Snømåke?

Den første snøen har falt. Snømåkene skal frem, og en del kommer til å måke på seg et hekseskudd, andre en nakke-kink. Noen uheldige kommer til å måke på seg prolaps. Her er Naprapatlandslagets tips for en sikker snømåking.

1. Hvorfor problem ved snømåking?

Å måke snø er brødsmuler – for den trente kroppen. Problemet er at de færreste har grunnlag for å skyfle unna kilovis med frosset vann. For lite bevegelse over tid, og plutselig skal det presteres, og det med et tyngdepunkt flere meter fra ryggraden, med komponenter som fremover bøying og rotasjon – IKKE fordelaktig for kontorkroppen. Men nå er det altså for sent å trene opp kroppen, hva kan vi gjøre med det vi har? :)

2. Hvordan måke safe?

Det enkle er ofte det beste. Hvordan løser man at kravet på kroppen er for stort: Minske kravet, altså mindre snø per løft.

Ryggen er svak i posisjonen fremoverlent kombinert med rotasjon. Løsning: Bøy bena mer enn ryggen.

Kroppen er kald og behøver oppvarming: Varm opp! Litt god gammeldags linjegymnastikk i stua eller ved siden av bilden før du drar i gang gjør susen.

Einstein sa mye klokt. Han sa sikkert også; Ta snøen før den blir våt!

 

Her er et bilde fra våre kjære kiropraktorkolleger som er bra:

Unknown-4

 

Dersom ulykken skulle være ute og du får vondt:

1472008_706156332728033_29548861_n

 

Ha en fin dag i snøen

 

/Ole Haslestad

Hallelujah!

En litet klipp fra et av fremtidens håp :) Enjoy (and take note!)

Lykke. Helse. Hackschooling.

OH, Systemhelse

 

Magen – helsens hovedkvarter (om matvareintoleranse)

 

Hva er matvareintoleranse?

Overfølsomhet mot ulike typer av matvarer blir alt vanligere. Dette kan skyldes stress, langvarig bruk av legemidler eller alkohol, eller matvarer som irriterer mage-tarmkanalen. Kroppen får da en lavere toleranse for enkelte matvarer, og hver gang man konsumerer disse matvarene, skapes en reaksjon i kroppen som gir opphav til ulike problemer. Det tar ofte lang tid å utvikle en intoleranse, og reaksjonene i kroppen er subtile (vanskelige/umulige å kjenne) og forsinkede, noe som gjør det vanskelig å vite hva man reagerer på. Hvordan vet man at man påvirkes negativt av noe når effekten kommer flere dager etter inntak? Dessuten tar det lang tid før tarmen og kroppen utvikler symptomer. Kan man med fordel være ”føre var”?
Symptomene som oppstår er forskjellige fra individ til individ, noen reagerer med hodepine, en annen med konsentrasjonsvansker, en tredje med smerte eller ømhet i musklene. Ofte vil det være noen symptomer fra magen, men ikke alltid.

Symptomer som kan komme av overfølsomhet ovenfor matvarer:

  • Oppblåst eller hoven mage, luft i magen (ikke naturlig, men er vanlig)
  • Løs mage, diaré
  • Forstoppelse
  • Kvalm
  • Dårlig appetitt
  • Magesmerter
  • Minsket energi
  • Hodepine
  • Ømme ledd
  • Svimmelhet
  • Uren hud

Hvordan fungerer det?

Det er flere stoffer i maten som vi potensielt reagerer negativt på. Matvareintoleransetest gir deg svar på hvilke ulike proteiner du er overfølsom overfor. Hvis fordøyelsessystemet ikke fungerer optimalt, skaper en type proteiner i mat, kalt lektiner, problemer.
Lektinene kan sammenlignes med kriminelle typer. Når vi utvikler overfølsomhet mot en matvare, må kroppens immunsystem angripe lektinene. Såkalte antigener håndterer kaoset som oppstår, disse kan vi kalle politiet. Behovet for antall polititjenestemenn reflekterer antall kriminelle, og hvor vanskelig situasjonen er. Kroppens forsvarssystem (politiet/antigenet) holder den belastende matvaren (de kriminelle) under kontroll. Men møtet mellom politiet og kriminelle gjenger skaper en skade i tarmveggen, hvor de kjemper mot hverandre. Immunsystemet gjør altså en viktig jobb, men det belaster systemet og skaper en mindre funksjonell tarm. Tarmen er hovedkilden til et godt miljø i kroppen. Det er derfor viktig å minimere inntaket av matvarer du er intolerant mot.

