Superkvinnens kryptonitt nr 1: Selvfølelsen (?)

Skjermbilde 2013-12-02 kl. 11.42.49

Alle kvinner er Superkvinner. Men forskjellige former for negativ påvirkning kan skape stress i systemet, og lede til en selvfølelse man gjerne ikke vil føle på, eller en kropp som «ikke spiller på lag». De tankene vi tenker om oss selv (og andre) har en massiv påvirkning på vår velvære, både fysiskt og mentalt. Denne artikkelen handler om tankens kraft. Hva skiller tanker som styrker fra tanker som virker som kryptonitt? Systemhelse.no deler her noen tanker fra boken You Are a Superwoman (av Ole Haslestad), og noen artikler fra media angående kropp(s-oppfattelse).

7. Super MindI tegneserien, som åpner kapitlet om «Super Mind» – tankens kraft, har Superwoman og hennes venninne June en dialog om hvor viktig det er å sette (riktig) mål, og tenke tanker som er formålstjenelige. Akkurat som aktiviteten på tastaturet bestemmer hva som skjer på dataskjermen, vil den mentale kommandoen (dine tanker) bestemme hva som skjer i ditt liv.

 

Kvinner (og menn) bestemmer i stor grad selv hvordan de har det med seg selv – men det er ikke «bare-bare» å sette opp mål og produsere tanker som støtter deg på veien dit. Mange har deler av seg selv de er misfornøyde med, og trykker på kommandoer med negative fortegn; «jeg er ikke bra nok», «at jeg aldri kan lære meg», skulle ønske jeg ikke var så lang, så kort….»osv. Hva skal til for å tenke tanker som skaper selvfølelse? Hvordan skal vi skape trygghet blandt «dagens unge», som eventuelt opplever mer stress og press enn forrige generasjoner?

 

jenterkvinner

VG fra 12/2: Jenter får ikke være jenter.

 

Her følger 3 artikler som omhandler kvinner og forhold til kropp:

 

Kroppspress en årsak til sykefravær blandt unge kvinner?

 «Flinke tenårings-piker» – misfornøyde med sitt utseende 

 «Mest fornøyde med kroppene sine ved 34»

 

Fra «You Are a Superwoman – defeat your kryptonite and release your inner strength!»:

 

Five Monkeys

In an experiment researchers placed five monkeys in a cage with a banana hung from the ceiling and a ladder placed underneath it. When one of the monkeys moved toward the ladder to climb it and grab the banana, the researchers sprayed all of the monkeys with ice-cold water. When another of the monkeys approached the ladder, they again were punished with a shower. Soon the monkeys learned not to go for the ladder.

The researchers then replaced one of the five monkeys with another unfamiliar with the setting. The researchers simultaneously shut off the water supply to the sprayers. When the new monkey headed for the ladder, the other monkeys stopped him by jumping up and down and beating him. He soon learned that going for the ladder was trouble.

            One by one all the monkeys were replaced until finally the cage held five monkeys that had never experienced the cold water as an effect of going toward the ladder. When the last new monkey entered the cage, he was beaten before even getting to the ladder, though none had experienced the water-punishment. The monkeys were engaging in that behavior because they had learned it from the previous occupants of the cage.

5 Monkeys

Har du noen type adferd som er skapt av tidligere erfaringer, og som med fordel skulle vært utfordret og byttet? Kjenner du igjen mennesket fra eksemplet med apene i buret?

Det ligger absolutt et forbedringspotensiale i den kollektive selvtilliten idag. Når en av 10 knasker antidepressive medisiner og «Mindfullness» må læres på voksenkurs, da er det på tide å installere trygghet og selvfølelse hos dagens kvinner. You Are a Superwomans misjon er å re-sette hard-discen gjennom kunnskap om hvordan bevegelse, ernæring og tanker skaper den individuelle og kollektive realiteten (opplevelsen).

Ole Haslestad, hva mener du skal til for å oppnå Superwoman-følelsen?

Ole: – Opplevelse og adferd styres av hvilke tanker vi velger å tenke. Når vi setter oss gode mål og støtter opp dem med de rette tankene, vil det være enkelt å velge rett adferd. Gjennom å spise fornuftig mat HVER DAG, bevege seg og hvile, vil kroppens fysiologi støtte opp om en balanse som gjør det mulig å oppleve energi og kraft. Motovasjonen og kunnskapen til å navigere i kaoset av helsetips er kondensert i boken. Uttalelser som «hvis jeg prøver å glemme puppene og rumpa, er jeg ganske pen» er bevis på at boken er nødvendig. Du skal være fornøyd med den du er, og dersom du har lyst å gjøre noe med dagens situasjon gjelder det å få tilgang til enkle verktøy istedenfor å grave seg ned i den kollektivt dålige selvfølelsen. Du er en Superkvinne, ta ansvar for deg selv og ta baby-steg mot din drøm!» 

You Are a Superwoman! (du finner oss også på Facebook)

For bestilling av bok:

www.haugenbok.no

eller bestill i din bokhandel.

 

/OH, Human Architecture Publishing

 

 

Hjelp – hva skal jeg spise?!

Denne uken skal vi holde kurs i ernæring for en organisasjon. Å holde forelesninger og kurser om mat kan være utfordrende pedagogisk, da mat er mye koblet til følelser, identitet, oppvekst og vaner. Vår oppgave er ofte å bidra til forståelse og inspirasjon, snarere enn å bedrive kjemileksjoner. Det som trengs idag er ikke en ny idé, en ny diett, eller fler tanker om «hva som er bra eller dårlig». Vi trenger å forstå mat, og å kunne tolke signalene kroppen gir etter et måltid. Det er dessverre alt for mange som har blitt påvirket av forskjellige markedskrefter og akademias intellektualisering av ernæring, fremfor å gjøre det som er naturlig nedarvet i våre gener – å prioritere og å finne ordentlig mat.

