Hjelp – hva skal jeg spise?!

Denne uken skal vi holde kurs i ernæring for en organisasjon. Å holde forelesninger og kurser om mat kan være utfordrende pedagogisk, da mat er mye koblet til følelser, identitet, oppvekst og vaner. Vår oppgave er ofte å bidra til forståelse og inspirasjon, snarere enn å bedrive kjemileksjoner. Det som trengs idag er ikke en ny idé, en ny diett, eller fler tanker om «hva som er bra eller dårlig». Vi trenger å forstå mat, og å kunne tolke signalene kroppen gir etter et måltid. Det er dessverre alt for mange som har blitt påvirket av forskjellige markedskrefter og akademias intellektualisering av ernæring, fremfor å gjøre det som er naturlig nedarvet i våre gener – å prioritere og å finne ordentlig mat.

Fra klasserommet:  

Læreren: «Per, det sitter 10 fugler på et hustak, Ola skyter ned to av dem – hvor mange sitter det igjen?»

Per: «Ingen»

Læreren: «Men Per, dette er jo enkelt, 10 minus 2 blir 8!»

Per: «Men frøken, tror du ikke de 8 andre fuglene blir redde og flyr i det skuddene går av?»

 

På mange måter fungerer opplæringen om mat i dag på molekynivå, blant annet med telling av kalorier i form av pluss og minus-regnestykker. Har vår kompetanse om mat steget i takt med hvor mye forskning vi har gjort på området? Kanskje ikke. Vi vet eventuelt så mye idag (har mange valgte sannheter) at vi har sluttet å bruke vårt sanseapparat i tolkningen av hva som er bra for oss og ikke. De som er «flinkest i klassen» spiser salat, light-brus og  topper det hele med en «nutrition-bar». Det er jo ikke alltid den beste strategien for et godt kosthold. De siste tiårene har tilnærmingen til å lære om kosthold vært drevet av konsepter og markedskrefter, mer enn i tråd med hvordan vi fungerer som biologiske varelser. Vi lærer oss ikke best å sykle gjennom å utdanne oss til ingeniører. Heller ikke ved at noen står og forteller oss hvordan vi skal gjøre det. Vi må hoppe opp på sykkelen å trene. På samme måte må vi slutte å tro at veien til matpeiling går gjennom univeristetene (bare). Vi må slutte å tro på det «ekspertene» forteller oss (istedenfor å oppleve med egen kropp og lære å tolke signalene vi får fra maten vi spiser). Vi må begynne å sykle (altså, oppleve mer enn å teoritisere).

Dersom vi oppnår målet med ukens kurs, skal deltagerene sitte igjen med inspirasjon og forståelse til å gjøre fornuftige, egne valg, som fremmer deres helse. Om de har fått fler tanker og modeller i hodet som de skal ta stilling til, uten att de klarer å gjøre bedre valg for hva de spiser, så har vi feilet.

Her prater forskeren Haribert Watzke om «hjernen i magen»

Se film fra Ted Talks der Jamie Oliver prater om mat og fremtiden

Dersom vi blir det vi spiser, vil maten vi velger bestemme kroppsform, vår sinnstilstand, vår evne til å konsentrere oss, kvaliteten på vårt immunforsvar osv?

 

Ønsker en flott uke med gastronomiske opplevelser :-)

Ole Haslestad, 15 okt 2012