Beveger du deg rett?

Det går mote i det meste, så også treningsformer. Kroppen derimot, fungerer etter biologiens regler, og bryr seg ikke om hvilke treningsformer som er hotte, eller hvilken ekspert som satt sammen programmet. Trener du rett?!

Cross-fit. Cat-slide. Landeveis-sykling. Jogging. Bedrifts-fotball. Yoga. Klatring. Langrenn. Zumba. Det finnes mange måter å bevege seg på. I tidligere artikler har vi i Systemhelse belyst problemene med for mye trening og for lite trening. Begge er et problem i dag. Vi som et folkeslag begever oss for lite. Hverdagsmosjonen er nesten borte. Alt er automatisert, maskinisert, outscourcet og motorisert. Blandt de som beveger seg er det en gruppe mennesker som faktisk gjør for mye, trener for hardt i forhold til de oppbyggende momentene i livet sitt. Resultatet av det blir en utarming av kroppens ressurser, som kan lede til trøtthet, smerter, fertilitetsproblemet, humørsvigninger og sykdom grunnet suboptimalt immunforsvar – for å nevne noe. Idag skal vi kikke på hvordan vi beveger oss, og hva det gjør med kvaliteten på våre kropper.

Playlist-Run-5x7-85-ppi

Et besøk på Naprapatlandslagets klinikk på Nationaltheatret idag ga mulighet for å møte en gjeng mennesker som ikke blitt bedre av trening. Noen av dem hade også blitt verre. Altså mer slitne, mer vondt, ikke ønsket effekt på vekt, mm. At disse ikke hade et optimalt treningsopplegg var åpenlyst. Ekspertisen og miljonene som lå bak treningsmetodene de frekventerte er ikke å kimse av. Men resultatene er det. Hvordan kan det ha seg?

En jente satt mye stille og jobbet med data. Av ryggekspertene hade hun fått tipset å trene planken, skulderens rotatorer (de som gjør at armen roterer utover og innover) og hun gikk regelmesseig på ryggskole. Ikke en eneste av øvelsene hun gjorde var fornuftige i forhold til hennes problem.

En gutt drev med cross-fit, med påfølgende betennelse i skuldre. No pain no gain-mottoet hade fått han å drive hardere får å få bukt med det. Og gitt han større problem. Biceps også for den delen. Men med smerter og en mindre funkjsonell kropp er dette noen ganger ikke nok trøst, ihvertfall dersom utøveren er over 25. År altså, ikke cm rundt biceps.

Den semi-utbrente kontordama sprang 5 mil i uken, og den utrente 45-åringen hade akkurat fått seg PT etter 20 inaktive år. De hade startet med en sesjon på mølla til kunden spydde. Deretter hade de funnet styrkeøvelser for å få ham i form. Mark-løft, chins og benkpress. Grattis.

Prinsippene for å bevege seg fornuftig er meget enkle. Men som mye annet, styrer markedskrefter og mote ting i en retning som ikke nødvendigvis skaper funksjonelle individer. Når det gjelder å finne ut hvordan det er fornuftig å bevege seg, kan følgende være noe å tenke gjennom;

Gjør det vondt? Da er det feil. Når du trener med smerte lager kroppen en alternativt program som garantert vil skape imbalanser i muskelsystemet. Smerte er et tegn på noe ikke er fungerende. Fortsatt trening forsterker dysfunksjonen. Kroppen din kommer – før eller senere – till å fortelle deg; «told u so!»

Trener du mye av det samme? Kroppen behøver variasjon. All bevegelse er bevegelsesspesifikk (tro det eller ei Einstein), og dersom du har en aktivitet eller to du driver per uke i tillegg til programmet som tar deg fra hjemmet og til jobben, vil du få en kropp som blir spesialisert til dette. Vil du ha en kropp som kan mestre mer enn å sitte på en sykkel og snurre med beina, må du gjøre annet enn å gå på spinning.

Sitter du når du trener? Å svette er bra, økt hjertekaktivitet er positivt. Men motorisk dreper du systemet. Bevegelse og kropp er som installering av ny soft-ware; shit in –> shit out. Når du trener skal du derfor sørge for å ikke sitte på rumpa, men bevege deg på dine bein.

