Sjokolade – god samvittighet?

Sjokolade er for mange nytelse av dimensjoner. For en del kvinner er det noen ganger i måneden en nødvendighet. For andre er det hverdagskost. Men for mange er samvittigheten etterpå ikke like søt som smaken når den spises. Er det på tide å gjøre et oppgjør med samvitigheten og konkludere med at sjokolade faktisk er sunt?

«Sukker er usunt». En vanlig tanke. Og det stemmer jo at for mye sukker skaper problemer. Men dersom vi holder oss til mengder som ikke belaster vårt blodsukkerregulerende system, er det mye som tyder på at sjokolade er sunt for oss. Det er kanabønnene i sjokoladen som er ingrediensen som har de største positive effektene. Dermed burde man, dersom sunnhet står i sentrum, sikte på den mørke sjokoladen, som har en støre andel kakaobønner i seg. I kvalitretssjokolade er det kakaofettet som utgjør fettdelen, men i litt billigere sjokolade kan det være erstattet med andre ting. Som ved intak av all mat: kvalitet på råvarene er en viktig faktor.

Mengden er også en faktor. Det er neppe så bra å spise platevis av sjokolade hver dag. Mange av forskningsrapportene tyder på at ca 7 gram per dag er best. Men mer er lov, spør du meg!

Her er noen av de stoffene somvi finner i sjokolade som gir oss helseeffekter:

Koffein: Oppkvikkende. Norge er det landet i verden drikker mest kaffe per inbygger.

Magnesium: Mineraler er viktige. Magnesium er det mineralet som de fleste har mangler på (for lite av), over 80% av befolkningen. Magnesiumbrist ved menstuasjon er nok grunnen til kvinners trang til sjokolade før, under og etter menstruasjonen. Andre kilder til magnesium er bl.a. grønnsaker, havssalt og nøtter.

Antioksidanter: Melkesjokolade har dobbelt så mye antioksidanter som den kjente kilden til dette, blåbær. Mørk sjokolade har 6 ganger mer. Antioksidanter måles i ORAK. Antioksidanter hjelper mot såkalte frie radikaler, som skaper stress på cellenivå, det som gjør at «jern ruster når det utsettes for regn».

Sukker: Viktigste energikilden.

Kakaobønnene kan være positivt for å forebygge følgende: PMS, hjertesykdom, høyt blodtrykk, hjerneslag og stress.Det kan også bedre konsentrasjon og humør. Trenger du fler argumenter?

Liker du best sjokolade i ruteform, i fondanten, kaken, i koppen eller som milkshake?

Chocol(ALL)te IN!

OH, 5 Movember, 2012

Hjelp – hva skal jeg spise?!

Denne uken skal vi holde kurs i ernæring for en organisasjon. Å holde forelesninger og kurser om mat kan være utfordrende pedagogisk, da mat er mye koblet til følelser, identitet, oppvekst og vaner. Vår oppgave er ofte å bidra til forståelse og inspirasjon, snarere enn å bedrive kjemileksjoner. Det som trengs idag er ikke en ny idé, en ny diett, eller fler tanker om «hva som er bra eller dårlig». Vi trenger å forstå mat, og å kunne tolke signalene kroppen gir etter et måltid. Det er dessverre alt for mange som har blitt påvirket av forskjellige markedskrefter og akademias intellektualisering av ernæring, fremfor å gjøre det som er naturlig nedarvet i våre gener – å prioritere og å finne ordentlig mat.

Fra klasserommet:  

Læreren: «Per, det sitter 10 fugler på et hustak, Ola skyter ned to av dem – hvor mange sitter det igjen?»

Per: «Ingen»

Læreren: «Men Per, dette er jo enkelt, 10 minus 2 blir 8!»

Per: «Men frøken, tror du ikke de 8 andre fuglene blir redde og flyr i det skuddene går av?»

