Godteri ikke bare av onde?

At vi idag spiser for mye sukker totalt sett er vel en etablert sannhet som er….sann. Men sukker er ikke bare djevelsens verk, det tilhører for mange en del av «det gode liv», og på cellenivå er det viktig med drivstoff fra karbohydrater, også i form av sukker (bare det ikke blir for mye). For deg som spiser litt sjokolade eller annet godt innimellom, og vil ha litt bedre samvittighet, kan du jo lese denne artikkelen som viser til en epidemiologisk stude som viser at man IKKE blir tykkere av å spise litt slikkerier:

Enjoy: «Spis sukker og lev lenger»

Ole Haslestad, 3 juni 2013

Frisk og «fit» ikke synonymt

Forrige inlegg fra Systemhelse tok for seg jaget etter den perfekte sommerkroppen, og at det finnes risiko for synkende vitalitet på grund av rovdrift på kroppens ressurser. Dagens bilde i VG+ vitner om ungdom som setter den visuelle rustningen forran indre helse når det skal prioriteres. Det er absolutt mulig å skape en frisk kropp og samtidig se ut som en gresk gud. Å dope seg til sommerkroppen, eller å sulte seg, er altså ikke en strategi som er forenlig med dette.

Les gjerne de gamle artiklene om Energi og Overtrening? for mer info om energisystemet og hvor viktig det er å balansere anabole og katabole aktiviteter. Artikkelen om Skjønnhetstips kan også passe in som lesing en dag som denne :-) Noen vil tro at det å se «fit» ut er det samme som å ha god helse. Slik er det altså ikke, gutta og jentene som doper seg for å overleve med selvbilde sitt i shortsen i sommer. Helse og skjønnhet bygges INNENFRA og ut.

Ellers intet nytt fra Systemhelse idag. Altså bare et bilde fra dagens VG, som viser hvor feil det kan bli. Ikke all ungdom er slik som dette, det er vi glade for. Alt var ikke bedre før. Men det er rakkern meg spennende at det er så mye galskap rundt omkring. Går vi rett vei? Psykologisk uhelse er nå den største årsaken til sykemeldinger. Vi har det for ille i Norge. Stakkars oss.

Ole Haslestad, Systemhelse

 

«Sommerformen du dreper for»

I dagens kultur favoriseres utseende fremfor det å føle seg vel. Fokus ligger på det ytre. Ikke nok med at man skal ha det nyeste fra de hotteste motehusene, nå som sommeren og strand-sesongen står for døren, så er det jammen meg egen kropp som skal vises og bedømmes. Hjelp!

En av dagens trender blant unge kvinner; ”Strong is the new skinny”. Skinny er et anorektisk ideal. Er ”strong” den nye anoreksien? Hva skjedde med god gammeldags ”girlpower”?

Dersom ”strong” er en kode for naturlig styrke og en funksjonell kropp er det jo flott. Blir det et nytt ideal der kvinnen skal se ut som en halv Arnold,  på bekostning av psykisk (og fysisk) velvære, så er det en flopp. Det er nemlig slik at kroppen ikke er en maskin som skal forbruke litt flere kalorier enn den får tilgang til, og dermed plutselig ser ut som H&M-modellen. Kroppen har en såkalt basalmetabolisme, som er den mengde energi som kroppen, ved hvile, trenger for at viktige organer skal fungere optimalt. Er du mer aktiv en sofagrisen, så trenger du mer energi. For å ikle seg sommerrustningen er det mange kvinner som gjør det ”smarte” trekket at de spiser mindre og trener mer.  Dersom det forbrukes mer energi enn det er tilgang til, havner kroppen i en energikrise, og tar energi fra seg selv – man begynner altså å spise sin egen kropp – innenfra (men hey, ”guud så bra du ser ut nå!”). Dette er en utmerket overlevelsesstrategi fra naturens side for å overleve sult-perioder, men den er ikke optimal for å ivareta helse.

Hvilket organ vil du ofre for at magen skal være like stram som den retusjerte modellen? Hjertet? Nyrene? Hjernen? Hormonsystemet? Det kan virke som om dagens unge behandler sin kropp like dårlig som sin økonomi. Uten buffer på bankkontoen, og  levende på kreditt. På samme måte som ”Luksusfellen” gir oss en innsikt i hvor dårlig stelt det er med den privatøkonomiske stabiliteten , vil fremtiden gi oss medlemmer av ”Helsefellen” – etter å ha levd på kreditt med kroppens ressurser.

Foruten å forringe langvarig helse for korttids ”sommerkropp”, så fører energiuttaket (for mye trening eller for lite mat) til en lavere basalmetabolisme i fremtiden, hvilket fører til en lavere forbrenning, og enda vanskeligere å nå en normal kropp neste sommer.

