mål, særlig ubevisst beveger vi oss konstant mot og fra situasjoner, aktiviteter og mennesker. Å «klare seg gjennom dagen», er også et mål. De som er flinke til å definere sine mål, øker sin treffsikkerhet for å lykkes. For hvordan skal du få til noe du ikke helt vet hva er? Så hva er ditt mål for sen-sommeren og høsten? Hva er viktig for deg? Hva skal du skape?

2. Dersom du vil få ønsket ditt oppfylt, holder det ikke med å drømme, å sette et mål, men du må sette opp noen steg som tar deg dit! Dersom du vet hva som kreves for å nå målet, er det gjennomføringsevne, disiplin, som vil avgjøre ferden mot målet. Uten gjennomføringsevne, ingen målgang. Uten mål, vanskelig å iverksette hensiktsmessige tiltak.

3. Målet er nå satt, og du har en plan som vil lede deg mot målet. Det vil kreve disiplin. Dette igjen, krever at du har et «mind-set» som støtter deg. Siden vi til stor del styres av det ubevisste – det vi nødvendigvis ikke vet noe om – kan din reise mot målet lett stoppe opp grunnet ubevisste tanker som ikke støtter ditt mål. Klarer du aldri å fullføre din plan for å oppnå det du ønsker? Da er det på tide å finne ut om 1) målet er aktuelt, og om det er det, 2) hvorfor klarer jeg ikke gjennomføre planen? hva kan være tanker om meg selv og omverdenen som hindrer meg i å gjennomføre? Lag så en liste på noen sannheter du velger selv som støtter deg på veien.

Eksempel: «Jeg ønsker å trene 3 ganger i uken, fast, hele året».

1. Hva er målet med det, hva vil det gjøre med deg?

2. «Hva må jeg gjøre for å få det til?» (ja, faktisk trene 3 ganger i uken, men også kanskje ordne barne-pass, planere og effektivisere mat-rutiner så jeg får tid, osv).

3. «Støttende tanker» (jeg fortjener det, det gjør meg godt, «»treningen er slitsom» er bare en utfordring til meg selv når jeg tenker på å droppe treningen – jeg spiser den late delen av meg selv til frokost!» eller lignende.

 

Lykke til :)

P.S. Det er ikke min feil om du lykkes eller mislykkes – til syvende og sist, kommer det fra deg mot-I(nnenfra)vasjon!

//yOLe

Oppgrader ditt nervesystem

Naprapat og Kommunikolog Ole Haslestad og kollegaene i Naprapatlandslaget melder om en skremmende utvikling av formen til dagens skoleungdom og arbeidere. Kvaliteten på muskel- og leddsystemet degraderes i takt med økt stress, mer stillesittende, og trening som er monoton, og som ofte øker ubalansene istedenfor å utvikle. Nå som psykologiske problemer har passert muskel-og leddplager som årsak til sykefraværet, melder vi; Det psykiske og fysiske mennesket er ett, det vil si; når menneskets motoriske evne blir dårligere, påvirker det selvbilde, og dermed får det psykologiske konsekvenser. Antidepressive medisiner er ikke løsningen for 10% av befolkningen, mener Ole Haslestad.

Vi retter ofte vår oppmerksomheten til utvalgte deler av en helhet, dette er en del av livet(-s utvikling). Dette gjøres også innen trenings- og terapifeltet, og fører til ulike moter; spesielle konsepter og metoder som er populære til visse tider. Bak dette ligger markedskrefter, menneskets trang til forandring, og noen ganger, utvikling. Denne artikkelen fra Systemhelse tar for seg hvordan bevegelse kan forstås og trenes ut ifra vår biologiske utgangspunkt og dagens krav til funksjon, mer enn hva som er populært. Vi fjerner sminken fra et til tider ugjenkjennelig ansikt for bevegelse, og stiller spørsmålet; hva er egentlig  sunn og smart tilnærming for bevegelse? Hvordan oppgraderer vi kroppens navigeringssystem, nervesystemet? Systemhelse.no gir deg en vri:

 

Utvikling?

images-1

Hva er statusen i dag?

