Optimal løping

Våren er straks her, og et av de sikre vårtegnene har gjort en tjuvstart – joggerne er å se igjen! Løping gjør en kraftig comeback siden storhetstiden på -80tallet, og avløser (sammen med sykling) langrenn som populær treningsform nå som snøen forvitrer. Denne artikkelen fra Systemhelse tar for seg viktige faktorer for å få best mulig utbytte av løpingen -for deg.

Trekløvret langrenn/løping/sykling fått popularitet de siste årene, og er lett tilgjengelige og gratis som treningsform (nåja, dersom inkjøp er gjort og snø er å oppdrive, vel å merke). I tillegg er de effektive treningsformer – dersom de bedrives på en bra måte! Trening fungerer tross alt som programvaren til en data – shit in, shit out. Hvordan skaper man kvalitet med joggesko på beina?

Du som fulgt med de siste årene har fått med deg populariseringen av lettere sko og «fremfotsløping», å lande på fremfoten som er den naturlige måten å løpe på. Anførslestegn! Intressant er å se at markedet nå går stikk motsatt vei, og (i tillegg til de lettere skoene)serverer sko tykke og stabile som bildekk;

bildbild

Tåler en elefant?     På den ene siden……………………                      Lett som en fjær! ….på den andre……..

Hva er best for foten, knærne, ryggen, løpssteget, tiden?!

Fottøyet er selvfølgelig en viktig del – og eneste utstyret som trengs, for å løpe (kan være fordel med klær også).  Skoene er ofte omtalt som fundamentet, grunnmuren, for løpssteget. Denne metaforen er holdbar i den grad dårlig fottøy skaper dårlige forutsetninger for at foten skal få et godt møte med underlaget. Er fotnedsetningen feil, blir det feil opp hele bevegelseskjeden hele veien opp til hodet. For mer info om støttende såler til bruk til hverdags i finsko eller i joggeskoene, se info om Superfeet såler her, eller kontakt Henrik Andresson for info/ kjøp av såler (499 kr); henke@naprapatlandslaget.no

Det VIRKELIGE fundamentet for effektiv, sikker løping, er dog ikke skoene, men NERVESYSYTEMET.

Kvaliteten på din kropp og nervesystemets kommunikasjon med muskel- og leddsystemet er en undervurdert del i aktiviteten løping. Folk har en tendens til å fokusere på fottøy og mendge (type, lengde, intensitet) istedenfor kvalitet i motorikken (utførelsen av selve programmet «løping»). Dette kan man se på nesten hver eneste hobbyjogger eller proffløper ute i parken eller på asfalten. Resultatet; dårlig effekt (prestanda), og skaderissiko (for stor impact på deler av kroppen, gjerne knær, hofter, rygg).

HVORDAN LØPE?

Spesialistene på bevegelsesmekanikk, kiropraktor Lars-Magnus Wester og naprapat Ole Haslestad, har satt opp kurs i «Flow Motion» (Stockholm 17-19 mai, Oslo 30 aug-1 sept). Kurset er en praktisk og teoretisk inspirasjon og kilde till kjennskap til egen kropp, gjennom kunnskap om de påvirkningsfaktorene som vi idag er utsatt for, og hvordan nervesystemet skal utvilkes for å takle disse. De motoriske mønstrene gange og løping er med som grunnleggende aktiviteter, og vi analyserer og korrigerer de feil i «programvaren» som opprettholder begrensninger i systemet, såvel mentalt som fysisk. Flow Motion er ikke et rent løpekurs, men passer utmerket både for deg som vill vite mer om kroppen og hvordan den fungerer, til deg som er aktiv løper.

Når vi beveger oss (gange og løping) som vi alltid gjort – med begrensinger i bevegelsene grunnet gamle kompensasjoner – opprettholder vi feil som skaper feilbelastning. For hvert steg i «gammelt mønster» blir bevegelsen mer ingravert i nervesystemet. Oppgaven denne helgen, er å få kontakt med det kroppslige feedbacksystemet, og gjenom trening av de grunnleggende motoriske mønstrene og korrigering av disse, få tilgang til de resursene som kroppen huser, men som ikke blir frigjort pga «virus i systemet». Flow Motion er «Norton Anti-virus scan» for deg (med «trening» menes i denne sammenhengen øvelse mer enn hard fysisk belastning).