 

 Tips til den moderne kvinnen (og mannen også i og for seg):

 Man kan oppnå en sunn kropp ved å bevege seg normalt, og uten å sulte seg. Ved å spis naturlig mat, trene passe, stress mindre, og leve mer, skapes balanse i energisystemet. Dette gir forutsetninger for både helse og en kropp som ser normal ut.  Dessuten, omgivelsene trives bedre med at du smiler og har energi nok til emosjonell stabilitet, enn at du har guttehofter (det siste gjaldt altså bare kvinner).

Min bestemor var sprekere og sunnere enn 20-åringene som frekventerer treningssentrene i dag. Med gårdsdrift hadde hun naturlig tilgang til mat og fysisk belastning, og fokuset lå på familien og dyrene – ikke hvilken buksestørrelse hun hadde.

”Strandformen du dreper for” er en tilstand. Den beste strandformen har du når du kan nyte øyeblikket og fokusere på andre ting enn å holde inne magen. Det gjorde min bestemor.

#God sommer :-)

Ole Haslestad, 29 mai 2013, Systemhelse

P.S. Dersom du vil lære mer om forbrenning, les f.eks;

 

Flow Motion

En kropp som fungerer (og leverer) har en «flyt», det vil si at alle kroppssystemene opererer som de er tenkt, uten hindring. Nervesystemetet vil da sende signaler som det skal, hormonsystemet får sendt sine «budbringere», og blod og lymfe sirkulerer som det skal. Denne tilstanden kalles i den østlige medicinens filosofi for flyt av «chi/Qi». I vestlig tankegang heter det «frisk». Hvordan får man det til?

Noen forutsetninger skal oppfylles for at tilstanden «flow motion» skal oppstå. Alla mennesker har vært i denne tilstanden. I voksen alder er det mer sjelden at alt fungerer på topp – men muligheter for å trimme systemet finns der, lettere tilgjengelig enn du tror. Det handler om å skape en kropp som lever i harmoni med de biologiske forutsetningene som vi er skapt for. Letterre sagt enn gjort når hverdagen for mange består av vekkerklokke, corn flakes, data, kjøring hjem for å spise kavring og legge seg etter litt tid foran TVn. Bildet er, som du som har lest artiklene her på systemhelse.no er klar over, sammensatt og systemisk. Det kjemiske (bl.a. mat), det fysiske (bevegelse, ergonomi osv) og tankene styrer totaliteten – «det bildet som vises på livets monitor» for å si det sånn.

En snarvei til «flow motion» er bevegelse. Gjenom rett bevegelse vekkes de reflekser som er nedarvet i vårt DNA. Når kroppen beveger seg rett, påvirkes alle systemene i kroppen. Kurset «Flow Motion» er satt opp i Oslo lør 31 aug-søn 1 sept. På torsdag kan du få oppleve hvordan denne type trening fungerer, da vi setter opp en intro for å vise hvordan vi kan øke bevegelseskvaliteten (og dermed forandring i det mentale , indre organer osv osv.). Ingen kostnad, annet enn noen forbrukede kalorier :-)

Når? Torsdag 30 mai kl 17.00-18.00

Hvor? Frognerparken ved ingangen til Frognerbadet/Frogner Stadion ved Middelthuns gate

Du stiller opp i treningstøy kl 17.00, aktiviteten for dagen er lett jogging med korrigering av bevegelser for å skape «flow motion». Påmelding ikke nødvendig, jeg er der fra 16.50, og etter 17 trekker vi in i parken for litt «bevegelses-lek». P.S. Fokus ligger på rett bevegelse, ikke kondisjon. Det passer derfor alle, det er ikke krav til tempo, så det er trygt å stille for sofapoteter og eliteløpere. Du kan lese mer i denne artikkelen om løping .

Et eksempel på hvordan det KAN (men ikke skal) se ut: marathon-runner1

Vel møtt!

Mvh Ole Haslestad, Systemhelse

Overloaded yet?!

Informasjonsmengden som nervesystemet skal håndtere er i dag i overkant i forhold til kapasiteten – om vi skal ta utgangspunkt i påvirkning på helsen.

Her er en liten video som tar for seg hvordan konstant fokus på internet kan skape stress. Enjoy.

For at hjernen og resten av kroppen skal tåle informasjonsmengden vi må bearbeide idag, kan det være en fordel å ta små pauser fra skjermen (øynene får hvile), pauser fra internet/sosiale medier (hjernen får hvile), og å bevege seg litt (stillesittende = stagnasjon. Stgnasjon i kroppen = stagnasjon i toppen).

 

Ha en god dag, Hilsen Systemhelse (og takk til Victor for tips om film :)

 

Lights is bright?