Kroppen er konstruert for langt mer komplekse bevegelser, og har et langt høyere potensiale for motorisk uttrykk enn hva gjennomsnittsmennesket utnytter i dag. Se på turnere, sirkusartister og de som snurrer et antall ganger i luften med motorsykkel for å innse hvilket potensiale som ligger i menneskets evne til å kontrollere kroppen. De aller fleste behøver ikke ha slik kontroll på kroppen for å klare sin arbeidshverdag. Kroppen som skal manøvrere datamaskinen behøver ha andre kvalifikasjoner enn å kunne lande rett etter en salto med skru, naturlig nok. Nervesystemet utvikler seg til etter hva vi gjør, ”hvilke program vi installerer”, etter det så kalte SAID-prinsippet (supposed adaptation to imposed demand).

Det betyr at vi skal gjøre mer av det vi vil bli flinke til. Alle skal altså ikke lære seg stupe fra 10-meteren med en rekke saltoer innkalkulert. Men faktum er at alle mennesker behøver en viss standard i sitt ”operativsystem”, måten de beveger seg på. Å utvikle sin motorikk skaper forutsetninger for en funksjonell kropp som kan prestere mentalt så vel som fysisk, og som forebygger skader og gjør oss i stand til, om vi skulle ønske – mer komplekse bevegelser. Selv sofagrisene og datanerdene har altså masse å vinne på å trene sitt nervesystem gjennom bevegelse. Vi står i dag overfor et menneskelig forfall når det gjelder vår evne til å bevege oss. I tillegg til helseutfordringer som fedme og hjertesykdom, nedgraderes vår evne til å uttrykke oss med et nervesystem som knapt klarer å tråkke opp på fortauskanten.

Et bilde sier mer enn tusen ord, her kan du se hvordan to forskjellige kropper utvikler seg etter miljøet de lever i;

surfer-kelly-slater-gets-three-percent-stake-in-quiksilverUnknown

Siden vi er under konstant påvirkning av gravitasjonskraften, er vi nødt til å mestre kontroll på vårt tyngdepunkt over vår understøtte, som ofte er føttene. Siden nervesystemet opererer som software-programmet til din computer, altså ”shit in à shit out”, er det viktig at trening faktisk skaper økt kvalitet i systemet, og ikke bare blir en uintelligent aktivitet for å brenne kalorier. I dag er det alt for mange treningsmetoder som degraderer funksjon istedenfor å utvikle friske, fungerende kropper. Vi burde skape en bedre kultur for selvstendig tenking, sanseskarphet og intellekt nok til å sette spørsmålstegn ved hva vi utsettes for av krefter og påvirkning fra det/de rundt oss. Når vi sitter stille 16 timer per døgn, spiser ikke-mat og stresser, og tror forskerne skal finne ”medisiner som ordner alt”, istedenfor å bevege oss og leve litt mer etter naturens lover, så kan det bare gå galt.

 

Oppgrader ditt nervesystem!

Viktige steg for å oppgradere operativsystemet ”motorikk 2.0”:

 1. Pust:

Rager høyest i informasjons-systemet. Vi puster rundt 20.000 ganger per døgn, og dersom mekanikken i pustebevegelsen endres fra en naturlig bevegelse med hele brystkassen, til en ”låst” pustebevegelse, eller en pustebevegelse som over-aktiverer øvre del av brystkassen, vil alle biologiske system i kroppen påvirkes. En ”korrekt” pust er første og viktigste bevegelsen å installere. Pust i hvile skal foregå med nesen, dette skaper rett forutsetninger for mekanisk dynamikk, og aktiverer parasympatikus, som er viktig for immunsystemet (som igjen er viktigere enn hvor mye du kan løfte i benkpress). Uten at pusten flyter med normal mekanikk og optimal posisjon for diafragma (muskelkupolen som trekker ned lungene ved inhalering av luft), overbelastes nakkemuskulaturen og kan således skape nakkesmerter osv. Angst og panikkanfall er alltid relatert til pust, og alle bevegelser du gjør påvirker og påvirkes av pusten. Stå foran speilet og se på hvordan du beveger brystet når du puster. Bruker du mye øvre deler, tren pust 5 min hver dag,

 

Blodårer og nerver i nakkeområdet som påvirkes negativt når musklene tar over arbeidsoppgaven til diafragma (”magen”).

