Mot-I-(nno)vasjon

Du har hatt en lang sommer, fylt med sol, bad og ferie. Noe godt i glasset og grilling av ypperste klasse. YOLO har aldri blitt uttalt mer frekvent. For en skandinav er sommeren årets høydepunkt, den eneste gangen i året ferien på alvor kan kombineres med nærvær av venner og familie, men fravær av dun. Straks finner du deg selv tilbake på jobb, med gamle rutiner, på godt og vondt. Nå er spørsmålet: hvilke er på godt, og hvilke er på vondt? Får du til å skape forandring der du ønsker? Systemhelse marinerer litt på fenomenet drivkraft, såkalt «motivasjon». 

Når du tar av deg solhatten, og trer på deg de gamle rutinene, kan det hende at du roper «hurra». Det kan også tenkes at du sukker og ønsker sommeren skulle vart litt lenger. Faktum er uansett at sommeren er på hell, og du skal in i de gamle rutinene igjen. Dette skiftet kan være like markant som etter nyttårshelgen, så hvorfor ikke sette fortiden i perspektiv, og finne ut om det er noe du vil forandre eller få til i fremtiden? Det vil kreve motivasjon, men også noe mer. Let`s go;

Du har sikkert hørt uttrykket indre og ytre motivasjon. For å gjøre det enkelt, all motivasjon kommer til syvende og sist innenfra. Selv om   ytre faktorer påvirker, er «mot-I-vasjon» alltid noe som er innom individet. Så isteden for at vi deler opp motivasjon som en kake i noen stykker, la oss stille spørsmålet;

1. «Hva vil du?». «Hva ønsker du oppnå?» «Hva er din drøm?». For å skape momentum for forandring behøver du et mål. Alle har mål, særlig ubevisst beveger vi oss konstant mot og fra situasjoner, aktiviteter og mennesker. Å «klare seg gjennom dagen», er også et mål. De som er flinke til å definere sine mål, øker sin treffsikkerhet for å lykkes. For hvordan skal du få til noe du ikke helt vet hva er? Så hva er ditt mål for sen-sommeren og høsten? Hva er viktig for deg? Hva skal du skape?

2. Dersom du vil få ønsket ditt oppfylt, holder det ikke med å drømme, å sette et mål, men du må sette opp noen steg som tar deg dit! Dersom du vet hva som kreves for å nå målet, er det gjennomføringsevne, disiplin, som vil avgjøre ferden mot målet. Uten gjennomføringsevne, ingen målgang. Uten mål, vanskelig å iverksette hensiktsmessige tiltak.

3. Målet er nå satt, og du har en plan som vil lede deg mot målet. Det vil kreve disiplin. Dette igjen, krever at du har et «mind-set» som støtter deg. Siden vi til stor del styres av det ubevisste – det vi nødvendigvis ikke vet noe om – kan din reise mot målet lett stoppe opp grunnet ubevisste tanker som ikke støtter ditt mål. Klarer du aldri å fullføre din plan for å oppnå det du ønsker? Da er det på tide å finne ut om 1) målet er aktuelt, og om det er det, 2) hvorfor klarer jeg ikke gjennomføre planen? hva kan være tanker om meg selv og omverdenen som hindrer meg i å gjennomføre? Lag så en liste på noen sannheter du velger selv som støtter deg på veien.

Eksempel: «Jeg ønsker å trene 3 ganger i uken, fast, hele året».

1. Hva er målet med det, hva vil det gjøre med deg?

2. «Hva må jeg gjøre for å få det til?» (ja, faktisk trene 3 ganger i uken, men også kanskje ordne barne-pass, planere og effektivisere mat-rutiner så jeg får tid, osv).

3. «Støttende tanker» (jeg fortjener det, det gjør meg godt, «»treningen er slitsom» er bare en utfordring til meg selv når jeg tenker på å droppe treningen – jeg spiser den late delen av meg selv til frokost!» eller lignende.

 

Lykke til :)

P.S. Det er ikke min feil om du lykkes eller mislykkes – til syvende og sist, kommer det fra deg mot-I(nnenfra)vasjon!

//yOLe

Å lykkes med å få til forandring

Nyttår er en tid da mange velger å gjøre en eller flere forandringer. Det nye året blir et symbol for blanke ark, ofte er det arket for helse og vektnedgang som skal fargelegges. Hvordan lykkes du i en forandringsprosess?

Har du lyst på en forandring? Flott, undersøkelser viser at vi mennesker søker forandring i mange former, som en del av vår utvikling. Noen mennesker gjør forandringer ganske enkelt, andre sitter mer fast i sine vaner og mønstre. Hva er nøkkelen til suksess når det kommer til å gjøre en forandring?