Slengt deg på styrketreningsbølgen? Flott, å løfte tunge ting og sette de ned igjen stimulerer skjelett, muskler, bindevev og  hormoner du antageligvis ikke har lyst å miste etter puberteten. Men, husk, styrke er stabilitet. Er det mobilitet du behøver, er det ikke den beste strategien å bli stivere. Glem altså ikke litt dynamikk og fleksibilitet. Arnold is so 90`ies.

Løping? For all del. Naturligere blir det jo ikke. Pass på at du løper med rett teknikk bare. Hvis ikke kan du forsterke ubalansene dine. I tillegg til at for mye løping ofte er nedbrytende, som diskuttert i tidligere innlegg.

Yoga? Tipp-topp med bevegelighetstrening. Å gjøre øvelser skapt av munker som levde for tusenvs av år siden, vist av en instruktør som er myk, behøver ikke være genialt. Pass på å følge dine egne signaler. Og gjør for alle del noe annet enn bare solhilsen. Livet er mer enn det.

gym-exercise-friend-phone-confession-ecards-someecards

 

Kroppen trenger:

Variasjon (tempo, intensitet, bevegelsesmønster). Hvor mange typer av bevegelsesmønster har du gjort siste året?

Tyngdepunktsforflyttning med understøtte under gravitasjonskraft (les bevege seg i naturen på en naturlig måte, linje-gymnastikk osv.). Det motoriske systemet behøver å integrere kjernemuskulatur sammen med armer og bein. Husk at kjernemuskulatur er sylinderen kalt torsoen (fra bekkenbunnen til mellomgulvet/diafragma). Det er ikke et fancy ord man skal kaste om seg når man utfører planken med svai i ryggen og får det man kaller upper crossed syndrom på køpet (kort spent bryst, gribbenakke).

Belastning i alle plan. Vi er tredimensjonale. De fleste øvelsene utført på helsestudioet er en-dimensjonale.

Pumping av veske. Sirkulasjon er key. Fornuftig bevegelse skaper pumping av blod og lymfe som stimulerer nervesystemet til balanse mellom stress og oppbygging. Du slipper hemorider. Dersom du vil ha dem, fortsett å sitt ned på maskiner og tren.

Belastning. Ta i en gang i blandt. Ikke nødvendig hver gang. Som Hippokrates sa; walking is man´s best medicine

 

Beste testen for å finne ut om man beveger seg rett er å lukke øynene og spørre seg selv; føles kroppen ok?

Med ønske om morsom og givende trening.

Ole Haslestad, 18/3 2013

Langrenn is back!

Det går mote i fritidsaktiviteter og treningsformer, akkurat som på andre områder. Langrenn har vært «hett» en stund, og det ser ut til at Northug Jr. har lykkes å blåse enda mer liv i sporten. Å gå på ski er topp trening, les her om hvorfor (og hva du skal unngå…)

Joda, langrenn er absolutt mer romsreint idag. Og det er flott, å bevege seg med det vi er født med på beina er bra kultur.

Her er noen helsemessige grunner til å spenne på seg skiene og kose seg i sporet:

1. Det trener hele kroppen (fra tærne til hodet): Uansett diagonalgang eller skøyting – når du beveger deg på snøen med ski må du bruke helse kroppen. Dette resulterer i funksjonell trening som gir høy forbrenning.

2. Balanse og kroppskontroll: Å bevege seg ski på snø er veldig annerledes for kroppen enn å bevege seg på beina på asfalten. Bevegelsesprogrammene kroppen har er veldig spesifike, og for god balanse og kroppskontroll er det bra å drive forskjellige typer av aktiviteter. Som med matintak er det lett at trening blir monoton. Når du trener i skisporet må du uansett stiltype ha kontakt med magen, «the core», for at det skal bli bra driv. Tyngdepunktsforflyttning og stabilitet i kjernen trenes ikke bedre på annen måte en på ski. Bedret balanse skaper bedre kontroll på kroppen på glatte veier vintertid, og således minsket sannsynlighet for at du detter og slår deg – og mindre sannsynlighet for beinbrudd dersom du skulle gjøre det (belastning gjør skjelettet sterkere).