TOS-scalenes-nerves1

Slik kan du trene:

 images-5

 

 

2. Kjernemuskulatur:

Har fått mye oppmerksomhet i mange år. Men det er litt som TV3s Paradise-deltagere; de blir nødvendigvis ikke mer funksjonelle selv om de får oppmerksomhet. 90% av alle jeg tester har en kjernemuskulatur som ikke fungerer som den skal. Kjernen består av de indre magemusklene, bekkenbunnen, mellomgulvet (pustemuskelen) og de indre ryggmusklene. Disse skaper sammen en ”tank”, som skal beskytte ryggen ved belastning. Fungerer ikke dette avlastningssystemet er det et tidsspørsmål før skaden er et faktum.

Fungerer din mage?

En enkel måte å finne ut om det er top-notch: se på magen din i profil. Stikker den utenfor beltet og er hoven, er det stor sannsynlighet for at kjernen er ustabil og ikke funksjonell. Dette er vanlig i dag grunnet inntak av ikke-mat som skaper betennelse i tarmen, og dermed slår ut nervesystemets kontroll på muskulaturen i kjernen. Indre organ er viktigere for kroppen enn musklene, så dersom det er betennelse i for eksempel tarmen grunnet matvareintoleranser, vil blodsirkulasjonen dirigeres bort fra musklene (i dette tilfellet indre magemuskulatur) for at de hovne organene skal få plass: Resultat: minsket press på irritert vev, men bieffekt at magen stikker ut (i medisinsk terminologi; visceroptose), og en degradering av funksjonen i ”tanken”.

Øvelser?

Kjernen trenes best med en variasjon av bevegelser, øvelsen ”planken” er , slik som ”sit-ups”, begrenset når det gjelder funksjon. Å trene planken hver gang du skal trene magen er som å spise spinat til hvert måltid – det har effekt men det blir fort ubalanse i det store bildet. Dropp planken, beveg deg mer! Huleboer-mannen fikk ikke ”six-pack” av å gjøre 100 sit-ups per dag. Beveg deg smart for å få funksjon – ikke la deg lure av TV-shop eller andre med samme kunnskapsnivå om kroppen.

 

Sugerefleksen og ”spise tær” er aktiviteter som øker barnets kontakt med kjernemuskulaturen (hvorfor gjør de ikke bare planken?!):

images-3images-2

 

3. Knebøy

Å sitte på huk (og å komme seg ned og opp fra stillingen), er en grunnleggende motorisk bevegelse, og også i funksjon – vi måtte ned på huk for å sanke mat, og kvitte oss med den samme. Når vi i dag mister bevegeligheten, fleksibiliteten og styrken til å gjøre knebøy med egen kroppsvekt (og evt. med noe som skal løftes), påvirker dette også tarmsystemet, som får mindre massasje gjennom bevegelse, og dermed øker tarm-uhelsen. Å gjøre et dusintalls knebøy noen ganger per dag trener opp viktige muskler i ben/rumpe, og hjelper også på den delen av magen som stikker henger ut over beltet, da betennelsen i tarmsystemet grunnet stagnasjon avhjelpes med ”massasje” av de indre organene.

bild kopi

 

4. Utfallssteg

Utfall er en annen grunnmotorisk bevegelse, som er nødvendig i hverdagslige situasjoner som å knyte skoene (i telemark-nedslagsposisjon), gå in og ut av en bil osv. Utfall må mestres av det lille barnet når det skal opp fra gulvet for å lære å gå, og gangsyklusen og løpesteget/ sprint er mye drevet av dette mønstret.

Å trene utfall skaper muskelkontroll  i ben og rumpe, i en kropp i bevegelse fremover, altså kontroll på et tyngdepunkt i forflytning.

bild

 

 5. Krabbing

Om vi bruker en ”evolusjons-kikkert” og ser tilbake på vår utvikling fra vi trakk opp fra sjøen, har vi brukt lang tid på alle 4 (se øverste evolusjonsbildet lengst til venstre for eksempel). Vi bruker også en (viktig) del av vår utvikling på alle 4, før vi lærer å gå. Vi gjennomgår en rekke forskjellige stadier for å utvikle vår senso-motorikk (signaler til og fra hjerne og ryggmarg, selve ”hard-disken”). Alle stadier er viktige, og full funksjon i neste stadiet forutsetter at det forrige er integrert. Forskjellige grunner leder til ”bugger i systemet ved installering”, så som emosjonell stress, fallskader, sykdom osv. Kroppen kompenserer disse buggene, men det oppstår funksjonsfeil i programvaren som kan skape problem (eller i beste fall et sub-optimert system) i fremtiden. Hele denne artikkelen handler om hvordan du kan ”rense” systemet, gjennom å gjøre en ”virus-scann”.

