Sjokolade – god samvittighet?

Sjokolade er for mange nytelse av dimensjoner. For en del kvinner er det noen ganger i måneden en nødvendighet. For andre er det hverdagskost. Men for mange er samvittigheten etterpå ikke like søt som smaken når den spises. Er det på tide å gjøre et oppgjør med samvitigheten og konkludere med at sjokolade faktisk er sunt?

«Sukker er usunt». En vanlig tanke. Og det stemmer jo at for mye sukker skaper problemer. Men dersom vi holder oss til mengder som ikke belaster vårt blodsukkerregulerende system, er det mye som tyder på at sjokolade er sunt for oss. Det er kanabønnene i sjokoladen som er ingrediensen som har de største positive effektene. Dermed burde man, dersom sunnhet står i sentrum, sikte på den mørke sjokoladen, som har en støre andel kakaobønner i seg. I kvalitretssjokolade er det kakaofettet som utgjør fettdelen, men i litt billigere sjokolade kan det være erstattet med andre ting. Som ved intak av all mat: kvalitet på råvarene er en viktig faktor.

Mengden er også en faktor. Det er neppe så bra å spise platevis av sjokolade hver dag. Mange av forskningsrapportene tyder på at ca 7 gram per dag er best. Men mer er lov, spør du meg!

Her er noen av de stoffene somvi finner i sjokolade som gir oss helseeffekter:

Koffein: Oppkvikkende. Norge er det landet i verden drikker mest kaffe per inbygger.

Magnesium: Mineraler er viktige. Magnesium er det mineralet som de fleste har mangler på (for lite av), over 80% av befolkningen. Magnesiumbrist ved menstuasjon er nok grunnen til kvinners trang til sjokolade før, under og etter menstruasjonen. Andre kilder til magnesium er bl.a. grønnsaker, havssalt og nøtter.

Antioksidanter: Melkesjokolade har dobbelt så mye antioksidanter som den kjente kilden til dette, blåbær. Mørk sjokolade har 6 ganger mer. Antioksidanter måles i ORAK. Antioksidanter hjelper mot såkalte frie radikaler, som skaper stress på cellenivå, det som gjør at «jern ruster når det utsettes for regn».

Sukker: Viktigste energikilden.

Kakaobønnene kan være positivt for å forebygge følgende: PMS, hjertesykdom, høyt blodtrykk, hjerneslag og stress.Det kan også bedre konsentrasjon og humør. Trenger du fler argumenter?

Liker du best sjokolade i ruteform, i fondanten, kaken, i koppen eller som milkshake?

Chocol(ALL)te IN!

OH, 5 Movember, 2012

Hvor er jeg på vei? Hva vil jeg?

Hjernen er meget enkel i sin kompleksitet. Du er alltid på jakt – bevisst eller ubevisst – mot et mål. Den delen av hjernen som driver oss mot våre mål jakter på opplevelser eller tilstander, og kan ikke ”språk”. For å sette smarte mål og oppnå dem, er det en fordel å kunne noe om hvordan du setter mål og hvorfor. ”….Jeg vil IKKE…” er et vanlig svar på spørsmålet om hva folk vil. Dette blir som å sette seg in i taxin og si ..”jeg vil IKKE til Oslo S..” Er dette en smart strategi?

«If you don`t got a goal, any road will get you there»

Til enhver tid har du en eller fler tilstander, som kan defineres som alle fysiologiske realiteter eller opplevelser som du har i din kropp akkurat da. Man kan også kalle det følelse.

Det finnes mange ulike tilstander, f.eks. glede, sinne, entusiasme, frustrasjon, sorg, åpenhet, frykt, metthet, sult, tørste, kvalm osv. Det kan være lett å tenke at noen av disse er mer «positive», man skal huske på at det som er formålstjenlig for en kropp til et tidspunkt kan være annet enn «glede og motivasjon». Vi skal pendle mellom forskjellige tilstander. Biologisk sett strever alle levende organismer mot mat (drives av sult), og bort fra fare (drives av frykt). Vi har alle forskjellige «favorittilstander», noen liker å kose seg i sofaen med et glass vin og kunne ikke tenke seg å gå ut å jogge i regnet, mens en annen gjerne går ut i ruskeværet, og heller hopper i fallskjerm enn å dvale tryggt i sofaen. De to personene kan sies å drives av forskjellige mål og tilstander.

Hvilke mål har du i livet? Hvilke tilstander ønsker du å ha ofte?

Ofte når folk blir spurt om hva de vil, svarer de med hva de ikke vil. Dette gir ikke alltid et bra svar på hva de vill som du kan skjønne… En del av hjernen som er med i matchen når det gjelder målstyring er reptilhjernen eller hjernestammen. det er den eldre delen av hjernen evolusjonsmessig, og sitter rett ovenfor nakken, og styrer våre autonome (automatiske) prosesser som pust, temperaturregulering, sult/metthet osv. Denne delen opererer ikke språk som du leser nå, men leser av kjemiske signaler i form av opplevelser – tilstander. De dypere, ubevisste delene av vårt kommunikasjonssystem er veldig kraftig, omtrent 95 % av vår adferd styres av ikke-bevisst oppmerksomhet. Den ubevisste delen håndterer 1 million ganger mer informasjon til enhver tid enn hva den bevisste delen gjør. Dette gjør at vi kan fungere i hverdagen, med mange automatiserte funksjoner. Menn for eksempel, kan tygge tygggummi og gå samtidig. Andre vanlige svar på «hva vil du» eller «hva er ditt mål» er å beskrive det i tall og ting. DEt er da viktig å huske på; til syvende og sist er det tilstander du jakter på, ikke bedre lønn, en ny bil eller 1 kg mindre rundt livet. Det som kan tenkes styre dette, er ønsket om f.eks frihet (økonomi kan skape frihet til en viss grad), trygghet eller fart og spenning (ny bil kan gi rammer for noe av dette for eksempel), eller letthet og god selvtillitt (å ha en matchvekt man trives med kan skapes dersom man mister det uønskede kiloet eventuelt).

Derfor; bli bevisst på hvilke tilstander du vil oppnå, og sett mål ut i fra dette. Det kan gjerne også være i form av tall og ting, men ikke glem hjernestammen og tilstandene du vil skape!

Hvilke mål har du for i dag? Neste uke? Ditt liv?

Good luck, in health and happiness, Ole Haslestad