Matvareintoleransetest er en måte å finne ut hvilke kriminelle gjenger som skaper et økt behov for politistyrken.

Lekk tarm

I tarmveggen ligger cellene tett sammen, og tillater bare vann, elektrolytter og nedbrutt mat klar for «takeaway» ut i blodet. Store partikler må brytes ned i mindre komponenter, før de blir tatt opp gjennom tarmveggen og deretter ut via blodet og til hele kroppen.
Når tarmveggen blir skadet (stress, alkohol, ubalansert kosthold m.m.), kan det bli åpninger i celleveggen – cellene ligger ikke lenger tett sammen. Spaltene mellom cellene tillater nå ufordøyde partikler å slippe ut til blodet før det skal. Kroppen reagerer deretter ved å angripe disse stoffene (de kriminelle). Immunsystemet gjør dette som et forsvar for at kroppen ikke skal bli skadet av partiklene – men det oppstår skader i ”infrastrukturen” etter uroen. Mage og tarmsystemet tar nå skade.

Hvordan vet jeg om jeg har en intoleranse overfor noe?

  1. Blodprøver (intoleranse test)
  2. Signaler fra dine sanser (lukt, smak, følelse av at noe ikke er ok)

Jeg har intoleranse overfor visse matvarer – hva skal jeg gjøre?

For å la kroppen hvile fra belastningen, og for at slimhinnen i fordøyelseskanalen skal få muligheten til å lege, bør du holde deg unna eller redusere inntaket av matvarer du er intolerant mot. Avhengig av hvor kraftige symptomene er anbefales 3-6 måneder uten at du konsumerer ”de kriminelle”. Etter dette introduseres matvarene igjen.

Hvem analyserer blodet?

Blodprøvene blir analysert av Cambridge Nutritional Sciences (CNS) i Storbritannia. CNS er et av verdens ledende bedrifter i sitt slag og har siden 1994 tilbydd kliniske analyser for både allmennheten, klinikker, sykehus og helsepersonell.Hovedkontoret på Eden Research Park i Cambridgeshire har vært hensiktmessig bygget og har laboratorier som er utstyrt med det nyeste innen teknologi. Selskapet har nytte av et nært faglig samarbeid med mange av de kliniske forskningsavdelinger ved University of Cambridge.

Full matintoleransetest (200 matvarer) med oppfølging koster 3500 kr.

Kontakt din din lokale naprapatlandslaget-filial, eller Henrik Andersson per epost : henke@naprapatlandslaget.no for test-kit (testen utføres på klinikken eller tilsendt hjem)

 

Ole Haslestad

 

Telys blir sykler (dersom…)

Min fantastiske kollega Silje Moland på Naprapatlandslaget Forus er et forebilde når det kommer til miljø og smarte bidrag. Hun sendte oss en mail med denne infoen, skal vi skrape sammen noen sykler sammen? Fjern bort metall-biten og lever aluminiumskoppen til resirkulering! 

Mail fra Silje med linker:

«God kveld!!
Det er november,mørkt på morgenen og mange av oss skaper ekstra stemning på klinikken, og hjemme også, med telys. I Norge kjøpes det 200 millioner telys årlig og om alle disse blir resirkulert på riktig måte kan det bli til 30 000 sykler.
Ja, det tar litt tid og fjerne den lille vekeholderen av jern nederst i den tomme koppen og ja, man blir litt skitten av den lille resten av stearin som er igjen i koppen, men det er småtteri når man tenker på hvor mye avfall som går i restavfallet om vi ikke gjør dette!
Legger med 2 linker som du kan lese gjennom.
Husk at alle monner drar :)»

http://www.aftenbladet.no/nytte/bo/Kaster-du-tomme-telys-i-soppelet-3043225.html

http://www.nyteknik.se/nyheter/energi_miljo/miljo/article3590332.ece?service=mobile

 

Takk Silje

 

Ole Haslestad, Naprapatlandslaget, Systemhelse

Super Engaged and Super Cool

Associated and dissociated positions are two different ways for the brain to process information. Having access to both of them is important because they have different qualities suited for different situations. Systemhelse.no takes a look at the important flexibility of having access to both processors.

In an associated position one sees oneself from the “inside out.” Being associated often means that you are “in the moment” with your full attention and energy trained on a specific matter at hand. In an associated position you are fully engaged. Are you processing your positive experiences while “Super Engaged”?