”Når ønsket om forandring er større enn frykten for forandring”!

Setningen sier ganske mye om forandringsprosessen, da vi overordnet kan sammenfatte våre mål som enten; et ønske om å søke seg til glede/ nytelse, eller å bevege seg bort fra smerte. Tenk selv på engang du satte deg et mål du klarte å gjennomføre. Hva var drivkraften; ville du bevege deg mot glede eller bort fra smerte?

1. Sett deg et mål – ”hvorfor er dette viktig?” 

Drivkraft er et sentralt begrep når vi snakker om forandring. Vi har alltid en drivkraft, et mål med det vi gjør (eller ikke gjør). For å skape forutsetning for å få til noe annerledes er det nødvendig å bli bevisst på hva vi ønsker – hva er det vi vil oppnå? Hva er ditt hovedmål, hva er det du vil få til? Hjernens språk er til syvende og sist ”tilstander”, en begrep som sier noe om kroppens og hjernens status til enhver tid. Tilstander beskrives ofte som adjektiver, så som lykkelig, glad, inspirert, trygg, stolt, motivert osv. Eksempel: du ønsker en ny bil; hvorfor? Ja det er jo ikke for å få en ny bil, men snarere en tilstand du ønsker å oppnå ved å ha denne bilen (fleksibilitet? frihet? stolthet? trygghet?). Det samme gjelder alle mål vi setter oss, uansett om det er økonomiske, materielle, relasjonelle eller karrieremessige; det er tilstanden vi er ute etter.

Mål skal derfor også defineres og bevisstgjøres i form av en eller flere tilstander. Vil du gå ned noen kilo? ”Jeg skal gå ned 2 kilo for da passer jeg i dressen…” er absolutt et mål, men hvilken tilstand er du ute etter? Å bli bevisst på hva du egentlig er ute etter skaper en større drivkraft til forandringsprosessen – ”jeg vil gå ned 2 kilo for da føler jeg meg mer vel og har mer energi” – Å oppleve en tilstand av økt energi og velbehag fungerer bedre enn ”å gå ned 2 kilo”. Har det fungert før når du har satt deg et mål uten å definere det i tilstander har nok gjort det ubevissthet. Den bevisste delen, den delen av deg som er oppmerksom på at du vil gjøre forandring, og tenker at ”dette skal jeg få til”, står for omtrent 5% av den totale ”kapasiteten”. De andre 95 prosentene styres ubevisst. Muligheten for å oppnå målet økes om underbevisstheten er med mot målet. Å tenke dine mål som tilstander du vil oppnå, og å legge merke til hva du ser, hører og kjenner når du tenker på det, hjelper deg å få med deg kraften fra hele hjernen. Dette er motivasjon!

2. Sett gode rammer/ forutsetninger som hjelper deg mot ditt mål.

Det finnes mange måter å gjøre dette på. Jeg tar meg selv som eksempel, det kan se slik ut:

”I år skal jeg trene mer”.

Det jeg vil oppnå med dette er større kroppslig frihet og økt energi (tilstander). Jeg setter en tidsramme for når jeg skal trene; Mandag og torsdag etter jobb, og en gang i løpet av helgen (de som er flinke til å gjøre forandringer setter seg mål, setter opp rammer og holder seg til dem! Kjenner du noen som har satt seg et mål men det rant ut i sanden..?)

Jeg setter også noen fysiske rammer; jeg må ha nye joggesko som jeg ikke får gnagsår av (for dersom jeg ikke gjør det, er det lett at jeg beveger meg mot smerte når jeg jogger – og da er det fort gjort at de gamle joggeskoene får stå, og jeg legger meg på sofaen…). Det er mange rammer å ta hensyn til; noen har optimale forutsetninger (tid, økonomi, geografisk nærhet…) for å trene, men gjør det aldri. Andre har dårligere forutsetninger (full jobb, barn osv.), men får det til allikevel! Viljestyrken hentes fra punkt 1. Punkt 2 er altså å sette og holde rammene.

Å sette gode valgte sannheter/ velge tanker som hjelper deg mot ditt mål er også essensielt. ”Dette klarer jeg nok ikke i år heller”, skaper andre tilstander og andre forutsetninger for å gjennomføre, enn ”..dette blir gøy, jeg gleder meg til vise meg selv at jeg kan”.

3. Just do it!

Når målet er klart, du har satt de beste mulige forutsetningene og lever med gode valgte sannheter som hjelper deg på veien (for du kan komme til dager der det å dra ut i regnet for å jogge, å motstå røyken, kaken eller hva det nå er, kan være utfordrende), er det bare en ting som gjenstår; trykk på ”play-knappen” – just do it!

