Superkvinnens kryptonitt nr 1: Selvfølelsen (?)

Skjermbilde 2013-12-02 kl. 11.42.49

Alle kvinner er Superkvinner. Men forskjellige former for negativ påvirkning kan skape stress i systemet, og lede til en selvfølelse man gjerne ikke vil føle på, eller en kropp som «ikke spiller på lag». De tankene vi tenker om oss selv (og andre) har en massiv påvirkning på vår velvære, både fysiskt og mentalt. Denne artikkelen handler om tankens kraft. Hva skiller tanker som styrker fra tanker som virker som kryptonitt? Systemhelse.no deler her noen tanker fra boken You Are a Superwoman (av Ole Haslestad), og noen artikler fra media angående kropp(s-oppfattelse).

7. Super MindI tegneserien, som åpner kapitlet om «Super Mind» – tankens kraft, har Superwoman og hennes venninne June en dialog om hvor viktig det er å sette (riktig) mål, og tenke tanker som er formålstjenelige. Akkurat som aktiviteten på tastaturet bestemmer hva som skjer på dataskjermen, vil den mentale kommandoen (dine tanker) bestemme hva som skjer i ditt liv.

 

Kvinner (og menn) bestemmer i stor grad selv hvordan de har det med seg selv – men det er ikke «bare-bare» å sette opp mål og produsere tanker som støtter deg på veien dit. Mange har deler av seg selv de er misfornøyde med, og trykker på kommandoer med negative fortegn; «jeg er ikke bra nok», «at jeg aldri kan lære meg», skulle ønske jeg ikke var så lang, så kort….»osv. Hva skal til for å tenke tanker som skaper selvfølelse? Hvordan skal vi skape trygghet blandt «dagens unge», som eventuelt opplever mer stress og press enn forrige generasjoner?

 

jenterkvinner

VG fra 12/2: Jenter får ikke være jenter.

 

Her følger 3 artikler som omhandler kvinner og forhold til kropp:

 

Kroppspress en årsak til sykefravær blandt unge kvinner?

 «Flinke tenårings-piker» – misfornøyde med sitt utseende 

 «Mest fornøyde med kroppene sine ved 34»

 

Fra «You Are a Superwoman – defeat your kryptonite and release your inner strength!»:

 

Five Monkeys

In an experiment researchers placed five monkeys in a cage with a banana hung from the ceiling and a ladder placed underneath it. When one of the monkeys moved toward the ladder to climb it and grab the banana, the researchers sprayed all of the monkeys with ice-cold water. When another of the monkeys approached the ladder, they again were punished with a shower. Soon the monkeys learned not to go for the ladder.

The researchers then replaced one of the five monkeys with another unfamiliar with the setting. The researchers simultaneously shut off the water supply to the sprayers. When the new monkey headed for the ladder, the other monkeys stopped him by jumping up and down and beating him. He soon learned that going for the ladder was trouble.

            One by one all the monkeys were replaced until finally the cage held five monkeys that had never experienced the cold water as an effect of going toward the ladder. When the last new monkey entered the cage, he was beaten before even getting to the ladder, though none had experienced the water-punishment. The monkeys were engaging in that behavior because they had learned it from the previous occupants of the cage.

5 Monkeys

Har du noen type adferd som er skapt av tidligere erfaringer, og som med fordel skulle vært utfordret og byttet? Kjenner du igjen mennesket fra eksemplet med apene i buret?

Det ligger absolutt et forbedringspotensiale i den kollektive selvtilliten idag. Når en av 10 knasker antidepressive medisiner og «Mindfullness» må læres på voksenkurs, da er det på tide å installere trygghet og selvfølelse hos dagens kvinner. You Are a Superwomans misjon er å re-sette hard-discen gjennom kunnskap om hvordan bevegelse, ernæring og tanker skaper den individuelle og kollektive realiteten (opplevelsen).

Ole Haslestad, hva mener du skal til for å oppnå Superwoman-følelsen?

Ole: – Opplevelse og adferd styres av hvilke tanker vi velger å tenke. Når vi setter oss gode mål og støtter opp dem med de rette tankene, vil det være enkelt å velge rett adferd. Gjennom å spise fornuftig mat HVER DAG, bevege seg og hvile, vil kroppens fysiologi støtte opp om en balanse som gjør det mulig å oppleve energi og kraft. Motovasjonen og kunnskapen til å navigere i kaoset av helsetips er kondensert i boken. Uttalelser som «hvis jeg prøver å glemme puppene og rumpa, er jeg ganske pen» er bevis på at boken er nødvendig. Du skal være fornøyd med den du er, og dersom du har lyst å gjøre noe med dagens situasjon gjelder det å få tilgang til enkle verktøy istedenfor å grave seg ned i den kollektivt dålige selvfølelsen. Du er en Superkvinne, ta ansvar for deg selv og ta baby-steg mot din drøm!» 