In a dissociated position one see oneself “from the outside”. A situation is experienced as though it were a scene in a film. Your perspective changes to a broader angle, allowing you to observe your actions from a distance. This strategy is preferable when you are gathering information about the bigger picture, which often means that you are detached—“Super Cool.”

Observing yourself from the “outside ” allows you to access other types of information and become aware of another viewpoint than being engaged “inside out.” When big changes are being made in life, they often are preceded by insight from a “helicopter perspective” or dissociated position. To observe oneself from a meta-perspective provides important insights that are not accessible from the associated position. Imagine yourself flying in the sky and observing things from a distance. What do you see? Can you access different information as compared to experiencing your environment from “inside” yourself?

Are you drawing on both processors, being Super Engaged when that’s preferable and Super Cool when that’s needed? What would happen if you became more flexible, choosing the right perspective for the right situation? Do you ever consciously change perspective to become aware of important information about yourself and your surroundings? Using both Super Engaged and Super Cool processors in the right situations increases the quality of your experiences and facilitates the right actions. The brain shifts between Super Engaged and Super Cool naturally. Everyone already has the two processors and subconsciously shifts between them. Learn to use the right processor at the right time until judicious reliance on one or the other becomes automatic.

Ole Haslestad, November 13, 2013

Move(mentum)

Bevegelse står sentralt for å oppnå optimal helse. Bevegelse er også en uttrykksform, og mange av livets gleder forutsetter bevegelse. Menneskekroppen råder under prinsipped Specfic Adaptation to Imposed Demand, vi blir flink til det vi gjør mye av. Nervebanene utvikler seg etter stimuli. Hvordan stimulerer du din kropp? Er du allsidig nok? Systemhelse legger her opp en inspirasjonsvideo (don`t try this at home! …nødvendigvis). Mer bevegelse til folket! 

People are awzm

 

Ha en strålende dag, hilsen Systemic Health Team and Ole Haslestad

 

(Uf)laks

Noen hevder laks fanget i i sine naturlige omgivelser er best. Andre mener oppdrett er tingen. Hva tror du er best for din kropp, miljøet og fisken? 

Systemhelse serverer en liten artikkel fra Aftenbladet idag: http://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/Helseskadelig-lobbyisme-3226836.html#.UgDr41ODT-l

Bon appetit :-)

/Ole Haslestad

Mot-I-(nno)vasjon

Du har hatt en lang sommer, fylt med sol, bad og ferie. Noe godt i glasset og grilling av ypperste klasse. YOLO har aldri blitt uttalt mer frekvent. For en skandinav er sommeren årets høydepunkt, den eneste gangen i året ferien på alvor kan kombineres med nærvær av venner og familie, men fravær av dun. Straks finner du deg selv tilbake på jobb, med gamle rutiner, på godt og vondt. Nå er spørsmålet: hvilke er på godt, og hvilke er på vondt? Får du til å skape forandring der du ønsker? Systemhelse marinerer litt på fenomenet drivkraft, såkalt «motivasjon». 

Når du tar av deg solhatten, og trer på deg de gamle rutinene, kan det hende at du roper «hurra». Det kan også tenkes at du sukker og ønsker sommeren skulle vart litt lenger. Faktum er uansett at sommeren er på hell, og du skal in i de gamle rutinene igjen. Dette skiftet kan være like markant som etter nyttårshelgen, så hvorfor ikke sette fortiden i perspektiv, og finne ut om det er noe du vil forandre eller få til i fremtiden? Det vil kreve motivasjon, men også noe mer. Let`s go;

Du har sikkert hørt uttrykket indre og ytre motivasjon. For å gjøre det enkelt, all motivasjon kommer til syvende og sist innenfra. Selv om   ytre faktorer påvirker, er «mot-I-vasjon» alltid noe som er innom individet. Så isteden for at vi deler opp motivasjon som en kake i noen stykker, la oss stille spørsmålet;

1. «Hva vil du?». «Hva ønsker du oppnå?» «Hva er din drøm?». For å skape momentum for forandring behøver du et mål. Alle har mål, særlig ubevisst beveger vi oss konstant mot og fra situasjoner, aktiviteter og mennesker. Å «klare seg gjennom dagen», er også et mål. De som er flinke til å definere sine mål, øker sin treffsikkerhet for å lykkes. For hvordan skal du få til noe du ikke helt vet hva er? Så hva er ditt mål for sen-sommeren og høsten? Hva er viktig for deg? Hva skal du skape?