Studier viser ofte at en ny vane er innarbeidet på 20-30 dager. Det er derfor begynnelsen som kan være mest utfordrende; når du har trent regelmessig i mange uker er vanen automatisert, og forandringen er gjort!

Til slutt….

En definisjon av idioti er å gjøre de samme tingene gang på gang og forvente et nytt resultat.

”Når du gjør det du alltid har gjort, får du det du alltid har fått”.

For å få til en forandring må du altså….gjøre en eller annen forandring! Start hvor du vil; siden alt påvirker alt, vil enhver forandring gjøre en forskjell.

 Lykke til med 2013!

Transformativ hilsen Ole

Hvor er jeg på vei? Hva vil jeg?

Hjernen er meget enkel i sin kompleksitet. Du er alltid på jakt – bevisst eller ubevisst – mot et mål. Den delen av hjernen som driver oss mot våre mål jakter på opplevelser eller tilstander, og kan ikke ”språk”. For å sette smarte mål og oppnå dem, er det en fordel å kunne noe om hvordan du setter mål og hvorfor. ”….Jeg vil IKKE…” er et vanlig svar på spørsmålet om hva folk vil. Dette blir som å sette seg in i taxin og si ..”jeg vil IKKE til Oslo S..” Er dette en smart strategi?

«If you don`t got a goal, any road will get you there»

Til enhver tid har du en eller fler tilstander, som kan defineres som alle fysiologiske realiteter eller opplevelser som du har i din kropp akkurat da. Man kan også kalle det følelse.

Det finnes mange ulike tilstander, f.eks. glede, sinne, entusiasme, frustrasjon, sorg, åpenhet, frykt, metthet, sult, tørste, kvalm osv. Det kan være lett å tenke at noen av disse er mer «positive», man skal huske på at det som er formålstjenlig for en kropp til et tidspunkt kan være annet enn «glede og motivasjon». Vi skal pendle mellom forskjellige tilstander. Biologisk sett strever alle levende organismer mot mat (drives av sult), og bort fra fare (drives av frykt). Vi har alle forskjellige «favorittilstander», noen liker å kose seg i sofaen med et glass vin og kunne ikke tenke seg å gå ut å jogge i regnet, mens en annen gjerne går ut i ruskeværet, og heller hopper i fallskjerm enn å dvale tryggt i sofaen. De to personene kan sies å drives av forskjellige mål og tilstander.

Hvilke mål har du i livet? Hvilke tilstander ønsker du å ha ofte?

Ofte når folk blir spurt om hva de vil, svarer de med hva de ikke vil. Dette gir ikke alltid et bra svar på hva de vill som du kan skjønne… En del av hjernen som er med i matchen når det gjelder målstyring er reptilhjernen eller hjernestammen. det er den eldre delen av hjernen evolusjonsmessig, og sitter rett ovenfor nakken, og styrer våre autonome (automatiske) prosesser som pust, temperaturregulering, sult/metthet osv. Denne delen opererer ikke språk som du leser nå, men leser av kjemiske signaler i form av opplevelser – tilstander. De dypere, ubevisste delene av vårt kommunikasjonssystem er veldig kraftig, omtrent 95 % av vår adferd styres av ikke-bevisst oppmerksomhet. Den ubevisste delen håndterer 1 million ganger mer informasjon til enhver tid enn hva den bevisste delen gjør. Dette gjør at vi kan fungere i hverdagen, med mange automatiserte funksjoner. Menn for eksempel, kan tygge tygggummi og gå samtidig. Andre vanlige svar på «hva vil du» eller «hva er ditt mål» er å beskrive det i tall og ting. DEt er da viktig å huske på; til syvende og sist er det tilstander du jakter på, ikke bedre lønn, en ny bil eller 1 kg mindre rundt livet. Det som kan tenkes styre dette, er ønsket om f.eks frihet (økonomi kan skape frihet til en viss grad), trygghet eller fart og spenning (ny bil kan gi rammer for noe av dette for eksempel), eller letthet og god selvtillitt (å ha en matchvekt man trives med kan skapes dersom man mister det uønskede kiloet eventuelt).

Derfor; bli bevisst på hvilke tilstander du vil oppnå, og sett mål ut i fra dette. Det kan gjerne også være i form av tall og ting, men ikke glem hjernestammen og tilstandene du vil skape!

Hvilke mål har du for i dag? Neste uke? Ditt liv?

Good luck, in health and happiness, Ole Haslestad