Superkvinnens kryptonitt nr 1: Selvfølelsen (?)

Skjermbilde 2013-12-02 kl. 11.42.49

Alle kvinner er Superkvinner. Men forskjellige former for negativ påvirkning kan skape stress i systemet, og lede til en selvfølelse man gjerne ikke vil føle på, eller en kropp som «ikke spiller på lag». De tankene vi tenker om oss selv (og andre) har en massiv påvirkning på vår velvære, både fysiskt og mentalt. Denne artikkelen handler om tankens kraft. Hva skiller tanker som styrker fra tanker som virker som kryptonitt? Systemhelse.no deler her noen tanker fra boken You Are a Superwoman (av Ole Haslestad), og noen artikler fra media angående kropp(s-oppfattelse).

7. Super MindI tegneserien, som åpner kapitlet om «Super Mind» – tankens kraft, har Superwoman og hennes venninne June en dialog om hvor viktig det er å sette (riktig) mål, og tenke tanker som er formålstjenelige. Akkurat som aktiviteten på tastaturet bestemmer hva som skjer på dataskjermen, vil den mentale kommandoen (dine tanker) bestemme hva som skjer i ditt liv.

 

Kvinner (og menn) bestemmer i stor grad selv hvordan de har det med seg selv – men det er ikke «bare-bare» å sette opp mål og produsere tanker som støtter deg på veien dit. Mange har deler av seg selv de er misfornøyde med, og trykker på kommandoer med negative fortegn; «jeg er ikke bra nok», «at jeg aldri kan lære meg», skulle ønske jeg ikke var så lang, så kort….»osv. Hva skal til for å tenke tanker som skaper selvfølelse? Hvordan skal vi skape trygghet blandt «dagens unge», som eventuelt opplever mer stress og press enn forrige generasjoner?

 

jenterkvinner

VG fra 12/2: Jenter får ikke være jenter.

 

Her følger 3 artikler som omhandler kvinner og forhold til kropp:

 

Kroppspress en årsak til sykefravær blandt unge kvinner?

 «Flinke tenårings-piker» – misfornøyde med sitt utseende 

 «Mest fornøyde med kroppene sine ved 34»

 

Fra «You Are a Superwoman – defeat your kryptonite and release your inner strength!»:

 

Five Monkeys

In an experiment researchers placed five monkeys in a cage with a banana hung from the ceiling and a ladder placed underneath it. When one of the monkeys moved toward the ladder to climb it and grab the banana, the researchers sprayed all of the monkeys with ice-cold water. When another of the monkeys approached the ladder, they again were punished with a shower. Soon the monkeys learned not to go for the ladder.

The researchers then replaced one of the five monkeys with another unfamiliar with the setting. The researchers simultaneously shut off the water supply to the sprayers. When the new monkey headed for the ladder, the other monkeys stopped him by jumping up and down and beating him. He soon learned that going for the ladder was trouble.

            One by one all the monkeys were replaced until finally the cage held five monkeys that had never experienced the cold water as an effect of going toward the ladder. When the last new monkey entered the cage, he was beaten before even getting to the ladder, though none had experienced the water-punishment. The monkeys were engaging in that behavior because they had learned it from the previous occupants of the cage.

5 Monkeys

Har du noen type adferd som er skapt av tidligere erfaringer, og som med fordel skulle vært utfordret og byttet? Kjenner du igjen mennesket fra eksemplet med apene i buret?

Det ligger absolutt et forbedringspotensiale i den kollektive selvtilliten idag. Når en av 10 knasker antidepressive medisiner og «Mindfullness» må læres på voksenkurs, da er det på tide å installere trygghet og selvfølelse hos dagens kvinner. You Are a Superwomans misjon er å re-sette hard-discen gjennom kunnskap om hvordan bevegelse, ernæring og tanker skaper den individuelle og kollektive realiteten (opplevelsen).

Ole Haslestad, hva mener du skal til for å oppnå Superwoman-følelsen?

Ole: – Opplevelse og adferd styres av hvilke tanker vi velger å tenke. Når vi setter oss gode mål og støtter opp dem med de rette tankene, vil det være enkelt å velge rett adferd. Gjennom å spise fornuftig mat HVER DAG, bevege seg og hvile, vil kroppens fysiologi støtte opp om en balanse som gjør det mulig å oppleve energi og kraft. Motovasjonen og kunnskapen til å navigere i kaoset av helsetips er kondensert i boken. Uttalelser som «hvis jeg prøver å glemme puppene og rumpa, er jeg ganske pen» er bevis på at boken er nødvendig. Du skal være fornøyd med den du er, og dersom du har lyst å gjøre noe med dagens situasjon gjelder det å få tilgang til enkle verktøy istedenfor å grave seg ned i den kollektivt dålige selvfølelsen. Du er en Superkvinne, ta ansvar for deg selv og ta baby-steg mot din drøm!» 

You Are a Superwoman! (du finner oss også på Facebook)

For bestilling av bok:

www.haugenbok.no

eller bestill i din bokhandel.