2. Dersom du vil få ønsket ditt oppfylt, holder det ikke med å drømme, å sette et mål, men du må sette opp noen steg som tar deg dit! Dersom du vet hva som kreves for å nå målet, er det gjennomføringsevne, disiplin, som vil avgjøre ferden mot målet. Uten gjennomføringsevne, ingen målgang. Uten mål, vanskelig å iverksette hensiktsmessige tiltak.

3. Målet er nå satt, og du har en plan som vil lede deg mot målet. Det vil kreve disiplin. Dette igjen, krever at du har et «mind-set» som støtter deg. Siden vi til stor del styres av det ubevisste – det vi nødvendigvis ikke vet noe om – kan din reise mot målet lett stoppe opp grunnet ubevisste tanker som ikke støtter ditt mål. Klarer du aldri å fullføre din plan for å oppnå det du ønsker? Da er det på tide å finne ut om 1) målet er aktuelt, og om det er det, 2) hvorfor klarer jeg ikke gjennomføre planen? hva kan være tanker om meg selv og omverdenen som hindrer meg i å gjennomføre? Lag så en liste på noen sannheter du velger selv som støtter deg på veien.

Eksempel: «Jeg ønsker å trene 3 ganger i uken, fast, hele året».

1. Hva er målet med det, hva vil det gjøre med deg?

2. «Hva må jeg gjøre for å få det til?» (ja, faktisk trene 3 ganger i uken, men også kanskje ordne barne-pass, planere og effektivisere mat-rutiner så jeg får tid, osv).

3. «Støttende tanker» (jeg fortjener det, det gjør meg godt, «»treningen er slitsom» er bare en utfordring til meg selv når jeg tenker på å droppe treningen – jeg spiser den late delen av meg selv til frokost!» eller lignende.

 

Lykke til :)

P.S. Det er ikke min feil om du lykkes eller mislykkes – til syvende og sist, kommer det fra deg mot-I(nnenfra)vasjon!

//yOLe

Oppgrader ditt nervesystem

Naprapat og Kommunikolog Ole Haslestad og kollegaene i Naprapatlandslaget melder om en skremmende utvikling av formen til dagens skoleungdom og arbeidere. Kvaliteten på muskel- og leddsystemet degraderes i takt med økt stress, mer stillesittende, og trening som er monoton, og som ofte øker ubalansene istedenfor å utvikle. Nå som psykologiske problemer har passert muskel-og leddplager som årsak til sykefraværet, melder vi; Det psykiske og fysiske mennesket er ett, det vil si; når menneskets motoriske evne blir dårligere, påvirker det selvbilde, og dermed får det psykologiske konsekvenser. Antidepressive medisiner er ikke løsningen for 10% av befolkningen, mener Ole Haslestad.

Vi retter ofte vår oppmerksomheten til utvalgte deler av en helhet, dette er en del av livet(-s utvikling). Dette gjøres også innen trenings- og terapifeltet, og fører til ulike moter; spesielle konsepter og metoder som er populære til visse tider. Bak dette ligger markedskrefter, menneskets trang til forandring, og noen ganger, utvikling. Denne artikkelen fra Systemhelse tar for seg hvordan bevegelse kan forstås og trenes ut ifra vår biologiske utgangspunkt og dagens krav til funksjon, mer enn hva som er populært. Vi fjerner sminken fra et til tider ugjenkjennelig ansikt for bevegelse, og stiller spørsmålet; hva er egentlig  sunn og smart tilnærming for bevegelse? Hvordan oppgraderer vi kroppens navigeringssystem, nervesystemet? Systemhelse.no gir deg en vri:

 

Utvikling?

images-1

Hva er statusen i dag?

Kroppen er konstruert for langt mer komplekse bevegelser, og har et langt høyere potensiale for motorisk uttrykk enn hva gjennomsnittsmennesket utnytter i dag. Se på turnere, sirkusartister og de som snurrer et antall ganger i luften med motorsykkel for å innse hvilket potensiale som ligger i menneskets evne til å kontrollere kroppen. De aller fleste behøver ikke ha slik kontroll på kroppen for å klare sin arbeidshverdag. Kroppen som skal manøvrere datamaskinen behøver ha andre kvalifikasjoner enn å kunne lande rett etter en salto med skru, naturlig nok. Nervesystemet utvikler seg til etter hva vi gjør, ”hvilke program vi installerer”, etter det så kalte SAID-prinsippet (supposed adaptation to imposed demand).