For mer info om kurset (pris 3.450 kr), send en mail til ole@naprapatlandslaget.no

Noen punkter vi kommer til å belyse/ trene på Flow Motion:

  • Spenningsforholdet i kjeven og nakken for en fri kropp (for høy spenning skaper forandring i hele bevegelseskjeden)
  • Hvordan skal foten settes ned? (rett frem, legg merke til de som løper og hvordan foten settes ned (ofte) på utsiden, gjerne med en «sveivende» bevegelse med underbeinet grunnet feil i mekanikken i mage/ rygg)
  • Bevegelse av hoftene
  • Armenes posisjon i pendlingen (se rundt deg på folk som går/ springer, og legg merke til usymmetrien, og at arme(e) pendler inn forran kroppen, en kompensasjon for dårlig bevegelse)
  • Skuldrenes invirkning på løping
  • Pust
  • Påvirkning fra «hjernen i magen» – det enteriske nervesystemet
  • m.m.

bild

Mine personlige favoritter når det skal velges joggesko: Nike. Ikke for mye, ikke for lite, Just right!

Kos deg i vårregnet og vårsolen i fritt sprang

OH

 

Kroppen din – en kompassnål for fysisk helse

Den optimale kroppen er symmetrisk, og beveger seg uhemmet med full funksjon i alle deler. Når kroppens reisverk (skjelettet) og musklene (det som får reisverket til å bevege seg) er balansert, er slitasjen og belastningen minimal, og som følge er eieren av kroppen uten smerter, med god mulighet til å utvikle kraft, være smidig, har forutsetninger for å lære nye bevegelser, osv. Det er flere grunner til at kroppen får spenninger og asymmetrier – Systemhelse er en måte å tenke helhetlig runt disse faktorene, og å komme med forslag på hva som skal til for å bedre forholdene. 

 

Skjermbilde 2013-02-07 kl. 11.20.59

Denne karen hadde vondt i korsryggen på høyre side.

 

  • På bilde nummer 1 ligger han på mage, og man kan tydelig se skjevheten (som ikke er like tydelig å se når han står oppreist, for da er kompensasjonene mer skjult!)

 

  • På bilde nummer 2 han jeg justert/ frigjort spenninger i korsryggen og brystryggen, ca. 20 cm ovenfor bekkenet, der skjevheten kan se ut til å komme fra.

 

  • På bilde nummer 3 har jeg korrigert nakken, som hos denne pasienten er utgangspunktet for skjevheten lenger sør på kroppen. Årsak til ryggplagene; låst nakke, som ble kompensert.

 

 

 

Feil vs. kompensasjon

Når kroppen får spente områder oppstår kompensasjoner for at mennesket fortsatt skal kunne bevege seg og utføre sine oppgaver. Kompensasjonene er i utgangspunktet positive, da de ivaretar vår evne til bevegelse selv når kroppen er stiv (sammenlign med ekstrahjulet i bilen – det er ofte av en dårligere kvalitet enn originalhjulet, men bilen fungerer bedre med ekstrahjulet enn med det punkterte). Men akkurat som ekstrahjulet helst skal byttes så fort som mulig, skal de stive partiene i kroppen løses opp slik at ikke kompensasjonene blir permanente. Dersom du ikke ”får oppgradert hjulet” vil det på sikt  bli smerter i muskel og leddsystemet.

 

Hva kan jeg gjøre?

Siden vi påvirkes av gravitasjonskraften 24 timer i døgnet, vil en usymmetrisk kropp belastes feil, og over tid oppstår smerte og evt. skade. En god kroppsholdning er dermed alfa og omega, da all bevegelse starter og slutter fra dette utgangspunktet. For å få undersøkt hvilke muskelubalanser du har kan du oppsøke en terapeut som har kompetanse i manuell medisin.

