Oppgrader ditt nervesystem

Naprapat og Kommunikolog Ole Haslestad og kollegaene i Naprapatlandslaget melder om en skremmende utvikling av formen til dagens skoleungdom og arbeidere. Kvaliteten på muskel- og leddsystemet degraderes i takt med økt stress, mer stillesittende, og trening som er monoton, og som ofte øker ubalansene istedenfor å utvikle. Nå som psykologiske problemer har passert muskel-og leddplager som årsak til sykefraværet, melder vi; Det psykiske og fysiske mennesket er ett, det vil si; når menneskets motoriske evne blir dårligere, påvirker det selvbilde, og dermed får det psykologiske konsekvenser. Antidepressive medisiner er ikke løsningen for 10% av befolkningen, mener Ole Haslestad.

Vi retter ofte vår oppmerksomheten til utvalgte deler av en helhet, dette er en del av livet(-s utvikling). Dette gjøres også innen trenings- og terapifeltet, og fører til ulike moter; spesielle konsepter og metoder som er populære til visse tider. Bak dette ligger markedskrefter, menneskets trang til forandring, og noen ganger, utvikling. Denne artikkelen fra Systemhelse tar for seg hvordan bevegelse kan forstås og trenes ut ifra vår biologiske utgangspunkt og dagens krav til funksjon, mer enn hva som er populært. Vi fjerner sminken fra et til tider ugjenkjennelig ansikt for bevegelse, og stiller spørsmålet; hva er egentlig  sunn og smart tilnærming for bevegelse? Hvordan oppgraderer vi kroppens navigeringssystem, nervesystemet? Systemhelse.no gir deg en vri:

 

Utvikling?

images-1

Hva er statusen i dag?

Kroppen er konstruert for langt mer komplekse bevegelser, og har et langt høyere potensiale for motorisk uttrykk enn hva gjennomsnittsmennesket utnytter i dag. Se på turnere, sirkusartister og de som snurrer et antall ganger i luften med motorsykkel for å innse hvilket potensiale som ligger i menneskets evne til å kontrollere kroppen. De aller fleste behøver ikke ha slik kontroll på kroppen for å klare sin arbeidshverdag. Kroppen som skal manøvrere datamaskinen behøver ha andre kvalifikasjoner enn å kunne lande rett etter en salto med skru, naturlig nok. Nervesystemet utvikler seg til etter hva vi gjør, ”hvilke program vi installerer”, etter det så kalte SAID-prinsippet (supposed adaptation to imposed demand).

Det betyr at vi skal gjøre mer av det vi vil bli flinke til. Alle skal altså ikke lære seg stupe fra 10-meteren med en rekke saltoer innkalkulert. Men faktum er at alle mennesker behøver en viss standard i sitt ”operativsystem”, måten de beveger seg på. Å utvikle sin motorikk skaper forutsetninger for en funksjonell kropp som kan prestere mentalt så vel som fysisk, og som forebygger skader og gjør oss i stand til, om vi skulle ønske – mer komplekse bevegelser. Selv sofagrisene og datanerdene har altså masse å vinne på å trene sitt nervesystem gjennom bevegelse. Vi står i dag overfor et menneskelig forfall når det gjelder vår evne til å bevege oss. I tillegg til helseutfordringer som fedme og hjertesykdom, nedgraderes vår evne til å uttrykke oss med et nervesystem som knapt klarer å tråkke opp på fortauskanten.