Det betyr at vi skal gjøre mer av det vi vil bli flinke til. Alle skal altså ikke lære seg stupe fra 10-meteren med en rekke saltoer innkalkulert. Men faktum er at alle mennesker behøver en viss standard i sitt ”operativsystem”, måten de beveger seg på. Å utvikle sin motorikk skaper forutsetninger for en funksjonell kropp som kan prestere mentalt så vel som fysisk, og som forebygger skader og gjør oss i stand til, om vi skulle ønske – mer komplekse bevegelser. Selv sofagrisene og datanerdene har altså masse å vinne på å trene sitt nervesystem gjennom bevegelse. Vi står i dag overfor et menneskelig forfall når det gjelder vår evne til å bevege oss. I tillegg til helseutfordringer som fedme og hjertesykdom, nedgraderes vår evne til å uttrykke oss med et nervesystem som knapt klarer å tråkke opp på fortauskanten.

Et bilde sier mer enn tusen ord, her kan du se hvordan to forskjellige kropper utvikler seg etter miljøet de lever i;

surfer-kelly-slater-gets-three-percent-stake-in-quiksilverUnknown

Siden vi er under konstant påvirkning av gravitasjonskraften, er vi nødt til å mestre kontroll på vårt tyngdepunkt over vår understøtte, som ofte er føttene. Siden nervesystemet opererer som software-programmet til din computer, altså ”shit in à shit out”, er det viktig at trening faktisk skaper økt kvalitet i systemet, og ikke bare blir en uintelligent aktivitet for å brenne kalorier. I dag er det alt for mange treningsmetoder som degraderer funksjon istedenfor å utvikle friske, fungerende kropper. Vi burde skape en bedre kultur for selvstendig tenking, sanseskarphet og intellekt nok til å sette spørsmålstegn ved hva vi utsettes for av krefter og påvirkning fra det/de rundt oss. Når vi sitter stille 16 timer per døgn, spiser ikke-mat og stresser, og tror forskerne skal finne ”medisiner som ordner alt”, istedenfor å bevege oss og leve litt mer etter naturens lover, så kan det bare gå galt.

 

Oppgrader ditt nervesystem!

Viktige steg for å oppgradere operativsystemet ”motorikk 2.0”:

 1. Pust:

Rager høyest i informasjons-systemet. Vi puster rundt 20.000 ganger per døgn, og dersom mekanikken i pustebevegelsen endres fra en naturlig bevegelse med hele brystkassen, til en ”låst” pustebevegelse, eller en pustebevegelse som over-aktiverer øvre del av brystkassen, vil alle biologiske system i kroppen påvirkes. En ”korrekt” pust er første og viktigste bevegelsen å installere. Pust i hvile skal foregå med nesen, dette skaper rett forutsetninger for mekanisk dynamikk, og aktiverer parasympatikus, som er viktig for immunsystemet (som igjen er viktigere enn hvor mye du kan løfte i benkpress). Uten at pusten flyter med normal mekanikk og optimal posisjon for diafragma (muskelkupolen som trekker ned lungene ved inhalering av luft), overbelastes nakkemuskulaturen og kan således skape nakkesmerter osv. Angst og panikkanfall er alltid relatert til pust, og alle bevegelser du gjør påvirker og påvirkes av pusten. Stå foran speilet og se på hvordan du beveger brystet når du puster. Bruker du mye øvre deler, tren pust 5 min hver dag,

 

Blodårer og nerver i nakkeområdet som påvirkes negativt når musklene tar over arbeidsoppgaven til diafragma (”magen”).

TOS-scalenes-nerves1

Slik kan du trene:

 images-5

 

 

2. Kjernemuskulatur:

Har fått mye oppmerksomhet i mange år. Men det er litt som TV3s Paradise-deltagere; de blir nødvendigvis ikke mer funksjonelle selv om de får oppmerksomhet. 90% av alle jeg tester har en kjernemuskulatur som ikke fungerer som den skal. Kjernen består av de indre magemusklene, bekkenbunnen, mellomgulvet (pustemuskelen) og de indre ryggmusklene. Disse skaper sammen en ”tank”, som skal beskytte ryggen ved belastning. Fungerer ikke dette avlastningssystemet er det et tidsspørsmål før skaden er et faktum.

Fungerer din mage?