Light-produkter er et nervegift, og fører til vekt-økning, da kaloriinntaket øker for de som konsumerer disse. Men det inneholder jo ikke sukker, så hvorfor ikke bare tute og kjøre?! De vanligste symptomene på «forgitning» fra kunstige søtningsmidler vi ser ved klinikkene i Naprapatlandslaget er hodepine og svimmelhet. Les om light-o-holikern Ingelin (24), i denne artikkelen fra Aftenbladet

OH

Treningsmyter

Kort og godt – en artikkel fra DN aktiv, forskning og fornuft begynner å samkjøre,  les her: 

Ole Haslestad, Naprapatlandslaget

Optimal løping

Våren er straks her, og et av de sikre vårtegnene har gjort en tjuvstart – joggerne er å se igjen! Løping gjør en kraftig comeback siden storhetstiden på -80tallet, og avløser (sammen med sykling) langrenn som populær treningsform nå som snøen forvitrer. Denne artikkelen fra Systemhelse tar for seg viktige faktorer for å få best mulig utbytte av løpingen -for deg.

Trekløvret langrenn/løping/sykling fått popularitet de siste årene, og er lett tilgjengelige og gratis som treningsform (nåja, dersom inkjøp er gjort og snø er å oppdrive, vel å merke). I tillegg er de effektive treningsformer – dersom de bedrives på en bra måte! Trening fungerer tross alt som programvaren til en data – shit in, shit out. Hvordan skaper man kvalitet med joggesko på beina?

Du som fulgt med de siste årene har fått med deg populariseringen av lettere sko og «fremfotsløping», å lande på fremfoten som er den naturlige måten å løpe på. Anførslestegn! Intressant er å se at markedet nå går stikk motsatt vei, og (i tillegg til de lettere skoene)serverer sko tykke og stabile som bildekk;

bildbild

Tåler en elefant?     På den ene siden……………………                      Lett som en fjær! ….på den andre……..

Hva er best for foten, knærne, ryggen, løpssteget, tiden?!

Fottøyet er selvfølgelig en viktig del – og eneste utstyret som trengs, for å løpe (kan være fordel med klær også).  Skoene er ofte omtalt som fundamentet, grunnmuren, for løpssteget. Denne metaforen er holdbar i den grad dårlig fottøy skaper dårlige forutsetninger for at foten skal få et godt møte med underlaget. Er fotnedsetningen feil, blir det feil opp hele bevegelseskjeden hele veien opp til hodet. For mer info om støttende såler til bruk til hverdags i finsko eller i joggeskoene, se info om Superfeet såler her, eller kontakt Henrik Andresson for info/ kjøp av såler (499 kr); henke@naprapatlandslaget.no

Det VIRKELIGE fundamentet for effektiv, sikker løping, er dog ikke skoene, men NERVESYSYTEMET.

Kvaliteten på din kropp og nervesystemets kommunikasjon med muskel- og leddsystemet er en undervurdert del i aktiviteten løping. Folk har en tendens til å fokusere på fottøy og mendge (type, lengde, intensitet) istedenfor kvalitet i motorikken (utførelsen av selve programmet «løping»). Dette kan man se på nesten hver eneste hobbyjogger eller proffløper ute i parken eller på asfalten. Resultatet; dårlig effekt (prestanda), og skaderissiko (for stor impact på deler av kroppen, gjerne knær, hofter, rygg).

HVORDAN LØPE?

Spesialistene på bevegelsesmekanikk, kiropraktor Lars-Magnus Wester og naprapat Ole Haslestad, har satt opp kurs i «Flow Motion» (Stockholm 17-19 mai, Oslo 30 aug-1 sept). Kurset er en praktisk og teoretisk inspirasjon og kilde till kjennskap til egen kropp, gjennom kunnskap om de påvirkningsfaktorene som vi idag er utsatt for, og hvordan nervesystemet skal utvilkes for å takle disse. De motoriske mønstrene gange og løping er med som grunnleggende aktiviteter, og vi analyserer og korrigerer de feil i «programvaren» som opprettholder begrensninger i systemet, såvel mentalt som fysisk. Flow Motion er ikke et rent løpekurs, men passer utmerket både for deg som vill vite mer om kroppen og hvordan den fungerer, til deg som er aktiv løper.

Når vi beveger oss (gange og løping) som vi alltid gjort – med begrensinger i bevegelsene grunnet gamle kompensasjoner – opprettholder vi feil som skaper feilbelastning. For hvert steg i «gammelt mønster» blir bevegelsen mer ingravert i nervesystemet. Oppgaven denne helgen, er å få kontakt med det kroppslige feedbacksystemet, og gjenom trening av de grunnleggende motoriske mønstrene og korrigering av disse, få tilgang til de resursene som kroppen huser, men som ikke blir frigjort pga «virus i systemet». Flow Motion er «Norton Anti-virus scan» for deg (med «trening» menes i denne sammenhengen øvelse mer enn hard fysisk belastning).