 

På mange måter fungerer opplæringen om mat i dag på molekynivå, blant annet med telling av kalorier i form av pluss og minus-regnestykker. Har vår kompetanse om mat steget i takt med hvor mye forskning vi har gjort på området? Kanskje ikke. Vi vet eventuelt så mye idag (har mange valgte sannheter) at vi har sluttet å bruke vårt sanseapparat i tolkningen av hva som er bra for oss og ikke. De som er «flinkest i klassen» spiser salat, light-brus og  topper det hele med en «nutrition-bar». Det er jo ikke alltid den beste strategien for et godt kosthold. De siste tiårene har tilnærmingen til å lære om kosthold vært drevet av konsepter og markedskrefter, mer enn i tråd med hvordan vi fungerer som biologiske varelser. Vi lærer oss ikke best å sykle gjennom å utdanne oss til ingeniører. Heller ikke ved at noen står og forteller oss hvordan vi skal gjøre det. Vi må hoppe opp på sykkelen å trene. På samme måte må vi slutte å tro at veien til matpeiling går gjennom univeristetene (bare). Vi må slutte å tro på det «ekspertene» forteller oss (istedenfor å oppleve med egen kropp og lære å tolke signalene vi får fra maten vi spiser). Vi må begynne å sykle (altså, oppleve mer enn å teoritisere).

Dersom vi oppnår målet med ukens kurs, skal deltagerene sitte igjen med inspirasjon og forståelse til å gjøre fornuftige, egne valg, som fremmer deres helse. Om de har fått fler tanker og modeller i hodet som de skal ta stilling til, uten att de klarer å gjøre bedre valg for hva de spiser, så har vi feilet.

Her prater forskeren Haribert Watzke om «hjernen i magen»

Se film fra Ted Talks der Jamie Oliver prater om mat og fremtiden

Dersom vi blir det vi spiser, vil maten vi velger bestemme kroppsform, vår sinnstilstand, vår evne til å konsentrere oss, kvaliteten på vårt immunforsvar osv?

 

Ønsker en flott uke med gastronomiske opplevelser :-)

Ole Haslestad, 15 okt 2012

 

 

Stoffskiftet – er du en Fiat eller en Formel-1?

Uten solen, intet liv på jorden, således intet nytt under solen. Men hvordan er det med helseeffekter av lyset, og hva skjer med humøret og energien under den norske vinteren?

De siste dagene har store deler av landet badet i sol og en drakt av kjølig, blå himmel. Men det er jo utendørs. De fleste av oss befinner seg innendørs hele arbeidsdagen, og får ikke oppleve mye av høstsola. Faktum er vel at mange ser mindre og mindre av sola fremover. Vinteren snører snart på seg støvlene, og kommer til å holde oss med selskap et lite halvår.

Tre av mine pasienter idag kommenterte «…jeg skulle ha bodd på et varmere strøk om vinteren…». Alle tre var kvinner, vilket er symtomatisk for kommentaren om varme på vinteren. Varme og sollys er viktige komponenter for vår fysiologi, og vintertiden kan by på depresjoner og minsket energi. Er kvinner bare mer solglade enn menn, eller er det hormonelle forskjeller som påvirker dem til å drømme om syden året rundt? La oss se på hvilke effekter lyset har på oss, og hvorfor noen opplever mørkere tider også mentalt og kroppslig:

Skjoldbruskkjertelen sitter på fremsiden av halsen rett på undersiden av adamseplet. Kjertelen er kroppens hovedregulator av stoffskiftet, og produserer hormonene T3 og T4 -don`t mind the names! Stoffskiftet reguleres av dette viktige organ, man kan tenke det som kroppens fyrkjele, som bestemmer hastigheten på forbrenningen. Skjoldbruskkjertelen skal regulere cellenes energiforsyning, og sørge for at at det blir balanse i fyrkjelen. Når skjoldbruskkjertelen «får ADHD» speeder den opp kroppens forbrenning, og det kalles hyperthyroidisme (økt aktivitet i thyroidea/skjoldbruskkjertelen). Dette kan gi plager som økt svetteprodukjson, irritabilitet og nrevøsitet, vekttap og hjertebank.