Fra klasserommet:  

Læreren: «Per, det sitter 10 fugler på et hustak, Ola skyter ned to av dem – hvor mange sitter det igjen?»

Per: «Ingen»

Læreren: «Men Per, dette er jo enkelt, 10 minus 2 blir 8!»

Per: «Men frøken, tror du ikke de 8 andre fuglene blir redde og flyr i det skuddene går av?»

 

På mange måter fungerer opplæringen om mat i dag på molekynivå, blant annet med telling av kalorier i form av pluss og minus-regnestykker. Har vår kompetanse om mat steget i takt med hvor mye forskning vi har gjort på området? Kanskje ikke. Vi vet eventuelt så mye idag (har mange valgte sannheter) at vi har sluttet å bruke vårt sanseapparat i tolkningen av hva som er bra for oss og ikke. De som er «flinkest i klassen» spiser salat, light-brus og  topper det hele med en «nutrition-bar». Det er jo ikke alltid den beste strategien for et godt kosthold. De siste tiårene har tilnærmingen til å lære om kosthold vært drevet av konsepter og markedskrefter, mer enn i tråd med hvordan vi fungerer som biologiske varelser. Vi lærer oss ikke best å sykle gjennom å utdanne oss til ingeniører. Heller ikke ved at noen står og forteller oss hvordan vi skal gjøre det. Vi må hoppe opp på sykkelen å trene. På samme måte må vi slutte å tro at veien til matpeiling går gjennom univeristetene (bare). Vi må slutte å tro på det «ekspertene» forteller oss (istedenfor å oppleve med egen kropp og lære å tolke signalene vi får fra maten vi spiser). Vi må begynne å sykle (altså, oppleve mer enn å teoritisere).

Dersom vi oppnår målet med ukens kurs, skal deltagerene sitte igjen med inspirasjon og forståelse til å gjøre fornuftige, egne valg, som fremmer deres helse. Om de har fått fler tanker og modeller i hodet som de skal ta stilling til, uten att de klarer å gjøre bedre valg for hva de spiser, så har vi feilet.

Her prater forskeren Haribert Watzke om «hjernen i magen»

Se film fra Ted Talks der Jamie Oliver prater om mat og fremtiden

Dersom vi blir det vi spiser, vil maten vi velger bestemme kroppsform, vår sinnstilstand, vår evne til å konsentrere oss, kvaliteten på vårt immunforsvar osv?

 

Ønsker en flott uke med gastronomiske opplevelser :-)

Ole Haslestad, 15 okt 2012

 

 

Energi!

Læren om Vitalitet handler om hva som skaper det som i den alternative medisinen kalles «balanse». På cellenivå jobbes det for å skape homeostase, som er et annet ord for likevekt. Kroppen har mange systemer for å skape best mulig likevekt til enhver tid. Dette er en del av vår overlevelsesmekanisme. Men hva gir egentlig energi?

Ulike mennesker får energi av forskjellige ting. Noen synes det gir energi å være sosiale, andre mener det tapper dem for krefter. Siden det er vår opplevelse av omgivelsene som skaper våre kroppsreaksjoner, vil våre gamle erfaringer være med på å bestemme hva som gir glede og energi. Våre universale biologiske lover dikterer imidlertid noen enkle retningslinjer som gjelder oss alle. Vi behøver;

  • Søvn: «8 timer» er en etablert sannhet om en passende og tilstrekkelig mengde søvn per døgn. Når på døgnet vi sover innvirker også på vår fysiologi. Vi er ikke nattedyr, og kan ikke se effektivt i mørket. Vi er designet for å sove og hvile når det er mørkt ute. Våre hormoner følger på denne måten syklusen av lys og mørke, og når vi forskyver den naturlige søvnrytmen og legger oss i de sene nattetimene, skapes en hormonell stress som kan lignes den vi får ved jet-lag. Når man flyr til andre tidssoner pleier man å si at det tar en dag å kompensere for hver times tidsforskjell. Dette for at den forstyrrende rytmen skaper urytme i det hormonelle miljøet. Hvordan er det da når man treffer puta kl 03.40 en søndags morgen etter en tur forbi kebab-sjappa på vei hjem? Er det rart att mange som har bikket 25 år ikke føler seg «ovenpå» før onsdagen? :)
  • Mat: Vi behøver næring for at cellene i kroppen skal fornye seg og gjøre jobben sin. Vi behøver proteiner for å bygge struktur, fett for nervesystemet og hormonsystemet, og karbohydrater for energi. Vi trenger vitaminer(nei, ikke de hoppende vitaminbjørnene!), mineraler og sporstoffer. Når kvaliteten og kvantiteten på det vi spiser ikke er tilfredsstillende, skapes energikaos. En etablert sannhet om mat er «5 om dagen» og «å spise hver tredje time for stabilt blodsukker». Det høres vel statisk og ufleksibelt ut, men kan tjene som en basis for dette innlegget, vi kommer tilbake med mer tanker om dette senere.

Noe mat tar energi gjennom at kroppen må bruke mer energi på å bryte det ned enn det gir til å øke din energi. En matgruppe som skaper plager for mange er korn, fra brød, pasta og frokostblandninger. Du kan lese mer om det i bloggen til Pål Jabekk:

Bildet ovenfor er på boken Vitalogy, som jeg fant i bokhyllen til en kollega forleden. Designet og navnet preger også det tredje albumet til Pearl Jam, her er en låt fra dette albumet

:-)

So long folks

Ole Haslestad

Tips for surfe-helse

Fluid.no gir bondeklokskap for helse og prestanda på brett