3.Natur(lige) omgivelser = minsket stress: Sansene våre sender informasjon til hjernen vår 24/7. Informasjonsmengden kan i den digitale hverdagen bli stor, og dette må hjernen håndtere. For mye informasjon skaper stress i systemet, dette gjør seg spesielt bemerket for de som bor i «storbyen». Å komme seg ut i naturen er en fin måte å minske «den detaljerte» informasjonsmengden hjernen må bearbeide. Frisk luft er heller ikke å forakte. Gå tilbake noen hundre år, og det var mer slik vi levde – store deler av døgnet!

bild

sånn ja!

4. Utvikler kondisjon og styrke: Allsidig

Er noen noen downsides? Potensielt. Belastning som fører til høy hjertefrekvens over tid skaper et krav til kroppen om å prestere. Fint, om du er i form til det. Men dersom totalbelastningen din kropp er under er for stor, kan tøff trening gjøre deg overtrent. Du behøver nødvendigvis ikke trene så ofte for at dette kan bli tilfelle – les mer om dette her Energi – underskudd vs. overskudd, og her http://www.dagbladet.no/2012/12/07/kultur/debatt/kronikk/trening/overtrening/24731658/

Du kjører eventuelt for hardt dersom du opplever:

  • at immunforsvaret blir svekket (forkjølelse osv)
  • smerte i kroppen etter trening (immunforsvaret nedsatt), spesielt i nakken
  • energitap

 

LESS IS MORE!

Ut på tur, alrdig sur – lykke til i sporet!

Ole Haslestad, 4/2 2013

 

 

 

 

Energi. Overskudd vs. underskudd.

Hva velger du for deg selv 2013?

Romjulen er tilbrakt i Cape Town for undertegnedes del. Relasjon mellom jobb og ferie – gjøre og ikke gjøre – bør balanseres, og for min egen del er en tur til solen og kystby et ultimat avbrekk i den norske vinteren. Hva skaper glede og overskudd for deg, og hvordan har du planert for å få til dette i 2013?

Fra "Lions Head", Cape Town

Fra «Lions Head», Cape Town

På nettsidene til VG kunne jeg følge en tråd der en ”milliardær-frue” (morsom tittel) oppfordret andre mødre til økt aktivitet og trening. ”Trening gir overskudd”, hevder moren, og la ut en klar oppfordring til ”late norske kvinner som ikke mener de har energi til å trene”. Noen syntes dette var frekt. Den delen av det kan vi nok tildele media, som har en tendens til å tweake det som blir sagt. Kommentaren var nok velmenende, og hun har nok rett i at mange kunne fått mer overskudd og bedre helse gjennom å bevege på seg mer. Men er det slik at nybakte mødre burde trene mer?

Først, les Systemhelses innlegg i Dagbladet om energibalanse og overbelastning her..

Etter å ha lest dette skal du ikke være i tvil om hvem som er best på å fortelle deg hva, hvor ofte, og mye du skal trene. Det er du selv. Det skal også stå klart at det ikke er alltid er oppbyggende og sunt å trene. Allikevel har jo milliardær-fruen rett i noen tilfeller. Og det er de tilfellene der det er ren latskap eller gamle vaner der rompa søker seg til sofaen istedenfor til lysløypa, og der det faktisk finnes energi i systemet for trening, men at det nedprioriteres, velges bort.

”Hvordan vet man om det finnes energi til trening?”

 Med oppmerksomhet på dine energinivåer kan du legge merke til om du har overskudd eller underskudd. Dersom du opplever underskudd er det best å bevege seg moderat, med fokus på bevegelse mer enn på trening. Dette kan være gåtur, yoga, tai-chi, eller andre former for bevegelse der pulsen ikke økes i stor grad. Du får da pumping av blod og lymfe rundt i kroppen, og stimulerer den parasympatiske delen av det autonome nervesystemet – systemet som prioriterer immunsystemet og oppbygging av kroppen.

Dersom du opplever overskudd, kan du med fordel belaste kroppen med trening med høyere intensitet. Dette kan være løpetur, styrketrening, eller andre typer aktiviteter, der kroppen settes under stress slik at den mobiliserer krefter ved å aktivere det sympatiske nervesystemet – stress-systemet som gjør deg i stand til å yte, men som også bryter ned kroppen(!). Ja, trening med høy intensitet bryter ned kroppen. Det er etter trening, som kroppen bygges opp igjen. Under hvilen. Dersom det er nok ressurser til det. Med andre ord: tøff trening for ofte, i forhold til ditt stressnivå, i forhold til hvor mye hvile og mat du får i deg, bryter ned kroppen. Det skaper ikke et overskudd, men et underskudd av energi. Som igjen kan skape grobunn for en lett forkjølelse, eller spenninger som leder til smerter. Eller i verste fall noe verre.