Et bilde sier mer enn tusen ord, her kan du se hvordan to forskjellige kropper utvikler seg etter miljøet de lever i;

surfer-kelly-slater-gets-three-percent-stake-in-quiksilverUnknown

Siden vi er under konstant påvirkning av gravitasjonskraften, er vi nødt til å mestre kontroll på vårt tyngdepunkt over vår understøtte, som ofte er føttene. Siden nervesystemet opererer som software-programmet til din computer, altså ”shit in à shit out”, er det viktig at trening faktisk skaper økt kvalitet i systemet, og ikke bare blir en uintelligent aktivitet for å brenne kalorier. I dag er det alt for mange treningsmetoder som degraderer funksjon istedenfor å utvikle friske, fungerende kropper. Vi burde skape en bedre kultur for selvstendig tenking, sanseskarphet og intellekt nok til å sette spørsmålstegn ved hva vi utsettes for av krefter og påvirkning fra det/de rundt oss. Når vi sitter stille 16 timer per døgn, spiser ikke-mat og stresser, og tror forskerne skal finne ”medisiner som ordner alt”, istedenfor å bevege oss og leve litt mer etter naturens lover, så kan det bare gå galt.

 

Oppgrader ditt nervesystem!

Viktige steg for å oppgradere operativsystemet ”motorikk 2.0”:

 1. Pust:

Rager høyest i informasjons-systemet. Vi puster rundt 20.000 ganger per døgn, og dersom mekanikken i pustebevegelsen endres fra en naturlig bevegelse med hele brystkassen, til en ”låst” pustebevegelse, eller en pustebevegelse som over-aktiverer øvre del av brystkassen, vil alle biologiske system i kroppen påvirkes. En ”korrekt” pust er første og viktigste bevegelsen å installere. Pust i hvile skal foregå med nesen, dette skaper rett forutsetninger for mekanisk dynamikk, og aktiverer parasympatikus, som er viktig for immunsystemet (som igjen er viktigere enn hvor mye du kan løfte i benkpress). Uten at pusten flyter med normal mekanikk og optimal posisjon for diafragma (muskelkupolen som trekker ned lungene ved inhalering av luft), overbelastes nakkemuskulaturen og kan således skape nakkesmerter osv. Angst og panikkanfall er alltid relatert til pust, og alle bevegelser du gjør påvirker og påvirkes av pusten. Stå foran speilet og se på hvordan du beveger brystet når du puster. Bruker du mye øvre deler, tren pust 5 min hver dag,

 

Blodårer og nerver i nakkeområdet som påvirkes negativt når musklene tar over arbeidsoppgaven til diafragma (”magen”).

TOS-scalenes-nerves1

Slik kan du trene:

 images-5

 

 

2. Kjernemuskulatur:

Har fått mye oppmerksomhet i mange år. Men det er litt som TV3s Paradise-deltagere; de blir nødvendigvis ikke mer funksjonelle selv om de får oppmerksomhet. 90% av alle jeg tester har en kjernemuskulatur som ikke fungerer som den skal. Kjernen består av de indre magemusklene, bekkenbunnen, mellomgulvet (pustemuskelen) og de indre ryggmusklene. Disse skaper sammen en ”tank”, som skal beskytte ryggen ved belastning. Fungerer ikke dette avlastningssystemet er det et tidsspørsmål før skaden er et faktum.

Fungerer din mage?

En enkel måte å finne ut om det er top-notch: se på magen din i profil. Stikker den utenfor beltet og er hoven, er det stor sannsynlighet for at kjernen er ustabil og ikke funksjonell. Dette er vanlig i dag grunnet inntak av ikke-mat som skaper betennelse i tarmen, og dermed slår ut nervesystemets kontroll på muskulaturen i kjernen. Indre organ er viktigere for kroppen enn musklene, så dersom det er betennelse i for eksempel tarmen grunnet matvareintoleranser, vil blodsirkulasjonen dirigeres bort fra musklene (i dette tilfellet indre magemuskulatur) for at de hovne organene skal få plass: Resultat: minsket press på irritert vev, men bieffekt at magen stikker ut (i medisinsk terminologi; visceroptose), og en degradering av funksjonen i ”tanken”.

Øvelser?

Kjernen trenes best med en variasjon av bevegelser, øvelsen ”planken” er , slik som ”sit-ups”, begrenset når det gjelder funksjon. Å trene planken hver gang du skal trene magen er som å spise spinat til hvert måltid – det har effekt men det blir fort ubalanse i det store bildet. Dropp planken, beveg deg mer! Huleboer-mannen fikk ikke ”six-pack” av å gjøre 100 sit-ups per dag. Beveg deg smart for å få funksjon – ikke la deg lure av TV-shop eller andre med samme kunnskapsnivå om kroppen.