Dersom problemet er for lav aktivitet blir symtombildet det stikk motsatte, blandt annet økning av vekt, tretthet og slapphet, depresjon og lav kroppstemperatur. De som plages av lavt stoffskifte opplever ofte muskelsmerter, og får tørrt og pistrete hår, og tørr hud (eller er det bare mangel på dyre og fine ansiktskremer i små krukker?!) Et annet tegn på det som kalles hypothyreose (lavt stoffskifte, «dårlig trøkk i fyrkjelen»), er at øyenbrynene tynnes ut i ytterkantene.

Medisinsk litteratur beregner at ca 2 % av befolkningen har høyt stoffskifte, og 2 ca 2 % har lavt stoffskifte. Kvinner er overrepresentert, og det oppstår gjerne i voksen alder. Det er legen som diagnostiserer disse sykdomene, basert på blandt annet blodprøver som viser hormonelle forstyrrelser. Men om vi dropper ordet sykdom og diagnoser, og lar legen ta seg av det – kan vi oppleve selv, uavhengig om vi skulle ha nivåer av disse hormonene som hade gitt oss en diagnose, at kroppens fyrkjele kjører for hardt eller ikke godt nok? Idag tar vi utgangspunkt i lavt stoffskifte, og faktumet at vinteren er på vei:

«Er det høysessong for influensa og forskjølelse ved overgang til vinteren p.g.a. at det er så mye bakterier og virus ute og flyr? Eller er det nedsatt immunforsvar grunnet mangel på effektivt lys?»

Lys og energifabrikken:

Lyset hjelper cellenes kraftstasjon. mitokondriene, til å produsere energi. Når vi får mindre lyseksponering minsker energiprodusjonen i kraftstasjonene – tenk deg at veden i peisen blir av dårlige kvalitet – ovnen må da kjøres hardere. Dette leder til minsket energiproduksjon. Skjoldbruskkjertelen prøver å holde energiproduksjonen oppe, men vedkvaliteten (minsket lys for mitokondriene) gjør at den blir «sliten», den nedreguleres. Kroppen kompenserer ved å utløse stresshormoner som øker kroppens tilgang på sukker, men kan resultere i at motoren blir nedgradert til en Fiat. For et system med full energikapasitet strever vi etter en formel 1- motor. Denne typen motor krever mye fuel – hvilket vil si at du må (og skal, dersom du vil ha en høy forbrenning) spise ofte (alt er relativt).

Plages du med muskel- og leddsmerter, eller andre plager, som blir verre på vinteren? Da kan minsket lyseksponering og/eller lavt stoffskifte være en faktor. Kroppen kan da ikke holde det hormonelle miljøet i sjakk.

Hva er min temperatur?

Du kan sjekke hvordan stoffskiftet fungerer (en indikasjon) ved å gjøre følgende: Ta temperaturen hver morgen før du står opp, gjerne et par dager. Er temperaturen mindre enn 36,5 grader, kan det tyde på at stoffskiftet ikke opererer optimalt. Mange tenker at normaltemperaturen er 37 grader, og eneste fraviket fra det er ved feber, da temperaturen stiger. Men hva om kroppen produserer for lite varme? Test ut rådene nederst i innlegget og prøv igjen.

Hva kan jeg gjøre for å få igang forbrenningen (slik at jeg får mer energi, mister noen kilo og får bedre hudkvalitet +++)?