 ”Men trening gir jo overskudd?”

 Ja, dersom det finnes balanse i det autonome nervesystemet. Altså i dine energisystemer. En treningsøkt kan skape en illusjon om overskudd. Ved trening aktiveres jo stress-systemet, så endorfiner og stresshormoner pumpes ut i kroppen. Dette føles oppfriskende. Short term. Long term bryter det ned kroppen. Dersom det ikke er balanse altså.

Symptomer på overtrening/ for lite energi i systemet (red light eller yellow light for trening):

  • sykdom
  • smerte som forverres ved trening
  • minsket sexlyst
  • trøtthet, energiløshet

Ovenstående symptomer betyr nødvendigvis ikke at du ikke skal trene – men dersom en eller fler av de foreligger skal du stille deg spørsmålet: blir det bedre med trening? Eller er det den valgte sannheten om at «trening er sunt» som styrer min aktivitet, mer enn opplevelsen av hva som føles bra?

Kroppen prioriterer stress fremfor noe annet. Dette er dypt programmert i våre nervesystem. Dersom du stilles ovenfor en trussel er det viktigere for din overlevelse å mestre situasjonen ved å fly eller fekte enn å gjøre andre aktiviteter, så som for eksempel spise eller drive med seksuell omgang. For dersom du ikke overlever har ikke de senere spesiell verdi. Dermed prioriteres immunsystem og seksuellhormonene ned til fordel for stress-systemet. Outcome? Når du stresser for mye i forhold til hvile, skaper du et hormonelt miljø der ressursene går til å fly, og immunsystemet og seksualhormonene nedprioriteres. Med medfølgende sykdom og minkset sexlyst.

Velger du korttidsstress fremfor langtidshelse?

«Symptomer» på at det er green light for trening:

  • du opplever en positiv bedring ved trening, du får raskt overskudd etter treningen, og plages ikke med energiløshet.

Dagbladets «Magasinet» fra lørdag 12 januar hadde en artikkel fra Øya Ikaria i middelhavet, der de lever lenger enn noe annet sted. Dan Buettner og et forskerteam har reist jorden rundt for å finne de stedene der folk lever lengst, og sett på hvilke faktorer som kan gjøre dette. MODERAT aktiv livsstil er en av dem.

Les mer om de 9 fellestrekkene fra de 5 stedene i verden som er i den så kalte «Blå sonen» her.

Det er alltså en større ligning enn «trening=overskudd» som er realiteten. Fler faktorer. Og jeg mener trening er viktig og sunt. Men IKKE med et stresset system med hormonubalanser mot det utkjørte. En sunn kropp starter med bra mat, bevegelse, sunne relasjoner. Når du kan si «check» på det kan du begynne å belaste systemet med tøffe økter. Men pass deg for overtrening. Less is (sometimes) more! Men det er tøffere å si at man syklet 4 mil igår, eller at man frekventerer Elixia, enn at man spaserte 4 km på besøk til en venn der man gjorde snømåking. Ytre status er i fokus. Er 2013 et år der det endres for deg, og der du finner din vei, istedenfor andres?

Kurs i stressmestring:

For deg som vil lære mer om dette, holder vi et kurs den 23 januar:

In health and funkyness, Ole Haslestad

Onsdag 23 januar 18.00-20.00: «Begrens stress og oppnå ditt potensiale»

Stress ligger bak mange av våre sykdommer. Stress er tilstanden der kroppen mobiliserer krefter for å bekjempe en farefull situasjon. Dette er et viktig system å ha, men dersom systemet aktiveres hver dag, så blir effekten mindre energi til mer helsebringende, kreative aktiviteter og tilstander. Denne kvelden lærer du hvilke ulike stressfaktorer vi utsettes for i hverdagen, hvordan du kan identifiere dine skjulte stressorer, og ikke minst – hva du kan gjøre for å minimere eller fjerne den negative stressen.

Sted: Olav Vs gate 1, Nationaltheatret

Pris: 250 kr

Påmelding: ole@naprapatlandslaget.no

 

Trening – er det alltid så sunt?