En enkel måte å finne ut om det er top-notch: se på magen din i profil. Stikker den utenfor beltet og er hoven, er det stor sannsynlighet for at kjernen er ustabil og ikke funksjonell. Dette er vanlig i dag grunnet inntak av ikke-mat som skaper betennelse i tarmen, og dermed slår ut nervesystemets kontroll på muskulaturen i kjernen. Indre organ er viktigere for kroppen enn musklene, så dersom det er betennelse i for eksempel tarmen grunnet matvareintoleranser, vil blodsirkulasjonen dirigeres bort fra musklene (i dette tilfellet indre magemuskulatur) for at de hovne organene skal få plass: Resultat: minsket press på irritert vev, men bieffekt at magen stikker ut (i medisinsk terminologi; visceroptose), og en degradering av funksjonen i ”tanken”.

Øvelser?

Kjernen trenes best med en variasjon av bevegelser, øvelsen ”planken” er , slik som ”sit-ups”, begrenset når det gjelder funksjon. Å trene planken hver gang du skal trene magen er som å spise spinat til hvert måltid – det har effekt men det blir fort ubalanse i det store bildet. Dropp planken, beveg deg mer! Huleboer-mannen fikk ikke ”six-pack” av å gjøre 100 sit-ups per dag. Beveg deg smart for å få funksjon – ikke la deg lure av TV-shop eller andre med samme kunnskapsnivå om kroppen.

 

Sugerefleksen og ”spise tær” er aktiviteter som øker barnets kontakt med kjernemuskulaturen (hvorfor gjør de ikke bare planken?!):

images-3images-2

 

3. Knebøy

Å sitte på huk (og å komme seg ned og opp fra stillingen), er en grunnleggende motorisk bevegelse, og også i funksjon – vi måtte ned på huk for å sanke mat, og kvitte oss med den samme. Når vi i dag mister bevegeligheten, fleksibiliteten og styrken til å gjøre knebøy med egen kroppsvekt (og evt. med noe som skal løftes), påvirker dette også tarmsystemet, som får mindre massasje gjennom bevegelse, og dermed øker tarm-uhelsen. Å gjøre et dusintalls knebøy noen ganger per dag trener opp viktige muskler i ben/rumpe, og hjelper også på den delen av magen som stikker henger ut over beltet, da betennelsen i tarmsystemet grunnet stagnasjon avhjelpes med ”massasje” av de indre organene.

bild kopi

 

4. Utfallssteg

Utfall er en annen grunnmotorisk bevegelse, som er nødvendig i hverdagslige situasjoner som å knyte skoene (i telemark-nedslagsposisjon), gå in og ut av en bil osv. Utfall må mestres av det lille barnet når det skal opp fra gulvet for å lære å gå, og gangsyklusen og løpesteget/ sprint er mye drevet av dette mønstret.

Å trene utfall skaper muskelkontroll  i ben og rumpe, i en kropp i bevegelse fremover, altså kontroll på et tyngdepunkt i forflytning.

bild

 

 5. Krabbing

Om vi bruker en ”evolusjons-kikkert” og ser tilbake på vår utvikling fra vi trakk opp fra sjøen, har vi brukt lang tid på alle 4 (se øverste evolusjonsbildet lengst til venstre for eksempel). Vi bruker også en (viktig) del av vår utvikling på alle 4, før vi lærer å gå. Vi gjennomgår en rekke forskjellige stadier for å utvikle vår senso-motorikk (signaler til og fra hjerne og ryggmarg, selve ”hard-disken”). Alle stadier er viktige, og full funksjon i neste stadiet forutsetter at det forrige er integrert. Forskjellige grunner leder til ”bugger i systemet ved installering”, så som emosjonell stress, fallskader, sykdom osv. Kroppen kompenserer disse buggene, men det oppstår funksjonsfeil i programvaren som kan skape problem (eller i beste fall et sub-optimert system) i fremtiden. Hele denne artikkelen handler om hvordan du kan ”rense” systemet, gjennom å gjøre en ”virus-scann”.

Krabbing er et bevegelsesmønster som trener en rekke viktige funksjoner, så som timing mellom skulder/arm/hånd og hofte/lår/fot, koordinering av øye-hånd, kommunikasjonen mellom høyre og venstre side (både hjerne og kropp), ryggradens kurvaturer, indre muskulatur bland annet i ”tanken”/kjernen, rotasjon i sentrale deler (hofte/rygg) med mer.

«80% av de som har ryggproblemer kan ikke krabbe»  -Vladimir Janda (autoritet ortopedisk manuell medisin)

Krabbing er en bra måte å gjenopprette funksjon på, og er spesielt viktig dersom noen har ”hoppet over” krypestadiet som barn, eller dersom det er mentale eller fysiske ”hinder” som kan relateres til ”bugger” i systemet fra denne delen av ”programvareinstalleringen”. Siden ulykker osv. kan påvirke et tidligere optimalt system, og bevegelsesintelligens delvis er ferskvare, kan alle med fordel sjekke og trene de motoriske mønstrene beskrevet i denne artikkelen frekvent.