 

Sugerefleksen og ”spise tær” er aktiviteter som øker barnets kontakt med kjernemuskulaturen (hvorfor gjør de ikke bare planken?!):

images-3images-2

 

3. Knebøy

Å sitte på huk (og å komme seg ned og opp fra stillingen), er en grunnleggende motorisk bevegelse, og også i funksjon – vi måtte ned på huk for å sanke mat, og kvitte oss med den samme. Når vi i dag mister bevegeligheten, fleksibiliteten og styrken til å gjøre knebøy med egen kroppsvekt (og evt. med noe som skal løftes), påvirker dette også tarmsystemet, som får mindre massasje gjennom bevegelse, og dermed øker tarm-uhelsen. Å gjøre et dusintalls knebøy noen ganger per dag trener opp viktige muskler i ben/rumpe, og hjelper også på den delen av magen som stikker henger ut over beltet, da betennelsen i tarmsystemet grunnet stagnasjon avhjelpes med ”massasje” av de indre organene.

bild kopi

 

4. Utfallssteg

Utfall er en annen grunnmotorisk bevegelse, som er nødvendig i hverdagslige situasjoner som å knyte skoene (i telemark-nedslagsposisjon), gå in og ut av en bil osv. Utfall må mestres av det lille barnet når det skal opp fra gulvet for å lære å gå, og gangsyklusen og løpesteget/ sprint er mye drevet av dette mønstret.

Å trene utfall skaper muskelkontroll  i ben og rumpe, i en kropp i bevegelse fremover, altså kontroll på et tyngdepunkt i forflytning.

bild

 

 5. Krabbing

Om vi bruker en ”evolusjons-kikkert” og ser tilbake på vår utvikling fra vi trakk opp fra sjøen, har vi brukt lang tid på alle 4 (se øverste evolusjonsbildet lengst til venstre for eksempel). Vi bruker også en (viktig) del av vår utvikling på alle 4, før vi lærer å gå. Vi gjennomgår en rekke forskjellige stadier for å utvikle vår senso-motorikk (signaler til og fra hjerne og ryggmarg, selve ”hard-disken”). Alle stadier er viktige, og full funksjon i neste stadiet forutsetter at det forrige er integrert. Forskjellige grunner leder til ”bugger i systemet ved installering”, så som emosjonell stress, fallskader, sykdom osv. Kroppen kompenserer disse buggene, men det oppstår funksjonsfeil i programvaren som kan skape problem (eller i beste fall et sub-optimert system) i fremtiden. Hele denne artikkelen handler om hvordan du kan ”rense” systemet, gjennom å gjøre en ”virus-scann”.

Krabbing er et bevegelsesmønster som trener en rekke viktige funksjoner, så som timing mellom skulder/arm/hånd og hofte/lår/fot, koordinering av øye-hånd, kommunikasjonen mellom høyre og venstre side (både hjerne og kropp), ryggradens kurvaturer, indre muskulatur bland annet i ”tanken”/kjernen, rotasjon i sentrale deler (hofte/rygg) med mer.

«80% av de som har ryggproblemer kan ikke krabbe»  -Vladimir Janda (autoritet ortopedisk manuell medisin)

Krabbing er en bra måte å gjenopprette funksjon på, og er spesielt viktig dersom noen har ”hoppet over” krypestadiet som barn, eller dersom det er mentale eller fysiske ”hinder” som kan relateres til ”bugger” i systemet fra denne delen av ”programvareinstalleringen”. Siden ulykker osv. kan påvirke et tidligere optimalt system, og bevegelsesintelligens delvis er ferskvare, kan alle med fordel sjekke og trene de motoriske mønstrene beskrevet i denne artikkelen frekvent.