Den norske folkesjela er matet med en tro på at trening er det sunneste som finnes. Inaktivitet er med på å skape uhelse i form av overvekt og diabetes. Vi står i dag ovenfor store utfordringer grunnet vår moderne livsstil, med for mye sitting og for lite bevegelse. Men er trening alltid positivt for helsa, eller kan det også skape sykdom, stress, utbrenthet….?

I dag er kunnskapsnivået om helse og egen kropp på nivå med kunnskapen om hvordan man manøvrerer sine elektroniske gadgets. Informasjonen man baserer sine helsevalg på, er mange ganger også innhentet gjennom påvirkning av nye trender, servert gjennom media. Kroppen fungerer energi-messig litt som en mobiltelefon. Vi får energi (”lader batteriet”) gjennom å spise mat og å hvile. Alt annet, det vil si jobb, trening, lage mat, rydde huset osv., bruker av energireserven (”tapper batteriet”). Det er således viktig at det er balanse mellom aktivitet og hvile.

”We are not human doings, we are human beings”

En måte kroppen skiller seg mot mobiltelefonen er batterikapasiteten, og måten det fungerer på. Når mobiltelefonen din er utladet, er den ikke-fungerende til du har matet den med en smule strøm igjen. Kroppen derimot, har oppsparte midler på energikontoen, og bruker denne energien når du kjører kroppen din (ditt operativsystem) for hardt. Mennesket kan altså klare en periode med for mye aktivitet og uten tilstrekkelig hvile – men får betale for det på lang sikt med nedsatt helse. Å kjøre kroppen for hardt er som å handle på kreditt, smellen kommer før eller siden. En toppleder kan dermed klare å prestere både på jobb og hver kveld i Nordmarka. Men det behøver ikke bety at det er sunt. Kroppen har en unik evne til å bytte langvarig helse mot kortsiktig overlevelse. Hva skjer når kroppen har brutt ned energi-reserven for å kjøre noen ekstra hundre mil på sykkelen?

Tidligere beveget vi oss mer i hverdagen. Nå sitter vi mer stille. Av de som sitter stille har vi to grupper som risikerer helsa sin på forskjellige måter (de som trener passe mye tilhører gruppen som ikke risikerer helsen sin): En gruppe er for inaktiv ”hele tiden”, den andre gruppen trener hardt når de ikke sitter, for hardt i forhold til den tid de bruker til å bygge opp kroppen gjennom hvile og et godt kosthold. De betaler med et stresset system. Symptomene kan være forkjølelser, skader, svingende humør, manglende energi, smerter i kroppen, med mer. Hard fysisk aktivitet er nedbrytende. Bare med nok hvile kan kroppen bygge seg opp og bli sterkere. Forskjellen på Marit Bjørgen og den spreke arbeideren som vil vinne merke på Birken er at den ene bare skal prestere på en arena, den andre på to. Marit kan altså hvile mange av timene topplederen skal produsere.

Overtrening er i dag ikke bare et problem i idretten, men i økende grad for stillesittende arbeidere eller studerende Ola og Kari, med for mange og tøffe treningsøkter per uke. Jeg treffer dem hver dag. Når jeg forteller dem det kroppene deres har prøvd å fortelle dem over en tid, gjennom et eller annet symptom –at de er overbelastede, overtrente, på vei mot veggen, slitne, i ubalanse -sier de: ”men trening er jo sunt”.

Og svaret er ja – men bare dersom det er nok energi i systemet! I annet fall brytes kroppen ned for å tilgodese energibehovet. Som regel minsker sexlyst. Dernest blir immunsystemet svekket. Symptomene kan dukke opp som perler på en snor, men ofte når kroppen har blitt ganske nedkjørt. Det gjelder å balansere sine oppbyggende og nedbrytende aktiviteter. I dag, med presset i arbeidsmarkedet, selvbilder som ikke kjenner igjen seg selv i speilet, en matkultur som mer forer matgigantene enn menneskekroppen, og ensidige, konkurransefokuserte treningsmetoder, så er det lett å bli overtrent. Eller rettere sagt gjøre for mye, være for lite. For noen er 2 treninger i uken for mye. Dersom resten av bildet er preget av stress og for lite hvile, kan det være de øktene som tapper batteriet for de siste kreftene. Når signalene ikke registreres bevisst, med en forandring i stress/aktivitetsnivået,  blir veggen siste utvei for kroppen for å få en pause. Men hei, hva er vel langvarig helse mot et merke i Birken eller en ok strandform?