Krabbing er et bevegelsesmønster som trener en rekke viktige funksjoner, så som timing mellom skulder/arm/hånd og hofte/lår/fot, koordinering av øye-hånd, kommunikasjonen mellom høyre og venstre side (både hjerne og kropp), ryggradens kurvaturer, indre muskulatur bland annet i ”tanken”/kjernen, rotasjon i sentrale deler (hofte/rygg) med mer.

«80% av de som har ryggproblemer kan ikke krabbe»  -Vladimir Janda (autoritet ortopedisk manuell medisin)

Krabbing er en bra måte å gjenopprette funksjon på, og er spesielt viktig dersom noen har ”hoppet over” krypestadiet som barn, eller dersom det er mentale eller fysiske ”hinder” som kan relateres til ”bugger” i systemet fra denne delen av ”programvareinstalleringen”. Siden ulykker osv. kan påvirke et tidligere optimalt system, og bevegelsesintelligens delvis er ferskvare, kan alle med fordel sjekke og trene de motoriske mønstrene beskrevet i denne artikkelen frekvent.

Hvordan: Kryping/krabbing kan gjerne foregå på mykt underlag, slik at det ikke irriterer knærne (en årsak til at barn ikke kryper nok, kan være harde gulv, en matte i huset som barnet (og du) kan krype på løser dette problemet). Utgangsposisjon: du kan forestille deg en rett linje fra rumpe til nakke, «lang rygg», se rett frem.  Når du beveger deg fremover, ta korte «steg», høyre arm beveger seg med venstre bein og omvendt. Ved å stimulere denne diagonaliteten stimuleres de viktige funksjonene og områdene, slik som høyre og venstre hjernehalvdel og kommunikasjonen med kroppen, rotasjon osv osv. Passgang-krabbing er et tegn på at behovet er prekært.  Kryp langsomt for å få med deg indre muskulatur, og husk pust. «Bakhjulsdrift» er sentralt, og dette oppnår du ved å ha lavt tyngdepunkt med rumpa (se modell, Anne, på bildet nedenfor). Bevegelsen skulder/arm og hofte/ bein skjer simultant (altså, diagonalitet), men initieres av «bakhjulene» – Quattro with a twist :-) Hvor lenge kan/skal man krype? For installering av programmet, en håndfull minutter hver dag, over en periode på noen måneder. For ivaretagelse av installert system; en gang iblant.

 

bild kopi 2bild kopi 3

 

Her er en øvelse som også stimulerer diagonaler i ”pattedyrs-fasen”, diagonal koordinering och stabilitetstrening for armer og bein, rygg og setesmuskler, balanse, og husk; navlen dras in mot ryggen for å stabilisere ”tanken”. Det finnes selvfølgelig mange rørelser du kan gjøre for å stimulere diagonalitet ++, krabbing er èn – «a big bang-exercise»

bild kopi 4bild kopi 5

 

 6. Gange/ løping

Les den tidligere artikkelen fra sysmtemhelse.no om løping her: http://www.systemhelse.no/optimal-loping/

 

 Håper lesingen har utvidet din horisont gjeldende bevegelse, og at du beveger deg mer og bedre fremover.

 

Kurset Flow Motion

Holdes i Oslo 31 august og 1 september, der lærer du (og opplever) mer om holdning, tyngdepunkts-forflytting, core control, løping osv.

osv. Mer info om det får du ved å maile ole@naprapatlandslaget.no

 

Referanser denne artikkelen:

Sjøbakken J/ Fleiner T: Kommunikologi

Wester L-M: Flow Motion

Chek P: Manual Practitioner Level 1

Haslestad O: Systemhelse, en guide til bedre helse

Hartley L; Wisdom of the body moving

 

Ultimo juni, Ole Haslestad, Systemhelse

Ole2

 

 

Foam Roller – gadget for selvbehandling

Nytt utstyr og hjelpemidler for helse dukker opp fra tid til annen. Noe av det seneste på markedet er så kalte foam rollers, som oversettes til…skum rullere :-) De kan brukes for å behandle seg selv for å minske muskelspenninger. Hvordan?

