Ryggsmerter?

De fleste opplever i løpet av livet ryggsmerter. Noen plages ofte, eller over lengre perioder. Disse smertene kan oppleves som alt fra ”litt plagsomme” til invalidiserende. Som naprapater treffer vi mennesker hver dag som er mer eller mindre plaget med ryggsmerter. Hva er årsakene til disse smertene? Hva er det som gjør vondt? Og hvordan blir man bedre? Her er naprapatens tanker om dette.

 

Hva kan være årsak til ryggsmerter?

Svaret er: multi-faktorielt. Det finnes ikke en årsak til at ryggen streiker. Noen får vondt etter tunge løft. Andre ”sover det på seg”, eller får det ”plutselig, uten å ha gjort noe”. Felles for alle som får ryggsmerter, er at det er en eller flere strukturer i ryggen (eller andre strukturer) som ikke fungerer optimalt. Indre organer kan i noen tilfeller skape ryggsmerter, akkurat som hjertet kan gi smerte ut i armen. Dersom det oppstår betennelse i for eksempel nyrer eller urinveier, kan det gi smerter nederst i ryggen. Menstruasjons-smerter kan også gi ryggsmerter. I disse tilfellene er det betennelse eller irritasjon som gir smertene. Sykdom i indre organer kan selvfølgelig også påvirke nervesystemet og gi symptomer i ryggen.

 

Det VANLIGE, er selvsagt ikke sykdom i indre organer som årsak, men en overbelastning som fører til en mekanikk som ikke er hensiktsmessig, og dermed skaper en irritasjon av strukturene i ryggen. Igjen, det kan være flere grunner til at ryggraden ikke beveger seg optimalt. Felles for å stresse, å falle på glatt-isen, mye stillesittende samt monoton trening, er at det kan skape spenninger og låsninger i ryggens ”drivverk”. Når den naturlige mekanikken ikke fungerer som den skal, vil forandringene i bevegelsesmønster (og pustemønster) føre til at noen strukturer blir overbelastede. Smertereseptorer gir da ifra seg signaler – du får vondt. Ofte har ubalansene vart en stund, det tar lang tid fra optimal funksjon til du opplever smerte i ryggen.

 

trauma-and-nerve-damage-350          images-4             stress3

 

Hva er det som gjør vondt (hvilke strukturer)?

Muskler, leddbånd, bindevev (”muskelstrømper” som omgir musklene, underhud osv.), leddkapsler, mellomvirvelskiver…

Kroppen er mer sammensatt enn at det er én struktur som er påvirket uten belastning fra de andre. Naprapaten behandler ”muskel og ledd”, med dette menes normalforstyrrelser i bevegelsesapparatet. Naprapatens fokus er å finne ut hvilke strukturer som er belastede, hva som er årsaken, og å få normalisert funksjonen i de områdene og strukturene som er skaper feilbelastningen. All behandling fungerer gjennom påvirkning av nervesystemet, uansett om angrepspunkt er muskler eller ledd, og om filosofi er nåler, justeringer, massasje, stretching osv.

 

Muskler som ofte er med på å skape funksjonsforstyrrelser er setemusklene (”rumpen”) og hofteledds-bøyere (”dype indrefileter” som ligger på fremsiden av ryggraden, dypt inne i magen). Legg merke til; selv om smertene sitter ”bak i ryggen”, kan de være årsaket av en spent hofteledds-bøyer ”i magen”, som låser opp ryggen slik at BELASTNINGEN oppstår på smertereseptorer i ryggen. Dersom du tråkker på kattens hale, er det munnen som skriker…

Hele ryggraden beveger seg som en enhet, og de forskjellige delene påvirker hverandre. En smertende korsrygg er ofte påvirket av en stiv brystrygg eller nakke. Smerten oppstår gjerne i en kompensasjon. Katten og halen igjen… Manuellterapeuter, naprapater, kiropraktorer og flere andre deler denne tanken om at ryggen er en enhet (flere undersøkelser viser kompleksiteten i ryggradens mekanikk).

 

 

Diana-Eastman-Dissection-Anatomy-Womans-Back                Anatomy,-lateral-view-small

 

Hvordan blir jeg bedre/ smertefri?

