Beveger du deg rett?

Det går mote i det meste, så også treningsformer. Kroppen derimot, fungerer etter biologiens regler, og bryr seg ikke om hvilke treningsformer som er hotte, eller hvilken ekspert som satt sammen programmet. Trener du rett?!

Cross-fit. Cat-slide. Landeveis-sykling. Jogging. Bedrifts-fotball. Yoga. Klatring. Langrenn. Zumba. Det finnes mange måter å bevege seg på. I tidligere artikler har vi i Systemhelse belyst problemene med for mye trening og for lite trening. Begge er et problem i dag. Vi som et folkeslag begever oss for lite. Hverdagsmosjonen er nesten borte. Alt er automatisert, maskinisert, outscourcet og motorisert. Blandt de som beveger seg er det en gruppe mennesker som faktisk gjør for mye, trener for hardt i forhold til de oppbyggende momentene i livet sitt. Resultatet av det blir en utarming av kroppens ressurser, som kan lede til trøtthet, smerter, fertilitetsproblemet, humørsvigninger og sykdom grunnet suboptimalt immunforsvar – for å nevne noe. Idag skal vi kikke på hvordan vi beveger oss, og hva det gjør med kvaliteten på våre kropper.

Playlist-Run-5x7-85-ppi

Et besøk på Naprapatlandslagets klinikk på Nationaltheatret idag ga mulighet for å møte en gjeng mennesker som ikke blitt bedre av trening. Noen av dem hade også blitt verre. Altså mer slitne, mer vondt, ikke ønsket effekt på vekt, mm. At disse ikke hade et optimalt treningsopplegg var åpenlyst. Ekspertisen og miljonene som lå bak treningsmetodene de frekventerte er ikke å kimse av. Men resultatene er det. Hvordan kan det ha seg?

En jente satt mye stille og jobbet med data. Av ryggekspertene hade hun fått tipset å trene planken, skulderens rotatorer (de som gjør at armen roterer utover og innover) og hun gikk regelmesseig på ryggskole. Ikke en eneste av øvelsene hun gjorde var fornuftige i forhold til hennes problem.

En gutt drev med cross-fit, med påfølgende betennelse i skuldre. No pain no gain-mottoet hade fått han å drive hardere får å få bukt med det. Og gitt han større problem. Biceps også for den delen. Men med smerter og en mindre funkjsonell kropp er dette noen ganger ikke nok trøst, ihvertfall dersom utøveren er over 25. År altså, ikke cm rundt biceps.

Den semi-utbrente kontordama sprang 5 mil i uken, og den utrente 45-åringen hade akkurat fått seg PT etter 20 inaktive år. De hade startet med en sesjon på mølla til kunden spydde. Deretter hade de funnet styrkeøvelser for å få ham i form. Mark-løft, chins og benkpress. Grattis.

Prinsippene for å bevege seg fornuftig er meget enkle. Men som mye annet, styrer markedskrefter og mote ting i en retning som ikke nødvendigvis skaper funksjonelle individer. Når det gjelder å finne ut hvordan det er fornuftig å bevege seg, kan følgende være noe å tenke gjennom;

Gjør det vondt? Da er det feil. Når du trener med smerte lager kroppen en alternativt program som garantert vil skape imbalanser i muskelsystemet. Smerte er et tegn på noe ikke er fungerende. Fortsatt trening forsterker dysfunksjonen. Kroppen din kommer – før eller senere – till å fortelle deg; «told u so!»

Trener du mye av det samme? Kroppen behøver variasjon. All bevegelse er bevegelsesspesifikk (tro det eller ei Einstein), og dersom du har en aktivitet eller to du driver per uke i tillegg til programmet som tar deg fra hjemmet og til jobben, vil du få en kropp som blir spesialisert til dette. Vil du ha en kropp som kan mestre mer enn å sitte på en sykkel og snurre med beina, må du gjøre annet enn å gå på spinning.

Sitter du når du trener? Å svette er bra, økt hjertekaktivitet er positivt. Men motorisk dreper du systemet. Bevegelse og kropp er som installering av ny soft-ware; shit in –> shit out. Når du trener skal du derfor sørge for å ikke sitte på rumpa, men bevege deg på dine bein.

Slengt deg på styrketreningsbølgen? Flott, å løfte tunge ting og sette de ned igjen stimulerer skjelett, muskler, bindevev og  hormoner du antageligvis ikke har lyst å miste etter puberteten. Men, husk, styrke er stabilitet. Er det mobilitet du behøver, er det ikke den beste strategien å bli stivere. Glem altså ikke litt dynamikk og fleksibilitet. Arnold is so 90`ies.

Løping? For all del. Naturligere blir det jo ikke. Pass på at du løper med rett teknikk bare. Hvis ikke kan du forsterke ubalansene dine. I tillegg til at for mye løping ofte er nedbrytende, som diskuttert i tidligere innlegg.