Hvordan: Kryping/krabbing kan gjerne foregå på mykt underlag, slik at det ikke irriterer knærne (en årsak til at barn ikke kryper nok, kan være harde gulv, en matte i huset som barnet (og du) kan krype på løser dette problemet). Utgangsposisjon: du kan forestille deg en rett linje fra rumpe til nakke, «lang rygg», se rett frem.  Når du beveger deg fremover, ta korte «steg», høyre arm beveger seg med venstre bein og omvendt. Ved å stimulere denne diagonaliteten stimuleres de viktige funksjonene og områdene, slik som høyre og venstre hjernehalvdel og kommunikasjonen med kroppen, rotasjon osv osv. Passgang-krabbing er et tegn på at behovet er prekært.  Kryp langsomt for å få med deg indre muskulatur, og husk pust. «Bakhjulsdrift» er sentralt, og dette oppnår du ved å ha lavt tyngdepunkt med rumpa (se modell, Anne, på bildet nedenfor). Bevegelsen skulder/arm og hofte/ bein skjer simultant (altså, diagonalitet), men initieres av «bakhjulene» – Quattro with a twist :-) Hvor lenge kan/skal man krype? For installering av programmet, en håndfull minutter hver dag, over en periode på noen måneder. For ivaretagelse av installert system; en gang iblant.

 

bild kopi 2bild kopi 3

 

Her er en øvelse som også stimulerer diagonaler i ”pattedyrs-fasen”, diagonal koordinering och stabilitetstrening for armer og bein, rygg og setesmuskler, balanse, og husk; navlen dras in mot ryggen for å stabilisere ”tanken”. Det finnes selvfølgelig mange rørelser du kan gjøre for å stimulere diagonalitet ++, krabbing er èn – «a big bang-exercise»

bild kopi 4bild kopi 5

 

 6. Gange/ løping

Les den tidligere artikkelen fra sysmtemhelse.no om løping her: http://www.systemhelse.no/optimal-loping/

 

 Håper lesingen har utvidet din horisont gjeldende bevegelse, og at du beveger deg mer og bedre fremover.

 

Kurset Flow Motion

Holdes i Oslo 31 august og 1 september, der lærer du (og opplever) mer om holdning, tyngdepunkts-forflytting, core control, løping osv.

osv. Mer info om det får du ved å maile ole@naprapatlandslaget.no

 

Referanser denne artikkelen:

Sjøbakken J/ Fleiner T: Kommunikologi

Wester L-M: Flow Motion

Chek P: Manual Practitioner Level 1

Haslestad O: Systemhelse, en guide til bedre helse

Hartley L; Wisdom of the body moving

 

Ultimo juni, Ole Haslestad, Systemhelse

Ole2

 

 

Beveger du deg rett?

Det går mote i det meste, så også treningsformer. Kroppen derimot, fungerer etter biologiens regler, og bryr seg ikke om hvilke treningsformer som er hotte, eller hvilken ekspert som satt sammen programmet. Trener du rett?!

Cross-fit. Cat-slide. Landeveis-sykling. Jogging. Bedrifts-fotball. Yoga. Klatring. Langrenn. Zumba. Det finnes mange måter å bevege seg på. I tidligere artikler har vi i Systemhelse belyst problemene med for mye trening og for lite trening. Begge er et problem i dag. Vi som et folkeslag begever oss for lite. Hverdagsmosjonen er nesten borte. Alt er automatisert, maskinisert, outscourcet og motorisert. Blandt de som beveger seg er det en gruppe mennesker som faktisk gjør for mye, trener for hardt i forhold til de oppbyggende momentene i livet sitt. Resultatet av det blir en utarming av kroppens ressurser, som kan lede til trøtthet, smerter, fertilitetsproblemet, humørsvigninger og sykdom grunnet suboptimalt immunforsvar – for å nevne noe. Idag skal vi kikke på hvordan vi beveger oss, og hva det gjør med kvaliteten på våre kropper.