For mer info om kurset (pris 3.450 kr), send en mail til ole@naprapatlandslaget.no

Noen punkter vi kommer til å belyse/ trene på Flow Motion:

  • Spenningsforholdet i kjeven og nakken for en fri kropp (for høy spenning skaper forandring i hele bevegelseskjeden)
  • Hvordan skal foten settes ned? (rett frem, legg merke til de som løper og hvordan foten settes ned (ofte) på utsiden, gjerne med en «sveivende» bevegelse med underbeinet grunnet feil i mekanikken i mage/ rygg)
  • Bevegelse av hoftene
  • Armenes posisjon i pendlingen (se rundt deg på folk som går/ springer, og legg merke til usymmetrien, og at arme(e) pendler inn forran kroppen, en kompensasjon for dårlig bevegelse)
  • Skuldrenes invirkning på løping
  • Pust
  • Påvirkning fra «hjernen i magen» – det enteriske nervesystemet
  • m.m.

bild

Mine personlige favoritter når det skal velges joggesko: Nike. Ikke for mye, ikke for lite, Just right!

Kos deg i vårregnet og vårsolen i fritt sprang

OH

 

Søvn. Undervurdert.

Nye fantastiske treningsformer. Forskningen avdekker nyskapende intervall-soner. Blåbærs-piller fra reneste skoger. Mindfullness. Helsetiltak finns det flere av. Heldigvis. Men det kan bli pretensiøst til tider. Systemhelse tar idag opp den reneste formen for hvile, altså søvn. I en tid der mennesket presterer og leverer, og er on-line 16 timer i døgnet, er kravet til hvile større enn før. Antall timer søvn, og kvaliteten under disse timene derimot, er synkende. Underskudd på søvn er en sikker måte å bevege seg feil vei fra det meste. 

Det finns minst et ti-talls hormoner og signalsubstanser som direkte påvirkes av søvn. Vitenskapen har fremdeles mye å avdekke gjeldende hva som egentlig skjer under søvnen, men vi vet nok for å kunne påstå at det er en viktig del av helse-pusslespillet. Alle som har en kropp kan skrive under på at en god natts søvn skaper en kropp som er vital, mens våken-netter, urytmiske søvnmømstre, avbrutte netter og reising over tidssoner kan gi trøbbel i form av nedsatt konsentrasjon, et svekket immunforsvar, tretthet osv osv.

Før, i den gode gamle tiden, da alt var bedre (og de som ikke er født mer gaven å tolke ironi får seg en påminnelse her), var det ikke stort å gjøre etter mørkets frembrudd, enn å legge seg til rette og få seg en god natts søvn. Idag, men elektrisitet lett tilgjengelig, lar vi den naturlige døgnrytmen og søvnbehover miste kampen mot sene nyheter, den nye serien, og chatting på nettet, eller kanskje litt surfing på en eller annen side.

Siden mennesket er vevd in i de naturlige syklusen i naturen, vil en forstyrrelse av døgnrytmen og minsket søvn (mengde og/eller kvalitet) skape forstyrrelser i det hormonelle miljøet. På kort sikt litt trøtt, på lang sikt helseutfordringer. Det er bevist at skift-arbeidere blir syke dersom de snur døgnet over tid. Mennesket behøver altså sovepå natten, vi behøver reparasjon og hvile, og den enkleste formen kommer i form av søvn. 8 timers søvn midt på dagen og 8 timers søvn fra kl 23 gir altså forskjellig effekt, på grund  de hormonelle svingningene som følger solen gjenom lys og mørket.

Er du ikke helt på topp, sekken full med energi og smertefri, kan du stille deg spørsmålet; «har jeg nok timer (og til rett tid) «på lading»? Får mine oppbyggende, anabole krefter nok næring gjenom hvile, eller prioriteres det ned på grunn av «bedre ting» å gjøre? En god natts søvn er enkleste vei til bedre helse. Å sove er kanskje den viktigste og enkleste måten å besøke hvilen på, men den kommer også i andre former. Mer om det i den i kommende helseboken fra Systemhelse.

Les gjerne denne artikkelen som snuser in på temaet –> vi gjør idag for mye, og er for lite!: 

Ole Haslestad, Systemhelse, 14/4

P.S. Hviledagen er holdt hellig, innlegg skrevet forrige uke ;)

Korny?

Ett problem med korn er at det er mye gluten i det, et protein manges tarmslimhinne  ikke håndterer så godt. Et annet problem er økende angrep av muggsopp. Når helsa til de yngste spiser på en måte som ikke kan anses som trygt, må til og med Mattillsynet reagere. 

Artikkel fra Aftenposten 9 april, les her