Trening er jo sunt, eller?

P.S. Dersom du perseptivt akkurat har lest at bevegelse frarådes, kommer her en oppklaring. Bevegelse er ”et must”. Vi beveger oss for lite i dag. Men for hard trening i forhold til de oppbyggende momentene i livet skaper et energiunderskudd. Alt krever energi. Bruker du din energi på tredemøllen og ikke har nok overskudd, ofres immunsystemet. Ofrer du immunsystemet sier du velkommen til sykdom.

”Å gå er menneskets beste medisin” – sa Hippokrates, som er ”faderen til den moderne medisinen”. Det er et ganske smart sitat. Å gå aktiverer mange av kroppens naturlige reflekser, men det øker ikke pulsen i stor grad. Det er som å bruke telefonen samtidig som man lader den. Ganske smart.

26 nov 2012

OHlala

Converse-syken

Spesialister på skjelettplager kan melde om et økende problem blandt de som går mye med de flate tøyskoene av typen Converse. Leger, ortopeder og terapeuter som behandler problemer relatert til muskel- og leddsystemet, ser idag alt fler som plages av smerter fra føtter og knær etter ensidig bruk av disse skoene, se innslag fra svensk reportasje her. Er økende problem grunnet skoene eller de som er i dem?!

Converse ble laget i USA allerede på begynnelsen av 1900-tallet. Basketspilleren Chuck Taylor ga sitt navn til skoene og gjorde en god jobb som selger, og Converse All Star/ Chuck Taylor All Stars/ Chucks/ Cons/ All Stars (#kjærtbarnharmangenavn) tok et stort marked i sportsbransjen, og spesielt på basketarenaen. Skoene ble brukt både i olympiade og i krigstider, og etterhvert kunne de ses på føttene til både punkere, surfere og skatere. Idag ses de på «alle» føtter, og da spesielt på de yngre.

Converse er laget av en flat gummi-såle og tøystoff. De er ikke stabile og har ikke spesielle dempende egenskaper. Menneskefoten er ikke laget for å være omgitt av stabile sko med diverse materialer som demper, men den er heller ikke laget for å gå rundt på asfalt og betong hele dagen. Kravene som stilles på godt fottøy idag, «ortopedisk», utelukket i stor grad bruk av Converse. På grunn av at vi tråkker på hard, jevn flate til enhver tid, trenes ikke føttene, og når vi ikke har støtte kan dette skape problem. Siden foten er kroppens «base», eller «grunnmur», kommer alle feilene som føttene skaper speiles oppover i kroppen. Blir det ikke smerter i føtter, knær eller hofter, kan det skape ryggproblemer eller hodepine (når kraften fra steget ikke tas opp i kroppens naturlige elimineringsdesign, blir det en belastning i musklene øverst i nakken, som kan resultere i blandt annet hodepine).

Det kan også tenkes at feil «nordfra» resulterer i «sørover» (fotfeil). En kropp med låsninger og «biomekaniske feil» skaper en fot som møter underlaget uriktig. Man kan dermed se problem med føttene som et produkt av en kropp som ikke beveger seg som den skal. Det er altså en vei med to filer – feil kan skapes begge veier.

Problemene som de unge idag opplever etter bruk av «All Stars» kan således ses med flere øyne. Det er innlysende for de som jobber med muskel-og leddrelaterte plager idag at de unge ikke har den fysiske formen som er ønskelig (som vi hadde «før-i-tia» :). Opptrening av kroppende med påførende korrekt muskelsamspill i gangmønstret hadde eliminert mye av problemene. Men det er absolut en fordel å sette gode sko på beina også. Hvorfor ikke optimere både nord og sør? Holder Converse mål?

Svaret er nei. De er alt for ustabile. De er ok om de ikke brukes hele tiden. Føttene har det best med variarende føttøy. Gjerne med god oppbygning.

Hva gjøre!? Du kan kjøpe såler som du legger i Conversene. På denne måten kan du få et ok miljø for foten i dens møte med asfalten.  Ta kontakt med Naprapatlandslaget Nationaltheatret (henke@naprapatlandslaget.no), eller på telefon 22830810, så kan de hjelpe deg med det.