«Den nye spikermatten» kan brukes til å løsne spenninger i muskler og omgivende strukturer, såkalt bindevev. Mange ivrige mosjonister bruker denne til å behandle stive muskler med, og «trykker sine egne trippepunkter» med hjelp av tyngdekraften. De ligger på rullen og masserer således muklene de vil ha behandlet, effektivt og billig.

Fokus nå for tiden innen den manuelle medisinen  ligger på strukturen som kalles muskelfascia, eller bindevev. Det er den «kroppsstrømpen» som omgir musklene, og denne viser seg påvirke kroppen og bevegelse i stor grad. For å få effekt på disse strukturene gjelder det å ligge noen minutter på rullen, det tar nemmelig litt tid før de så kalte reseptorene (eller «følerne») i systemet lar seg påvirke slik at effekten blir som ønsket – en mer avslappet spenning i muskel og bindevev.

Du kan f.eks. ligge på den lange rullen og jobbe med rotasjoner i ryggraden, veldig bra for dem som behøver bevegelse der. Et problem idag er at mange sitter for mye. Kroppen er lager for fart og spenning, og «gror sammen» når det blir for lite bevegelse og for mye stress. En foam roller kan brukes på hele kroppen, bare fantasien setter grensene. Meld deg på i feltet for nyhetsbrev om du vil motta en serie med øvelser for bruk av foam roller.

Sjekk ut foam rollers her, finnes både korte og lange

Full Rulle, Ole Haslestad

 

Blogging is the new black.
Health is the new bright!

Hurra! ☺ Systemhelse starter blogg, systemhelse.no, for å inspirere og informere. Vi vil hjelpe til med å lage et oversiktlig kart i en helseverden som skaper frustrasjon og apati – og i verste fall dårlige helsevalg!

I det moderne samfunn….Mennesket er i konstant utvikling, og må tilpasse seg miljøet for å ”overleve”. Informasjonssamfunnet har skapt nye rammer som vi høster fine frukter fra. Men det har også gått på bekostning av mange kropper. I dag finnes diagnoser som ”iPhone-tommel” og datanakke. Fra Google og andre kilder ekstraherer vi informasjon for å utvikle oss, og som resultat ikler vi oss ”Masai-sko” og Botox.

Hvor er vi på vei?!

Gjennom vår blogg vil vi skape forståelse og motivasjon slik at flere kan finne sin vei. Vi skal ikke peke med fingeren. Vi skal ikke fordømme. Derimot skal vi, med bakgrunn av det vi kan om mennesket, skrive og video-blogge om temaer som omhandler deler av helse og velværeaspektet.

Etter mange års erfaring som terapeuter og coacher for mennesker med smerter, trøtthet, depresjoner og andre plager, har vi samlet oss kunnskaper om hva som skaper helse. Disse vil vi dele med deg. Vår bakgrunn er fra den manuelle medisinen. Vi jobber med mennesket som en helhet, der summen av helheten er større en delene. Det er bare helheten som fungerer. I dag bedriver vi lobotomi på mange plan når det gjelder helse.

Hva kan jeg lese om her? Bloggen skal ha 4 kategorier; trening, motivasjon, mat og annet (ting som påvirker oss men som nødvendigvis ikke passer i de 3 første kategoriene).

Nysgjerrighet og forståelse er for oss begynnelsen på helse. Våre sannheter forandrer seg over tid, og derfor skal man ikke skrive alt i sten. Dogmer man holder på kan fort bli tunge stener å bære. Systemhelse er en side som ikke påberoper seg ”sannheten”. Vi skal belyse mennesket fra et kjemisk, mekanisk og psykologisk perspektiv. ”Uhelse kan få spillerom når vi ikke lever i samsvar med naturen”. Når vi lever i tråd med vår evolusjon og de kreftene som vi utsettes for, istedenfor å jobbe mot dem – skaper vi rom for helse.

Vi håper du får glede av å lese om de kreftene vi skal belyse i våre innlegg, både med tekst, bilde og video.

”Du har bare en kropp – ta vare på den!” – Lars-Magnus Wester

Lev vel, Ole Haslestad