You Are a Superwoman! (du finner oss også på Facebook)

For bestilling av bok:

www.haugenbok.no

eller bestill i din bokhandel.

 

/OH, Human Architecture Publishing

 

 

Overloaded yet?!

Informasjonsmengden som nervesystemet skal håndtere er i dag i overkant i forhold til kapasiteten – om vi skal ta utgangspunkt i påvirkning på helsen.

Her er en liten video som tar for seg hvordan konstant fokus på internet kan skape stress. Enjoy.

For at hjernen og resten av kroppen skal tåle informasjonsmengden vi må bearbeide idag, kan det være en fordel å ta små pauser fra skjermen (øynene får hvile), pauser fra internet/sosiale medier (hjernen får hvile), og å bevege seg litt (stillesittende = stagnasjon. Stgnasjon i kroppen = stagnasjon i toppen).

 

Ha en god dag, Hilsen Systemhelse (og takk til Victor for tips om film :)

 

Stoffskiftet – er du en Fiat eller en Formel-1?

Uten solen, intet liv på jorden, således intet nytt under solen. Men hvordan er det med helseeffekter av lyset, og hva skjer med humøret og energien under den norske vinteren?

De siste dagene har store deler av landet badet i sol og en drakt av kjølig, blå himmel. Men det er jo utendørs. De fleste av oss befinner seg innendørs hele arbeidsdagen, og får ikke oppleve mye av høstsola. Faktum er vel at mange ser mindre og mindre av sola fremover. Vinteren snører snart på seg støvlene, og kommer til å holde oss med selskap et lite halvår.

Tre av mine pasienter idag kommenterte «…jeg skulle ha bodd på et varmere strøk om vinteren…». Alle tre var kvinner, vilket er symtomatisk for kommentaren om varme på vinteren. Varme og sollys er viktige komponenter for vår fysiologi, og vintertiden kan by på depresjoner og minsket energi. Er kvinner bare mer solglade enn menn, eller er det hormonelle forskjeller som påvirker dem til å drømme om syden året rundt? La oss se på hvilke effekter lyset har på oss, og hvorfor noen opplever mørkere tider også mentalt og kroppslig:

Skjoldbruskkjertelen sitter på fremsiden av halsen rett på undersiden av adamseplet. Kjertelen er kroppens hovedregulator av stoffskiftet, og produserer hormonene T3 og T4 -don`t mind the names! Stoffskiftet reguleres av dette viktige organ, man kan tenke det som kroppens fyrkjele, som bestemmer hastigheten på forbrenningen. Skjoldbruskkjertelen skal regulere cellenes energiforsyning, og sørge for at at det blir balanse i fyrkjelen. Når skjoldbruskkjertelen «får ADHD» speeder den opp kroppens forbrenning, og det kalles hyperthyroidisme (økt aktivitet i thyroidea/skjoldbruskkjertelen). Dette kan gi plager som økt svetteprodukjson, irritabilitet og nrevøsitet, vekttap og hjertebank.

Dersom problemet er for lav aktivitet blir symtombildet det stikk motsatte, blandt annet økning av vekt, tretthet og slapphet, depresjon og lav kroppstemperatur. De som plages av lavt stoffskifte opplever ofte muskelsmerter, og får tørrt og pistrete hår, og tørr hud (eller er det bare mangel på dyre og fine ansiktskremer i små krukker?!) Et annet tegn på det som kalles hypothyreose (lavt stoffskifte, «dårlig trøkk i fyrkjelen»), er at øyenbrynene tynnes ut i ytterkantene.

Medisinsk litteratur beregner at ca 2 % av befolkningen har høyt stoffskifte, og 2 ca 2 % har lavt stoffskifte. Kvinner er overrepresentert, og det oppstår gjerne i voksen alder. Det er legen som diagnostiserer disse sykdomene, basert på blandt annet blodprøver som viser hormonelle forstyrrelser. Men om vi dropper ordet sykdom og diagnoser, og lar legen ta seg av det – kan vi oppleve selv, uavhengig om vi skulle ha nivåer av disse hormonene som hade gitt oss en diagnose, at kroppens fyrkjele kjører for hardt eller ikke godt nok? Idag tar vi utgangspunkt i lavt stoffskifte, og faktumet at vinteren er på vei:

«Er det høysessong for influensa og forskjølelse ved overgang til vinteren p.g.a. at det er så mye bakterier og virus ute og flyr? Eller er det nedsatt immunforsvar grunnet mangel på effektivt lys?»