Go All Stars! Ole Haslestad, 25/10 2012

Hverdagsmosjon

Alt med måte. Den gyllene middelvei; de gamle sier det bra. Trening, som så mye annet i livet, er best i moderate mengder (og i intestitet). Nå sier en ny forskningsrapport det samme. 

En dansk studie, verdens største i sitt slag, har undersøkt 20.000 københavnere og deres aktivitetsnivå, og konkluderer med at regelmessig mosjon forlenger livet med en håndfull år. Men det holder (og er best) når det er gjort med moderasjon. En drøy time i uken fordelt over 3 ganger er gull.

Les om studien her

Se også klipp fra den gamle kirurgen som prater om den viktige hverdagsmosjonen her

 

Ta trappa da vel ;)

Ole Haslestad, 23/10 2012

 

Born to Run?

Trender finner vi også i treningsverden. De senere årene har sykling, langrenn og løping fått et løft, flere bruker tid og penger (sykkel! og evt karbonstaver :-) på disse gamle klassiske aktivitetene. Fordelene er åpenlyse: billig, naturlig, enkelt, tilgjengelig (alt er relativt). Ulemper? Let`s check it out. Idag om løping.

Boken Born to Run har vært delaktig i å få fart på løpsbevegelsen igjen. Den setter fokus på barfotsløping og naturlig løpssteg, der man lander på forfoten istedenfor å lande på helen og rulle fremover, som forfatteren skriver er skoindustrien sin feil. «Det fysiologiske løpssteget er designet for en opprett kroppsholdning med tyngdepunktet fremover og naturlig landning på fotens fremre del, som virker sjokkabsorberende og gir et effektiv og skånsom løping», omtrent slik lyder konklusjonen gjennom boken. Christopher McDougall har flere poenger som lyder fornuftig, og det er interessant å kontemplere om hvordan vi bruker kroppen idag sett i lyset av hvordan menneskekropppen og naturen er designet. Et problem idag er at vi vil ha «svaret» på hvordan ting skal være, med rissiko for å la «ekspertene» gi føringen 100 %, på bekostning av egen opplevelse. Det er ikke min jobb å konkludere om løping er positivt eller negativt når ligningen skal gjøres. Det kommer an på faktorene til venstre om likhetstegnet. Men vi skal belyse et par faktorer ved løping det kan være bra å ha oppmerksomhet på.

Når skal jeg løpe?

Enkelt; når du opplever at du får positive effekter av det. Løping er en naturlig bevegelse, lett å få til uansett hvor du bor (Downtown Tokyo litt problematisk, men i de nordiske byene nemas problemas), omtrent gratis, styrker muskel og skjelettsystemet, trimmer hjertet, osvosv.

Når skal jeg ikke løpe? 

Dersom du opplever negative konsekvenser i form av smerte eller utmattelse på lang sikt, skal det gjøres en liten analyse; er dette optimalt for meg, nå? Løping/ jogging som vedvarer uten pause over lenger tid, skaper stress i kroppen. Fysisk aktivitet er positiv stress dersom det er nok oppbyggende krefter slik at kreopen ikke blir nedkjørt. Det finnes en del idag som ikke har fysikk til å bedrive mye løping. Det betyr ikke at løping er dårlig; alt er avhengig av kontekst. Det finnes idag antageligvis veldig få som kan adaptere asfaltløpning uten sko/ sko med veldig dårlig oppbyggning og dempning, uten å få så stor belastning at det fører til smerte. Tankebanen «vi er ikke født med sko på beina, og dermed er vi ikke laget for å løpe med sko», er ikke helt gjennomtenkt. Boken «Født til å løpe» har en del slike, og leseren burde gjerne ta boken til inspirasjon til å komme seg i bevegelse, men noen ganger smaker ting bedre med litt salt.

Mer om «aerob trening», løping og overbelastning systemisk i dette blogginnlegget fra Systemhelse 

Les også en bra artikkel om løpefordeler skrevet av Morten Aanerud fra Naprapatlandslaget 

Dagens foto er fra fredagmorgen-løpetur i frognerparken

Move with intelligence, Ole Haslestad, 20 oktober 2012

Foam Roller – gadget for selvbehandling

Nytt utstyr og hjelpemidler for helse dukker opp fra tid til annen. Noe av det seneste på markedet er så kalte foam rollers, som oversettes til…skum rullere :-) De kan brukes for å behandle seg selv for å minske muskelspenninger. Hvordan?