Playlist-Run-5x7-85-ppi

Et besøk på Naprapatlandslagets klinikk på Nationaltheatret idag ga mulighet for å møte en gjeng mennesker som ikke blitt bedre av trening. Noen av dem hade også blitt verre. Altså mer slitne, mer vondt, ikke ønsket effekt på vekt, mm. At disse ikke hade et optimalt treningsopplegg var åpenlyst. Ekspertisen og miljonene som lå bak treningsmetodene de frekventerte er ikke å kimse av. Men resultatene er det. Hvordan kan det ha seg?

En jente satt mye stille og jobbet med data. Av ryggekspertene hade hun fått tipset å trene planken, skulderens rotatorer (de som gjør at armen roterer utover og innover) og hun gikk regelmesseig på ryggskole. Ikke en eneste av øvelsene hun gjorde var fornuftige i forhold til hennes problem.

En gutt drev med cross-fit, med påfølgende betennelse i skuldre. No pain no gain-mottoet hade fått han å drive hardere får å få bukt med det. Og gitt han større problem. Biceps også for den delen. Men med smerter og en mindre funkjsonell kropp er dette noen ganger ikke nok trøst, ihvertfall dersom utøveren er over 25. År altså, ikke cm rundt biceps.

Den semi-utbrente kontordama sprang 5 mil i uken, og den utrente 45-åringen hade akkurat fått seg PT etter 20 inaktive år. De hade startet med en sesjon på mølla til kunden spydde. Deretter hade de funnet styrkeøvelser for å få ham i form. Mark-løft, chins og benkpress. Grattis.

Prinsippene for å bevege seg fornuftig er meget enkle. Men som mye annet, styrer markedskrefter og mote ting i en retning som ikke nødvendigvis skaper funksjonelle individer. Når det gjelder å finne ut hvordan det er fornuftig å bevege seg, kan følgende være noe å tenke gjennom;

Gjør det vondt? Da er det feil. Når du trener med smerte lager kroppen en alternativt program som garantert vil skape imbalanser i muskelsystemet. Smerte er et tegn på noe ikke er fungerende. Fortsatt trening forsterker dysfunksjonen. Kroppen din kommer – før eller senere – till å fortelle deg; «told u so!»

Trener du mye av det samme? Kroppen behøver variasjon. All bevegelse er bevegelsesspesifikk (tro det eller ei Einstein), og dersom du har en aktivitet eller to du driver per uke i tillegg til programmet som tar deg fra hjemmet og til jobben, vil du få en kropp som blir spesialisert til dette. Vil du ha en kropp som kan mestre mer enn å sitte på en sykkel og snurre med beina, må du gjøre annet enn å gå på spinning.

Sitter du når du trener? Å svette er bra, økt hjertekaktivitet er positivt. Men motorisk dreper du systemet. Bevegelse og kropp er som installering av ny soft-ware; shit in –> shit out. Når du trener skal du derfor sørge for å ikke sitte på rumpa, men bevege deg på dine bein.

Slengt deg på styrketreningsbølgen? Flott, å løfte tunge ting og sette de ned igjen stimulerer skjelett, muskler, bindevev og  hormoner du antageligvis ikke har lyst å miste etter puberteten. Men, husk, styrke er stabilitet. Er det mobilitet du behøver, er det ikke den beste strategien å bli stivere. Glem altså ikke litt dynamikk og fleksibilitet. Arnold is so 90`ies.

Løping? For all del. Naturligere blir det jo ikke. Pass på at du løper med rett teknikk bare. Hvis ikke kan du forsterke ubalansene dine. I tillegg til at for mye løping ofte er nedbrytende, som diskuttert i tidligere innlegg.

Yoga? Tipp-topp med bevegelighetstrening. Å gjøre øvelser skapt av munker som levde for tusenvs av år siden, vist av en instruktør som er myk, behøver ikke være genialt. Pass på å følge dine egne signaler. Og gjør for alle del noe annet enn bare solhilsen. Livet er mer enn det.

gym-exercise-friend-phone-confession-ecards-someecards

 

Kroppen trenger:

Variasjon (tempo, intensitet, bevegelsesmønster). Hvor mange typer av bevegelsesmønster har du gjort siste året?