    • Sørg for at du holder blodsukkeret i sjakk – spis ofte nok. Det viktige er at kroppens celler skal ha tilgang til brennstoff (karbohydrater), slik at fyrkjelen har noe å jobbe med. Dersom det ikke er nok tilgang på fuel regulerer kroppen ned sin forbrenning (ja akkurat, via skjoldbruskkjertelen) for å forberede deg på sultperioden.
    • Ikke overdriv inntaket av råkost. Rawfoodbevegelsen har blitt populær de seneste årene. Et problem med råe grønnsaker er at vi ikke kan bryte dem ned. Resultatet kan bli en nedregulering av den kjertelen som sitter bak  skjoldet av brusk ved halsen. Kok grønnsakene lenge, så er det mindre belastende for mage og tarmkanalen, og lettere for kroppen å regulere forbrenningen.
    • Spis noen teksjeer kokosfett hver dag. Denne planteoljen kan kjøpes på helsekosten. Bruk gjerne typen som ikke er «extra virgin», mange reagerer på aromastoffene i disse. Kokosfett inneholder mettede fetter (laurinsyre, mellomlange kjeder som er gode for kroppen, og som stimulerer thyroidea positivt).
    • Ikke slit deg ut med for mye kondisjonstrening. Langvarige økter krever en kropp i toppform. Å springe eller sykle langt stresser kroppen på hele turen så lenge du tar deg ut. Det er med andre ord stress over lang tid. Stress regulerer ned skjoldbruskkjertelen for å minske forbrennigen (dersom du er i livsfare, hvorfor skulle kroppen ha høy forbrenning over tid så du bruker opp kroppens (fett-) reserver?). Trening er bare bra dersom du har overskudd!
    • Vær ute i lyset. Vanskeligere fremover vinteren, men dersom du kan få det til; vær ute i helger, i ferier, og ellers når du kan få til en liten tur ut. Kanskje prioritere en sydentur dersom du plages med vinteren?

 

Ha en flott høstdag :-)

P.S. Dette innlegget er ikke ment for at du skal diagnostisere deg selv med noe som helst. Dersom du er usikker på noe ved din helse, oppsøk kyndig hjelp. Jeg er ikke lege, jeg gir bare helsetips. Og de fungerer!

Bilde: Utsikt mot Citadelløya, Stavern

10/10 2012, Ole Haslestad

Energi!

Læren om Vitalitet handler om hva som skaper det som i den alternative medisinen kalles «balanse». På cellenivå jobbes det for å skape homeostase, som er et annet ord for likevekt. Kroppen har mange systemer for å skape best mulig likevekt til enhver tid. Dette er en del av vår overlevelsesmekanisme. Men hva gir egentlig energi?

Ulike mennesker får energi av forskjellige ting. Noen synes det gir energi å være sosiale, andre mener det tapper dem for krefter. Siden det er vår opplevelse av omgivelsene som skaper våre kroppsreaksjoner, vil våre gamle erfaringer være med på å bestemme hva som gir glede og energi. Våre universale biologiske lover dikterer imidlertid noen enkle retningslinjer som gjelder oss alle. Vi behøver;

  • Søvn: «8 timer» er en etablert sannhet om en passende og tilstrekkelig mengde søvn per døgn. Når på døgnet vi sover innvirker også på vår fysiologi. Vi er ikke nattedyr, og kan ikke se effektivt i mørket. Vi er designet for å sove og hvile når det er mørkt ute. Våre hormoner følger på denne måten syklusen av lys og mørke, og når vi forskyver den naturlige søvnrytmen og legger oss i de sene nattetimene, skapes en hormonell stress som kan lignes den vi får ved jet-lag. Når man flyr til andre tidssoner pleier man å si at det tar en dag å kompensere for hver times tidsforskjell. Dette for at den forstyrrende rytmen skaper urytme i det hormonelle miljøet. Hvordan er det da når man treffer puta kl 03.40 en søndags morgen etter en tur forbi kebab-sjappa på vei hjem? Er det rart att mange som har bikket 25 år ikke føler seg «ovenpå» før onsdagen? :)
  • Mat: Vi behøver næring for at cellene i kroppen skal fornye seg og gjøre jobben sin. Vi behøver proteiner for å bygge struktur, fett for nervesystemet og hormonsystemet, og karbohydrater for energi. Vi trenger vitaminer(nei, ikke de hoppende vitaminbjørnene!), mineraler og sporstoffer. Når kvaliteten og kvantiteten på det vi spiser ikke er tilfredsstillende, skapes energikaos. En etablert sannhet om mat er «5 om dagen» og «å spise hver tredje time for stabilt blodsukker». Det høres vel statisk og ufleksibelt ut, men kan tjene som en basis for dette innlegget, vi kommer tilbake med mer tanker om dette senere.