A)   Akutt

Vår erfaring (og forskningen) tilsier at man skal være i bevegelse. Bevegelse skaper….bevegelse. NB! Noen ganger, for eksempel dersom ”årsaken” til en korsryggssmerte er en stiv nakke og brystrygg, kan bevegelse øke ryggsmertene. Dersom det er kompensasjonen som blir belastet uten at årsaken får beveget seg (er for låst), kan det altså blir vondere når du ”er flink”. Dette er en av grunnene til at det kan være hensiktsmessig med behandling fra kyndig terapeut, som kan få gjort noe med de primære spenningene.

 

B)   Når plagene er mer av kronisk art, eller ikke er direkte akutte

Samme gjelder her; mer bevegelse for å skape blodsirkulasjon og kvalitet i muskel- og leddsystemet.

Det er mulig å bevege seg mye uten å bli kvitt plagene. Dette er en indikasjon på at systemet ikke optimaliseres tross bevegelsene. Dersom menstruasjonskramper er årsaken er det ikke sikkert plagene blir bedre av å jogge… Dersom en stiv nakke er årsaken er det ikke sikkert det blir bedre av å trene benkpress!

Samme gjelder med behandling her – mange ganger kan det være lurt å få hjelp med å løsne opp stive områder med hjelp av kyndig hjelp. Det ligger i menneskets natur å ”klare alt selv”, men det er ikke alltid dette er mulig. De fleste av oss går rundt med forbedringspotensial når det gjelder hvordan kroppen fungerer.

 

 

Kort oppsummert

Ryggsmerter er som regel ufarlig, men kan likevel gi store plager. Smerte er et signal fra kroppen om at noe ikke er optimalt, og forandring kreves!

For en frisk rygg anbefales bevegelse, samt å oppsøke en kompetent terapeut for å få hjelp til å tyde og forbedre ”bruksanvisningen” dersom det ikke går over av seg selv.

Tone undersökelse  Tone undersökelse 2  Tone stretch

Tone Berberg på Naprapatlandslaget undersøker bevegelighet i ryggen, og funksjon i bekken og rygg. Hun viser her også en effektiv måte å forebygge og behandle korsryggssmerter på: Stretch av hofteleddsbøyeren (m.iliopsoas), en kraftig muskel på fremsiden av ryggraden, som skaper problemer i ryggens mekanikk dersom den er spent. Å strekke den 30-60 sekunder (ofte på hver side) er effektivt og sikkert i de fleste tilfeller.

P.S. Denne artikkelen er skrevet for å ekspandere den generelle forståelsen for ryggrelaterte plager. Tankene er samlet fra vår kliniske hverdag i Naprapatlandslaget, presentert for legmann/ -kvinne.

 

 

Ole Haslestad, leg. Naprapat

images-3

 

 

Snømåke?

Den første snøen har falt. Snømåkene skal frem, og en del kommer til å måke på seg et hekseskudd, andre en nakke-kink. Noen uheldige kommer til å måke på seg prolaps. Her er Naprapatlandslagets tips for en sikker snømåking.

1. Hvorfor problem ved snømåking?

Å måke snø er brødsmuler – for den trente kroppen. Problemet er at de færreste har grunnlag for å skyfle unna kilovis med frosset vann. For lite bevegelse over tid, og plutselig skal det presteres, og det med et tyngdepunkt flere meter fra ryggraden, med komponenter som fremover bøying og rotasjon – IKKE fordelaktig for kontorkroppen. Men nå er det altså for sent å trene opp kroppen, hva kan vi gjøre med det vi har? :)

2. Hvordan måke safe?

Det enkle er ofte det beste. Hvordan løser man at kravet på kroppen er for stort: Minske kravet, altså mindre snø per løft.

Ryggen er svak i posisjonen fremoverlent kombinert med rotasjon. Løsning: Bøy bena mer enn ryggen.

Kroppen er kald og behøver oppvarming: Varm opp! Litt god gammeldags linjegymnastikk i stua eller ved siden av bilden før du drar i gang gjør susen.

Einstein sa mye klokt. Han sa sikkert også; Ta snøen før den blir våt!

 

Her er et bilde fra våre kjære kiropraktorkolleger som er bra:

Unknown-4

 

Dersom ulykken skulle være ute og du får vondt:

1472008_706156332728033_29548861_n

 

Ha en fin dag i snøen

 

/Ole Haslestad