Tyngdepunktsforflyttning med understøtte under gravitasjonskraft (les bevege seg i naturen på en naturlig måte, linje-gymnastikk osv.). Det motoriske systemet behøver å integrere kjernemuskulatur sammen med armer og bein. Husk at kjernemuskulatur er sylinderen kalt torsoen (fra bekkenbunnen til mellomgulvet/diafragma). Det er ikke et fancy ord man skal kaste om seg når man utfører planken med svai i ryggen og får det man kaller upper crossed syndrom på køpet (kort spent bryst, gribbenakke).

Belastning i alle plan. Vi er tredimensjonale. De fleste øvelsene utført på helsestudioet er en-dimensjonale.

Pumping av veske. Sirkulasjon er key. Fornuftig bevegelse skaper pumping av blod og lymfe som stimulerer nervesystemet til balanse mellom stress og oppbygging. Du slipper hemorider. Dersom du vil ha dem, fortsett å sitt ned på maskiner og tren.

Belastning. Ta i en gang i blandt. Ikke nødvendig hver gang. Som Hippokrates sa; walking is man´s best medicine

 

Beste testen for å finne ut om man beveger seg rett er å lukke øynene og spørre seg selv; føles kroppen ok?

Med ønske om morsom og givende trening.

Ole Haslestad, 18/3 2013

Hvor er jeg på vei? Hva vil jeg?

Hjernen er meget enkel i sin kompleksitet. Du er alltid på jakt – bevisst eller ubevisst – mot et mål. Den delen av hjernen som driver oss mot våre mål jakter på opplevelser eller tilstander, og kan ikke ”språk”. For å sette smarte mål og oppnå dem, er det en fordel å kunne noe om hvordan du setter mål og hvorfor. ”….Jeg vil IKKE…” er et vanlig svar på spørsmålet om hva folk vil. Dette blir som å sette seg in i taxin og si ..”jeg vil IKKE til Oslo S..” Er dette en smart strategi?

«If you don`t got a goal, any road will get you there»

Til enhver tid har du en eller fler tilstander, som kan defineres som alle fysiologiske realiteter eller opplevelser som du har i din kropp akkurat da. Man kan også kalle det følelse.

Det finnes mange ulike tilstander, f.eks. glede, sinne, entusiasme, frustrasjon, sorg, åpenhet, frykt, metthet, sult, tørste, kvalm osv. Det kan være lett å tenke at noen av disse er mer «positive», man skal huske på at det som er formålstjenlig for en kropp til et tidspunkt kan være annet enn «glede og motivasjon». Vi skal pendle mellom forskjellige tilstander. Biologisk sett strever alle levende organismer mot mat (drives av sult), og bort fra fare (drives av frykt). Vi har alle forskjellige «favorittilstander», noen liker å kose seg i sofaen med et glass vin og kunne ikke tenke seg å gå ut å jogge i regnet, mens en annen gjerne går ut i ruskeværet, og heller hopper i fallskjerm enn å dvale tryggt i sofaen. De to personene kan sies å drives av forskjellige mål og tilstander.

Hvilke mål har du i livet? Hvilke tilstander ønsker du å ha ofte?