Noe mat tar energi gjennom at kroppen må bruke mer energi på å bryte det ned enn det gir til å øke din energi. En matgruppe som skaper plager for mange er korn, fra brød, pasta og frokostblandninger. Du kan lese mer om det i bloggen til Pål Jabekk:

Bildet ovenfor er på boken Vitalogy, som jeg fant i bokhyllen til en kollega forleden. Designet og navnet preger også det tredje albumet til Pearl Jam, her er en låt fra dette albumet

:-)

So long folks

Ole Haslestad

Hvor er jeg på vei? Hva vil jeg?

Hjernen er meget enkel i sin kompleksitet. Du er alltid på jakt – bevisst eller ubevisst – mot et mål. Den delen av hjernen som driver oss mot våre mål jakter på opplevelser eller tilstander, og kan ikke ”språk”. For å sette smarte mål og oppnå dem, er det en fordel å kunne noe om hvordan du setter mål og hvorfor. ”….Jeg vil IKKE…” er et vanlig svar på spørsmålet om hva folk vil. Dette blir som å sette seg in i taxin og si ..”jeg vil IKKE til Oslo S..” Er dette en smart strategi?

«If you don`t got a goal, any road will get you there»

Til enhver tid har du en eller fler tilstander, som kan defineres som alle fysiologiske realiteter eller opplevelser som du har i din kropp akkurat da. Man kan også kalle det følelse.

Det finnes mange ulike tilstander, f.eks. glede, sinne, entusiasme, frustrasjon, sorg, åpenhet, frykt, metthet, sult, tørste, kvalm osv. Det kan være lett å tenke at noen av disse er mer «positive», man skal huske på at det som er formålstjenlig for en kropp til et tidspunkt kan være annet enn «glede og motivasjon». Vi skal pendle mellom forskjellige tilstander. Biologisk sett strever alle levende organismer mot mat (drives av sult), og bort fra fare (drives av frykt). Vi har alle forskjellige «favorittilstander», noen liker å kose seg i sofaen med et glass vin og kunne ikke tenke seg å gå ut å jogge i regnet, mens en annen gjerne går ut i ruskeværet, og heller hopper i fallskjerm enn å dvale tryggt i sofaen. De to personene kan sies å drives av forskjellige mål og tilstander.

Hvilke mål har du i livet? Hvilke tilstander ønsker du å ha ofte?

Ofte når folk blir spurt om hva de vil, svarer de med hva de ikke vil. Dette gir ikke alltid et bra svar på hva de vill som du kan skjønne… En del av hjernen som er med i matchen når det gjelder målstyring er reptilhjernen eller hjernestammen. det er den eldre delen av hjernen evolusjonsmessig, og sitter rett ovenfor nakken, og styrer våre autonome (automatiske) prosesser som pust, temperaturregulering, sult/metthet osv. Denne delen opererer ikke språk som du leser nå, men leser av kjemiske signaler i form av opplevelser – tilstander. De dypere, ubevisste delene av vårt kommunikasjonssystem er veldig kraftig, omtrent 95 % av vår adferd styres av ikke-bevisst oppmerksomhet. Den ubevisste delen håndterer 1 million ganger mer informasjon til enhver tid enn hva den bevisste delen gjør. Dette gjør at vi kan fungere i hverdagen, med mange automatiserte funksjoner. Menn for eksempel, kan tygge tygggummi og gå samtidig. Andre vanlige svar på «hva vil du» eller «hva er ditt mål» er å beskrive det i tall og ting. DEt er da viktig å huske på; til syvende og sist er det tilstander du jakter på, ikke bedre lønn, en ny bil eller 1 kg mindre rundt livet. Det som kan tenkes styre dette, er ønsket om f.eks frihet (økonomi kan skape frihet til en viss grad), trygghet eller fart og spenning (ny bil kan gi rammer for noe av dette for eksempel), eller letthet og god selvtillitt (å ha en matchvekt man trives med kan skapes dersom man mister det uønskede kiloet eventuelt).

Derfor; bli bevisst på hvilke tilstander du vil oppnå, og sett mål ut i fra dette. Det kan gjerne også være i form av tall og ting, men ikke glem hjernestammen og tilstandene du vil skape!

Hvilke mål har du for i dag? Neste uke? Ditt liv?

Good luck, in health and happiness, Ole Haslestad