«Den nye spikermatten» kan brukes til å løsne spenninger i muskler og omgivende strukturer, såkalt bindevev. Mange ivrige mosjonister bruker denne til å behandle stive muskler med, og «trykker sine egne trippepunkter» med hjelp av tyngdekraften. De ligger på rullen og masserer således muklene de vil ha behandlet, effektivt og billig.

Fokus nå for tiden innen den manuelle medisinen  ligger på strukturen som kalles muskelfascia, eller bindevev. Det er den «kroppsstrømpen» som omgir musklene, og denne viser seg påvirke kroppen og bevegelse i stor grad. For å få effekt på disse strukturene gjelder det å ligge noen minutter på rullen, det tar nemmelig litt tid før de så kalte reseptorene (eller «følerne») i systemet lar seg påvirke slik at effekten blir som ønsket – en mer avslappet spenning i muskel og bindevev.

Du kan f.eks. ligge på den lange rullen og jobbe med rotasjoner i ryggraden, veldig bra for dem som behøver bevegelse der. Et problem idag er at mange sitter for mye. Kroppen er lager for fart og spenning, og «gror sammen» når det blir for lite bevegelse og for mye stress. En foam roller kan brukes på hele kroppen, bare fantasien setter grensene. Meld deg på i feltet for nyhetsbrev om du vil motta en serie med øvelser for bruk av foam roller.

Sjekk ut foam rollers her, finnes både korte og lange

Full Rulle, Ole Haslestad

 

Blogging is the new black.
Health is the new bright!

Hurra! ☺ Systemhelse starter blogg, systemhelse.no, for å inspirere og informere. Vi vil hjelpe til med å lage et oversiktlig kart i en helseverden som skaper frustrasjon og apati – og i verste fall dårlige helsevalg!

I det moderne samfunn….Mennesket er i konstant utvikling, og må tilpasse seg miljøet for å ”overleve”. Informasjonssamfunnet har skapt nye rammer som vi høster fine frukter fra. Men det har også gått på bekostning av mange kropper. I dag finnes diagnoser som ”iPhone-tommel” og datanakke. Fra Google og andre kilder ekstraherer vi informasjon for å utvikle oss, og som resultat ikler vi oss ”Masai-sko” og Botox.

Hvor er vi på vei?!

Gjennom vår blogg vil vi skape forståelse og motivasjon slik at flere kan finne sin vei. Vi skal ikke peke med fingeren. Vi skal ikke fordømme. Derimot skal vi, med bakgrunn av det vi kan om mennesket, skrive og video-blogge om temaer som omhandler deler av helse og velværeaspektet.

Etter mange års erfaring som terapeuter og coacher for mennesker med smerter, trøtthet, depresjoner og andre plager, har vi samlet oss kunnskaper om hva som skaper helse. Disse vil vi dele med deg. Vår bakgrunn er fra den manuelle medisinen. Vi jobber med mennesket som en helhet, der summen av helheten er større en delene. Det er bare helheten som fungerer. I dag bedriver vi lobotomi på mange plan når det gjelder helse.

Hva kan jeg lese om her? Bloggen skal ha 4 kategorier; trening, motivasjon, mat og annet (ting som påvirker oss men som nødvendigvis ikke passer i de 3 første kategoriene).

Nysgjerrighet og forståelse er for oss begynnelsen på helse. Våre sannheter forandrer seg over tid, og derfor skal man ikke skrive alt i sten. Dogmer man holder på kan fort bli tunge stener å bære. Systemhelse er en side som ikke påberoper seg ”sannheten”. Vi skal belyse mennesket fra et kjemisk, mekanisk og psykologisk perspektiv. ”Uhelse kan få spillerom når vi ikke lever i samsvar med naturen”. Når vi lever i tråd med vår evolusjon og de kreftene som vi utsettes for, istedenfor å jobbe mot dem – skaper vi rom for helse.

Vi håper du får glede av å lese om de kreftene vi skal belyse i våre innlegg, både med tekst, bilde og video.

”Du har bare en kropp – ta vare på den!” – Lars-Magnus Wester

Lev vel, Ole Haslestad