Ofte når folk blir spurt om hva de vil, svarer de med hva de ikke vil. Dette gir ikke alltid et bra svar på hva de vill som du kan skjønne… En del av hjernen som er med i matchen når det gjelder målstyring er reptilhjernen eller hjernestammen. det er den eldre delen av hjernen evolusjonsmessig, og sitter rett ovenfor nakken, og styrer våre autonome (automatiske) prosesser som pust, temperaturregulering, sult/metthet osv. Denne delen opererer ikke språk som du leser nå, men leser av kjemiske signaler i form av opplevelser – tilstander. De dypere, ubevisste delene av vårt kommunikasjonssystem er veldig kraftig, omtrent 95 % av vår adferd styres av ikke-bevisst oppmerksomhet. Den ubevisste delen håndterer 1 million ganger mer informasjon til enhver tid enn hva den bevisste delen gjør. Dette gjør at vi kan fungere i hverdagen, med mange automatiserte funksjoner. Menn for eksempel, kan tygge tygggummi og gå samtidig. Andre vanlige svar på «hva vil du» eller «hva er ditt mål» er å beskrive det i tall og ting. DEt er da viktig å huske på; til syvende og sist er det tilstander du jakter på, ikke bedre lønn, en ny bil eller 1 kg mindre rundt livet. Det som kan tenkes styre dette, er ønsket om f.eks frihet (økonomi kan skape frihet til en viss grad), trygghet eller fart og spenning (ny bil kan gi rammer for noe av dette for eksempel), eller letthet og god selvtillitt (å ha en matchvekt man trives med kan skapes dersom man mister det uønskede kiloet eventuelt).

Derfor; bli bevisst på hvilke tilstander du vil oppnå, og sett mål ut i fra dette. Det kan gjerne også være i form av tall og ting, men ikke glem hjernestammen og tilstandene du vil skape!

Hvilke mål har du for i dag? Neste uke? Ditt liv?

Good luck, in health and happiness, Ole Haslestad

Blogging is the new black.
Health is the new bright!

Hurra! ☺ Systemhelse starter blogg, systemhelse.no, for å inspirere og informere. Vi vil hjelpe til med å lage et oversiktlig kart i en helseverden som skaper frustrasjon og apati – og i verste fall dårlige helsevalg!

I det moderne samfunn….Mennesket er i konstant utvikling, og må tilpasse seg miljøet for å ”overleve”. Informasjonssamfunnet har skapt nye rammer som vi høster fine frukter fra. Men det har også gått på bekostning av mange kropper. I dag finnes diagnoser som ”iPhone-tommel” og datanakke. Fra Google og andre kilder ekstraherer vi informasjon for å utvikle oss, og som resultat ikler vi oss ”Masai-sko” og Botox.

Hvor er vi på vei?!

Gjennom vår blogg vil vi skape forståelse og motivasjon slik at flere kan finne sin vei. Vi skal ikke peke med fingeren. Vi skal ikke fordømme. Derimot skal vi, med bakgrunn av det vi kan om mennesket, skrive og video-blogge om temaer som omhandler deler av helse og velværeaspektet.

Etter mange års erfaring som terapeuter og coacher for mennesker med smerter, trøtthet, depresjoner og andre plager, har vi samlet oss kunnskaper om hva som skaper helse. Disse vil vi dele med deg. Vår bakgrunn er fra den manuelle medisinen. Vi jobber med mennesket som en helhet, der summen av helheten er større en delene. Det er bare helheten som fungerer. I dag bedriver vi lobotomi på mange plan når det gjelder helse.

Hva kan jeg lese om her? Bloggen skal ha 4 kategorier; trening, motivasjon, mat og annet (ting som påvirker oss men som nødvendigvis ikke passer i de 3 første kategoriene).

Nysgjerrighet og forståelse er for oss begynnelsen på helse. Våre sannheter forandrer seg over tid, og derfor skal man ikke skrive alt i sten. Dogmer man holder på kan fort bli tunge stener å bære. Systemhelse er en side som ikke påberoper seg ”sannheten”. Vi skal belyse mennesket fra et kjemisk, mekanisk og psykologisk perspektiv. ”Uhelse kan få spillerom når vi ikke lever i samsvar med naturen”. Når vi lever i tråd med vår evolusjon og de kreftene som vi utsettes for, istedenfor å jobbe mot dem – skaper vi rom for helse.

Vi håper du får glede av å lese om de kreftene vi skal belyse i våre innlegg, både med tekst, bilde og video.

”Du har bare en kropp – ta vare på den!” – Lars-Magnus Wester

Lev vel, Ole Haslestad