Lys og energifabrikken:

Lyset hjelper cellenes kraftstasjon. mitokondriene, til å produsere energi. Når vi får mindre lyseksponering minsker energiprodusjonen i kraftstasjonene – tenk deg at veden i peisen blir av dårlige kvalitet – ovnen må da kjøres hardere. Dette leder til minsket energiproduksjon. Skjoldbruskkjertelen prøver å holde energiproduksjonen oppe, men vedkvaliteten (minsket lys for mitokondriene) gjør at den blir «sliten», den nedreguleres. Kroppen kompenserer ved å utløse stresshormoner som øker kroppens tilgang på sukker, men kan resultere i at motoren blir nedgradert til en Fiat. For et system med full energikapasitet strever vi etter en formel 1- motor. Denne typen motor krever mye fuel – hvilket vil si at du må (og skal, dersom du vil ha en høy forbrenning) spise ofte (alt er relativt).

Plages du med muskel- og leddsmerter, eller andre plager, som blir verre på vinteren? Da kan minsket lyseksponering og/eller lavt stoffskifte være en faktor. Kroppen kan da ikke holde det hormonelle miljøet i sjakk.

Hva er min temperatur?

Du kan sjekke hvordan stoffskiftet fungerer (en indikasjon) ved å gjøre følgende: Ta temperaturen hver morgen før du står opp, gjerne et par dager. Er temperaturen mindre enn 36,5 grader, kan det tyde på at stoffskiftet ikke opererer optimalt. Mange tenker at normaltemperaturen er 37 grader, og eneste fraviket fra det er ved feber, da temperaturen stiger. Men hva om kroppen produserer for lite varme? Test ut rådene nederst i innlegget og prøv igjen.

Hva kan jeg gjøre for å få igang forbrenningen (slik at jeg får mer energi, mister noen kilo og får bedre hudkvalitet +++)?

    • Sørg for at du holder blodsukkeret i sjakk – spis ofte nok. Det viktige er at kroppens celler skal ha tilgang til brennstoff (karbohydrater), slik at fyrkjelen har noe å jobbe med. Dersom det ikke er nok tilgang på fuel regulerer kroppen ned sin forbrenning (ja akkurat, via skjoldbruskkjertelen) for å forberede deg på sultperioden.
    • Ikke overdriv inntaket av råkost. Rawfoodbevegelsen har blitt populær de seneste årene. Et problem med råe grønnsaker er at vi ikke kan bryte dem ned. Resultatet kan bli en nedregulering av den kjertelen som sitter bak  skjoldet av brusk ved halsen. Kok grønnsakene lenge, så er det mindre belastende for mage og tarmkanalen, og lettere for kroppen å regulere forbrenningen.
    • Spis noen teksjeer kokosfett hver dag. Denne planteoljen kan kjøpes på helsekosten. Bruk gjerne typen som ikke er «extra virgin», mange reagerer på aromastoffene i disse. Kokosfett inneholder mettede fetter (laurinsyre, mellomlange kjeder som er gode for kroppen, og som stimulerer thyroidea positivt).
    • Ikke slit deg ut med for mye kondisjonstrening. Langvarige økter krever en kropp i toppform. Å springe eller sykle langt stresser kroppen på hele turen så lenge du tar deg ut. Det er med andre ord stress over lang tid. Stress regulerer ned skjoldbruskkjertelen for å minske forbrennigen (dersom du er i livsfare, hvorfor skulle kroppen ha høy forbrenning over tid så du bruker opp kroppens (fett-) reserver?). Trening er bare bra dersom du har overskudd!
    • Vær ute i lyset. Vanskeligere fremover vinteren, men dersom du kan få det til; vær ute i helger, i ferier, og ellers når du kan få til en liten tur ut. Kanskje prioritere en sydentur dersom du plages med vinteren?

 

Ha en flott høstdag :-)

P.S. Dette innlegget er ikke ment for at du skal diagnostisere deg selv med noe som helst. Dersom du er usikker på noe ved din helse, oppsøk kyndig hjelp. Jeg er ikke lege, jeg gir bare helsetips. Og de fungerer!

Bilde: Utsikt mot Citadelløya, Stavern

10/10 2012, Ole Haslestad

Stressmestring 2012

Her er en bra artikkel om stress og mestring av dette fra e24.

Stress er kroppens svar på et økt krav om prestasjon. Det er totaltbelastningen som teller, og både mat, mental og emosjonell stress og fysisk stress påvirker status. Artikkelen tar, som artikler om stress, bare for seg det mentale. Morsom tankegymnastikk; les de kloke tipsene forskerne og professorene presenterer på slutten av artikkelen. Hvor mange av dem hade du og din bestemor klart å gulpe opp over en kopp te? :-)

 

Rock n roll, Ole Haslestad