 

Se på deg selv i speilet og legge merke til;

1. Er den ene skulderen høyere/ lavere enn den andre/ er den ene hånden lenger ned på låret på ene siden?

2. Er den ene skulderen mer fremtrukken enn den andre?

3. Er hodet rett, eller tipper det/ roteres i en retning?

 

Du kan også få hjelp av en venn til å se på deg og gi feedback om dette. La deretter vennen din ta et bilde av deg i profil. For optimal kroppsmekanikk skal du kunne dra en linje gjennom øret, som går videre gjennom skulderen, hoften, kneet, og foran ankelen. Vanlig er derimot at hodet er plassert foran denne linjen, slik at linjen som går gjennom øret passerer foran skulderen. Er dette tilfellet har du en kropp som er i ubalanse, og en nakke som må utøve kraft til enhver tid for å holdes på plass.

 

Alle mennesker har «punktert» en eller flere ganger i livet. Dersom du har kjørt på reservehjulene kan det være på tide å få sjekket muskel og ledd-systemet og sette på fine nye hjul igjen.

 

 

Les mer om Kroppsholdning her

 

OH 7/2 2013

Born to Run?

Trender finner vi også i treningsverden. De senere årene har sykling, langrenn og løping fått et løft, flere bruker tid og penger (sykkel! og evt karbonstaver :-) på disse gamle klassiske aktivitetene. Fordelene er åpenlyse: billig, naturlig, enkelt, tilgjengelig (alt er relativt). Ulemper? Let`s check it out. Idag om løping.

Boken Born to Run har vært delaktig i å få fart på løpsbevegelsen igjen. Den setter fokus på barfotsløping og naturlig løpssteg, der man lander på forfoten istedenfor å lande på helen og rulle fremover, som forfatteren skriver er skoindustrien sin feil. «Det fysiologiske løpssteget er designet for en opprett kroppsholdning med tyngdepunktet fremover og naturlig landning på fotens fremre del, som virker sjokkabsorberende og gir et effektiv og skånsom løping», omtrent slik lyder konklusjonen gjennom boken. Christopher McDougall har flere poenger som lyder fornuftig, og det er interessant å kontemplere om hvordan vi bruker kroppen idag sett i lyset av hvordan menneskekropppen og naturen er designet. Et problem idag er at vi vil ha «svaret» på hvordan ting skal være, med rissiko for å la «ekspertene» gi føringen 100 %, på bekostning av egen opplevelse. Det er ikke min jobb å konkludere om løping er positivt eller negativt når ligningen skal gjøres. Det kommer an på faktorene til venstre om likhetstegnet. Men vi skal belyse et par faktorer ved løping det kan være bra å ha oppmerksomhet på.

Når skal jeg løpe?

Enkelt; når du opplever at du får positive effekter av det. Løping er en naturlig bevegelse, lett å få til uansett hvor du bor (Downtown Tokyo litt problematisk, men i de nordiske byene nemas problemas), omtrent gratis, styrker muskel og skjelettsystemet, trimmer hjertet, osvosv.

Når skal jeg ikke løpe? 

Dersom du opplever negative konsekvenser i form av smerte eller utmattelse på lang sikt, skal det gjøres en liten analyse; er dette optimalt for meg, nå? Løping/ jogging som vedvarer uten pause over lenger tid, skaper stress i kroppen. Fysisk aktivitet er positiv stress dersom det er nok oppbyggende krefter slik at kreopen ikke blir nedkjørt. Det finnes en del idag som ikke har fysikk til å bedrive mye løping. Det betyr ikke at løping er dårlig; alt er avhengig av kontekst. Det finnes idag antageligvis veldig få som kan adaptere asfaltløpning uten sko/ sko med veldig dårlig oppbyggning og dempning, uten å få så stor belastning at det fører til smerte. Tankebanen «vi er ikke født med sko på beina, og dermed er vi ikke laget for å løpe med sko», er ikke helt gjennomtenkt. Boken «Født til å løpe» har en del slike, og leseren burde gjerne ta boken til inspirasjon til å komme seg i bevegelse, men noen ganger smaker ting bedre med litt salt.

Mer om «aerob trening», løping og overbelastning systemisk i dette blogginnlegget fra Systemhelse 

Les også en bra artikkel om løpefordeler skrevet av Morten Aanerud fra Naprapatlandslaget 

Dagens foto er fra fredagmorgen-løpetur i frognerparken

Move with intelligence, Ole Haslestad, 20 oktober 2012