 

/OH, Human Architecture Publishing

 

 

Selvkontroll og passelig

Lederen for Landsforeningen for overvektige reagerer på at dagligvarekjedene dumper prisene på påskegodt, og mener næringen må ta et økt ansvar for folkehelsa. Når 1 av 5 norske barn er overvektige, burde da Helsedirektoratet kontrollere forbrukernes konsum genom å øke utgiftene på sukker-holdig «mat»? Eller er det opp til den enkelte å ikke overspise? Systemhelse kikker på overkonsumpsjon. 

Det er vel bevist mang en gang at det er bra at vi har onkel staten til å ha litt kontroll på oss. Å holde styr på oss. Styre oss. Passe på oss. Dersom vi slipper alt løs ruser vi oss så høyt på alt mulig at det oppstår kaos. Men hvem er det som egentlig har ansvar for vår helse? Skal staten regulere, og hva skjer da med den enkeltes selvkontroll? Overspising av godteri i påsken er et tegn på dårlig selvkontroll. Jeg svelget selv et påske-egg dimensjonert for en dinosaur her om dagen, med påfølgende sure oppstøt, en kvalmende metthet og alt annet enn en rock`n-roll følelse i kroppen. Men det kunne jeg gjort om det hade kostet dobbelt så mye også.Vi må, gratis eller dyrt, lære oss å selv bestemme hva vi gjør med våre kropper.

Les her artikkelen fra VG idag der Jørgen Foss retter en pekefinger til næringen som gjør seg fete på sukker-syke nordmenn.

Påsken er en tid der mange nyter mat og drikke, og godteri, i større kvantitet enn vanlig. Dette er ikke farlig for en ukes tid. Det er ikke farlig når det totalt sett er under kontroll. Som man sier i juletider; «det er ikke det som skjer mellom jul og nyttår som skaper helse eller uhelse, men det som skjer mellom nyttår og jul».

Spiser du for mye godteri eller mat? Drikker du for mye?

Det er greit så lenge du har kontroll og det gjør deg lykkelig. Dersom det skaper mer negativt enn du ønsker, altså om det er et problem for deg på sikt, gjelder det å ta kontroll.

«All avhengighet er refleksjoner på behov som ikke blir bemøtte»

Hva er det som ikke blir bemøtt hos deg når du overforbruker?

I mitt fall med påske-egget legger jeg merke til att det er «can`t eat one»-syndromet som slår til. En hyggestund med litt godt ender med helge egget konsumert på en gang. Kalorier som kan sikkerstille en ukes ranson for et helt kompani. Jeg har stupt på påske-egget istedenfor å spise skikkelig mat først, og med en mil i beina fra dagens skitur, roper cellene etter «mer!» Men det er ikke statens feil. Ikke næringens. Ikke sukkerindustriens. Det er min skyld. Og jeg har to valg; ta lærdom og forandre adferd til neste gang, eller å fortsette med samme strategi. Skjer det bare hver påske er det vel greit, skjer det for ofte stiler jeg meg i rekken av de som vil dø av hjerte og kar-sykdomer. Alle voksne er i stand til å ta sitt valg, og ta ansvaret som følger med det. Men det behøver ikke være så lett for det?

Sliter du med overforbruk kan jeg anbefale deg om å legge merke til hva du egentlig behøver. Hvilket behov er det som ikke blir møtt slik at du overkonsumerer? Og hvordan kan du bedre tilgodese dette behovet enn å spise eller drikke for mye? Når du blir klar over hva du behøver, blir det lettere å velge rett.

For øvrig kan jeg anbefale kvalitets-godis i påsken. Godterier, kaker og desserter laget av kvalitative råvarer er det mye lettere å konsumere passelig av. Mye lettere å ikke over-spise. Godteri av mindre bra råvarer har en tendens til å bli slukt. Du sier :»en til da». Men rekker å si det mange ganger før posen er tom. Du rekker det før staten har reagert og næringen tar så mye betalt for varen at du ikke har råd å kjøpe den.

P.S. Vent med å kjøre til du er nykter

God påske fra Systemhelse ;)

 

Du har blitt lurt!

It ain`t what you don`t know that gets you into trouble .

It`s what you know for shure which just ain`t so. 

-Mark Twain

 

Dersom du vil ha litt motivasjon til å ta tak i din helsesituasjon og å ta eierskap til egen kropp, se denne 13 minutter lange videoen fra TedMed om hvordan legemiddelindustrien manipulerer forskningsstatistikken slik at de skal selge mer medisiner (av de slagene som nødvendigvis ikke er bra for deg).

Les også denne artikkelen fra Aftenposten, som belyser hvor vanskelig det er å sette en merkelapp (diagnose) på et menneske.

Etter 20 minutter skal du være motivert til å ta ansvar for din egen helse, og ikke blindt legge kroppen din i hendene til «spesialistene». I tillegg til å velge en flink fastlege og andre  støttespillere for din helse – ta ansvar!

images-5

Everything you know is wrong!

OH feb 2013