Hvordan: Kryping/krabbing kan gjerne foregå på mykt underlag, slik at det ikke irriterer knærne (en årsak til at barn ikke kryper nok, kan være harde gulv, en matte i huset som barnet (og du) kan krype på løser dette problemet). Utgangsposisjon: du kan forestille deg en rett linje fra rumpe til nakke, «lang rygg», se rett frem.  Når du beveger deg fremover, ta korte «steg», høyre arm beveger seg med venstre bein og omvendt. Ved å stimulere denne diagonaliteten stimuleres de viktige funksjonene og områdene, slik som høyre og venstre hjernehalvdel og kommunikasjonen med kroppen, rotasjon osv osv. Passgang-krabbing er et tegn på at behovet er prekært.  Kryp langsomt for å få med deg indre muskulatur, og husk pust. «Bakhjulsdrift» er sentralt, og dette oppnår du ved å ha lavt tyngdepunkt med rumpa (se modell, Anne, på bildet nedenfor). Bevegelsen skulder/arm og hofte/ bein skjer simultant (altså, diagonalitet), men initieres av «bakhjulene» – Quattro with a twist :-) Hvor lenge kan/skal man krype? For installering av programmet, en håndfull minutter hver dag, over en periode på noen måneder. For ivaretagelse av installert system; en gang iblant.

 

bild kopi 2bild kopi 3

 

Her er en øvelse som også stimulerer diagonaler i ”pattedyrs-fasen”, diagonal koordinering och stabilitetstrening for armer og bein, rygg og setesmuskler, balanse, og husk; navlen dras in mot ryggen for å stabilisere ”tanken”. Det finnes selvfølgelig mange rørelser du kan gjøre for å stimulere diagonalitet ++, krabbing er èn – «a big bang-exercise»

bild kopi 4bild kopi 5

 

 6. Gange/ løping

Les den tidligere artikkelen fra sysmtemhelse.no om løping her: http://www.systemhelse.no/optimal-loping/

 

 Håper lesingen har utvidet din horisont gjeldende bevegelse, og at du beveger deg mer og bedre fremover.

 

Kurset Flow Motion

Holdes i Oslo 31 august og 1 september, der lærer du (og opplever) mer om holdning, tyngdepunkts-forflytting, core control, løping osv.

osv. Mer info om det får du ved å maile ole@naprapatlandslaget.no

 

Referanser denne artikkelen:

Sjøbakken J/ Fleiner T: Kommunikologi

Wester L-M: Flow Motion

Chek P: Manual Practitioner Level 1

Haslestad O: Systemhelse, en guide til bedre helse

Hartley L; Wisdom of the body moving

 

Ultimo juni, Ole Haslestad, Systemhelse

Ole2

 

 

Et helsevesen med svimmelhet?

Politiinspektøren Hanne Kristin Rohde var portrettert i Aftenposten tirsdagen. En virus på balansenerven gjør at hun ikke har kunnet jobbe på et halvt år. Denne artikkelen handler ikke om vår flotte politiinspektør, men om fenomenet svimmelhet. Hva som skaper tilstanden, og hva man kan gjøre for å få bukt med problemet. For er det egentlig et lite virus som har letet seg frem og satt seg på balansenerven – eller er grunnen egentlig en helt annen? Retorikken og manuell medisin i skjønn forening; her kommer et innlegg om balanserende faktorer i livet, og hvordan stress kan ikle seg svimmelhet som drakt. Her er en systemisk tilnærming fra Systemhelse:

Disclaimer: Det er ikke Rohde som står i sentrum i denne artikkelen. Det er ikke henne som person, men tilstanden hun lider av, som skal avkles. Ikke for at jeg vet noe om henne, jeg har aldri truffet henne. Men siden hun står frem i avisen med diagnosen og lar seg intervjue, tenkte jeg bruke dette som et eksempel, for diagnoser og prognoser skal gjerne utfordres – dersom man ikke vil at virus skal forgifte systemet (les artikkelen fra Aftenposten her).