Yoga? Tipp-topp med bevegelighetstrening. Å gjøre øvelser skapt av munker som levde for tusenvs av år siden, vist av en instruktør som er myk, behøver ikke være genialt. Pass på å følge dine egne signaler. Og gjør for alle del noe annet enn bare solhilsen. Livet er mer enn det.

gym-exercise-friend-phone-confession-ecards-someecards

 

Kroppen trenger:

Variasjon (tempo, intensitet, bevegelsesmønster). Hvor mange typer av bevegelsesmønster har du gjort siste året?

Tyngdepunktsforflyttning med understøtte under gravitasjonskraft (les bevege seg i naturen på en naturlig måte, linje-gymnastikk osv.). Det motoriske systemet behøver å integrere kjernemuskulatur sammen med armer og bein. Husk at kjernemuskulatur er sylinderen kalt torsoen (fra bekkenbunnen til mellomgulvet/diafragma). Det er ikke et fancy ord man skal kaste om seg når man utfører planken med svai i ryggen og får det man kaller upper crossed syndrom på køpet (kort spent bryst, gribbenakke).

Belastning i alle plan. Vi er tredimensjonale. De fleste øvelsene utført på helsestudioet er en-dimensjonale.

Pumping av veske. Sirkulasjon er key. Fornuftig bevegelse skaper pumping av blod og lymfe som stimulerer nervesystemet til balanse mellom stress og oppbygging. Du slipper hemorider. Dersom du vil ha dem, fortsett å sitt ned på maskiner og tren.

Belastning. Ta i en gang i blandt. Ikke nødvendig hver gang. Som Hippokrates sa; walking is man´s best medicine

 

Beste testen for å finne ut om man beveger seg rett er å lukke øynene og spørre seg selv; føles kroppen ok?

Med ønske om morsom og givende trening.

Ole Haslestad, 18/3 2013

Tankens kraft, narremedisin og (alternativ) medisin

Det har akkurat gått en programserie på NRK som heter «Folkeopplysningen», der teamet har tatt for seg forskjellige typer av «alternativ behandling». Det som utfallet ble av disse programmene, kan vel sies å være en slakt av den alternative bransjen – eller selve NRK-teamet? Man kan bare gjette på om «utdriting» var målet til programlederen og fysikern som frontet programmet, eller om dette bare ble konklusjonen etter «studiet» av metodene de undersøkte.

Placebo: Det var mye snakk om narremedisin eller placebo, faktumet at det at vi tror fungerer ofte gjør at det fungerer. Når man forsker om forskjellige tiltak fungerer eller ikke tester man det oftest med en kontrollgruppe som får en narremedisin, en sukkerpille, som ikke har effekt.. Man sammenligner så effekten i de to gruppene, og dersom placebogruppen fikk like bra resultat som gruppen som fikk «rett medisin», så konkluderer man med at medisinen ikke fungerer, men at alle resultatene fra dem er «tankens kraft».

Det er selvfølgelig viktig å forske på hva som fungerer bedre (eller skaper mindre effekt, eller i verste fall skade) enn tankens kraft. Konklusjonen som de serverer i «Folkeopplysningen» er at all alternativ medisin er ren placebo (de tar in en psykolog som prater om illusoriske korrelasjoner…fine ord og uttrykk er populære i den akademiserte verden). Programmet får absolutt frem at det er en del av bransjen som ikke leverer vitenskapelig bevist eller fungerende resultater. Det er bra å stimulere til kritisk tenkning, og såledeshar programmet en funksjon og noen viktige aspekter ved seg. Dessverre snubler de i sine egne ben når de selv bedriver «cherry picking» og vinkler metodikk og konklusjoner til sin forutinntatthet (?). Prosjektsjefen fra NRK tar derfor feil i at seerne sitter igjen med et mer komplett bilde etter å ha sett programserien – tror jeg.

My take: Placebo er en viktig del av all (-t liv) behandling  Konvensjonell medisin (skolemedisin) og alternativ medisin har begge en plass i balletten. Men de skal ikke alltid være med i same akt. Alle skal ikke ansette en fjernhealer. Ikke alle skal svelge all medisin de får fra legen heller. Det er på tide å påberope oss retten til bondevett, logisk tenkning, takhøyde og eget initiativ. Nå til noen som har fjernet skyggelappene i forhold til sitt eget fagfelt. Kanskje NRK kunne ansette disse i neste runde av «Folkeopplysningen»?

Her er en artikkel fra Aftenposten som er skrevet av en lege som er litt halvskeptisk til fremgangsmåten og tilnærmingen som «Folkeopplysningen» på NRK har til «den alteritive medisinen»

Denne vidoen fra TedMed viser en lege som prater om legemiddelindustrien, forskning, og hvordan vi ikke alltid kan stole på forskning (eller noen :-) 

En kort video av Bruce Lipton, forsker cellebiologi, anbefalt lesing; The Biology Of Belief. 

 

«Whether you think you can or can`t – you´re right» – Henry Ford

So long, Ole Bramserud

 

Lavkarbo?

Er løsningen lavkarbo, eller er det skadelig?

Les mer i denne artikkelen i Dagbladet

 

 

Hel se, Ole Haslestad

——————————————