Svimmelhet kan være så mangt. Krystallsyke, der små kalkkrystaller kommer ut av sin posisjon i «labyrinten» i inner-øret (arbeidere har gått til feil kontor). Et blodtrykk som ikke er tilstrekkelig fleksibelt (arbeiderne kommer for sent til kontoret). Bivirkninger av medikamenter (arbeiderne er fulle). Sykdomstilstander i hjerne eller hjerte (vitale deler i arbeiderbevegelsen har kræsjet på vei til jobb). Det finnes flere (andre) årsaker til svimmelhet, men den hyppigste årsaken er etter min erfaring et overbelastet sanseapparat (arbeideren har gått på en smell). Når hjernen mottar ulik informasjon fra de forskjellige rapporterende instansene, som dermed ikke er koordinerte, blir det feil i kommandosentralen. Øynene, inner-øret og muskel- og leddreseptorer sender rapport til sentralnervesystemet (kommandosentralen). Du har sikkert opplevd å være sjøsyk en gang. Inner-øret får da en skikkelig reise (masse informasjon om bevegelse), men leddsystemet og ofte øynene, opplever å sitte i et rom uten særlig mye bevegelse. Inkongruensen mellom disse signalene kan da skape svimmelhet (og kvalme). Det samme gjelder om eksempelvis øynene og inner-øret gir sin vanlige informasjon til hjernen (du kikker rett frem), mens nakkemuskulaturen er spent. Kommandosentralen blir harnisk, og svimmelheten er et faktum. Det er nemlig tett kommunikasjon mellom de forskjellige delene, så en spent og låst nakke kan gi informasjon om at hodet er vridd mot høyre, men øynene rapporterer om at hodet titter rett frem. Blir svimmel bare av tanken jeg.

Om en nakke som ikke fungerer er årsaken til de fleste svimmeltilfellene hos de ellers friske, hva er så årsaken til den ikke optimalt fungerende nakken? Jo det er bland annet dårlig ergonomi, ulykker som skaper et traume mot muskler og ledd osv. osv. Vanlig årsak er emosjonell, mental stress. Når stressen er høy over tid (arbeiderne er overarbeidet), blir dynamikken i pusten forandret. Nakkemusklene blir stive som en følge av dette. Viktig å merke seg, er at man nødvendigvis ikke behøver å oppleve smerter eller andre ubehag fra nakken (arbeiderne klager ikke til arbeidsgiver, men sutrer hjemme til nærmest forestående). Når nakken er stiv og låst, blir det altså fort trøbbel.

Løsningen; vente ut at viruset skal visne hen?

Eller….

Jeg har aldri møtt noen med virus på balansenerven. Vestibularisnevritt. Et delvis ødelagt balanseorgan. Nå sier jeg jo ikke at det ikke finnes tilstander som ikke finnes, bare for at jeg ikke har sett eller opplevd det. Men det som i 95 av 100 tilfeller er «viruset», er altså etter min erfaring den låste nakken. Det overbelastede systemet. Stressen. For mye jobb. For mange tanker. For lite ferie. Pusten som forandres. 20.000 ganger per døgn. Mange døgn. Skaper stress. Skaper kaos. Skaper underskudd. Skaper et kjørt system. Skaper en kropp i disharmoni med de naturlige biologiske rammene det er skapt for å boltre seg i.

Selvfølgelig, det er jo ikke slik at det nødvendigvis skaper stress å være politiinspektør, å til stadighet være «på», med drapssaker og voldtektssaker som fokus, å holde egne rekker allerte og gi den nødvendige informasjonen til presse og allmennhet, men absolutt ikke mer informasjon enn det. Å levere.

Jeg har bare opplevd alt for mange ganger der diagnosen vært virus, mens årsaken har vært en annen, og løsningen vært noen behandlinger og noen råd. Så om du kjenner noen som lider av svimmelhet, send dem til flere enn en ekspert. For det negative med vår spesialisttilværelse er, at fler og fler, vet mer å mer, om mindre og mindre, til de til slutt kan alt om ingenting. Så vi ender opp med å plages av ting som ikke behandles rett, for spesialisten har skyggelappene på. Dette gjelder mange diagnoser, ikke bare svimmelhet. Vi i den manuelle medisinen må også være oppmerksomme slik at vi sender våre pasienter til rett instanser, når det er andre ting enn muskler og ledd som skal undersøkes og behandles. Men det er ikke lett. «Når man holder en hammer, ser alt ut som spikre».

Naprapatlandslaget har kompetanse på svimmelhet og andre plager som kan relateres til et muskel-og leddsystem som sender feil signaler. Du kan nå dem ved å titte på deres hjemmeside her

Nyt sommerdagen, og husk å bytte ut hammeren en gang iblant.

Mvh Ole Haslestad