Decoding Superwoman

«The New Smart Self Management Book for Women!»

The pursuit of happiness is perhaps something that we all have in common. It might be a bumpy road, especially when perfection is the goal. «Good girl»- syndrome is probably  phenomenon that is increasing nowadays, as the picture of a «successful life» enters us through media with more impact and speed than ever before. Battling the perceived assumption that all aspects of life must be handled perfectly is a lesson anyone needs to learn, men as women. But maybe pressure is put upon women in a more profound way than men, from themselves and others. In the new book You Are a Superwoman – Defeat Your Kryptonite and Release Your Inner Strength! (Ole Haslestad), light is shed on the increasing problems with the mental and physical stress of today, and most importantly; how to deal with it! 

SuperOmslag_Preg

OK. The world lies in front of your feet. We have an opportunity today so succeed in whatever we want – as long as talent and hard work (blood sweat and tears?) is invested. This is new for our generation. It can also be a source of stress. The book You Are a Superwoman -Defeat Your Kryptonite and Release Your Inner Strength! takes a look at the assumption of what lies in «success», and focuses on how to free the inner resources to experience the superwoman state. To make this possible, there are some areas that be be tuned in congruency with the biological needs of the body;

  1. Thinking: Your thoughts create your choices. Your choices over time become habits, that would be your life style. It`s estimated that we think 60.000 thoughts every day, most of them is the same thoughts as thought yesterday. If change is wanted, change of thought is a must. Super-Power dissects the mental/emotional/communicational aspects of how to become Superwoman.
  2. Eating: Our food choices have a much broader impact on all our body systems than understood by most people. Diet effects mood, healing, immune function, weight and MORE! In this section, the Superwoman Diet is presented.
  3. Moving: Third Superpower is movement. Today we live sedentary life`s. Some people are exercising in a good way, but there are many culprits to fall under by moving too little, too much or in a way that do not increase the quality of movements, but reverses it!
  4. Chill time: One commonly forgotten element today is Super-Rest; how to relax, sleep and make room for slowing down. Hugely underestimated today, and creates a lots of problems. Cheap and easy to fix when you understand why and how!

 

The principles of the four superpowers are accessed through a few tricks learned in the chapter «Think Inside the Box!» and «Your Inner GPS». The book is easy to read, and have a cartoon page proceeding every chapter so that younger learners can engage and understand. The cartoon`s will prepare you for the coming chapter, and works fine as repetition as well. Follow June and her friend Superwoman in their friendship and evolvement (Illustrator: Anniken Askeland).

1. You Are a Superwoman! Cartoon

Who`s the book for? «You Are a Superwoman» is written to women who wants to stay or grow fitter, smarter, happier. Age span from 15 to 50 years of age is probably the group that will have most benefits from reading it.

You Are a Superwoman – Defeat Your Kryptonite and Release Your Inner Strength! guides you through essential steps to become conscious about your kryptonite (the things hindering you from reaching maximal vitality, strength and happiness), and gives you tools to control the kryptonite and enhance your super powers. In the section «Your Super Plan», practical tips and information is added so that you can manage the transformations you desire.

 

Norway? Buy the book here: Haugenbok.no

Sweden? Buy the book here: Bokus.com

Like us on Facebook (you are a superwoman).

www.youareauperwoman.com

 

Author`s Picture Ole Haslestad

Author Ole Haslestad: «You Are a Superwoman!»

 

Best Regards, Human Architecture Publishing

 

 

“Naprapatlandslaget Running”

Kurs i Stavanger (1 April) og Oslo (3 April).

En kropp som fungerer (og leverer) har en «flyt», det vil si at alle kroppssystemene opererer som de er tenkt, uten hindring. Nervesystemet vil da sende signaler som det skal. Hvordan får man det til? “Naprapatlandslaget Running” er et løpekurs for å lære å løpe naturlig.

Gjennom rett bevegelse vekkes de reflekser som er nedarvet i vårt DNA. Når kroppen beveger seg rett, påvirkes alle systemene i kroppen. Det VIRKELIGE fundamentet for effektiv, sikker løping, er NERVESYSTEMET. Når vi beveger oss (gange og løping) med begrensinger i bevegelsene grunnet gamle kompensasjoner – opprettholder vi feil som skaper feilbelastning. For hvert steg i «gammelt mønster» blir bevegelsen mer inngravert i nervesystemet. Oppgaven under kurset “Naprapatlandslaget Running”, er å få kontakt med det kroppslige feedbacksystemet, og gjennom trening av de grunnleggende motoriske mønstrene og korrigering av disse, få tilgang til de resursene som kroppen huser, men som ikke blir frigjort på grunn av «virus i systemet». “Naprapatlandslaget Running” er «Norton Anti-virus scann» for din kropp.

Spesialistene på bevegelsesmekanikk, naprapat Victor Saxing og naprapat Ole Haslestad, har satt opp løpekurset som er praktisk rettet og er tilgjengelig for alle. Vi analyserer og korrigerer de feil i «programvaren» som opprettholder begrensninger i systemet.

Noen punkter vi kommer til å belyse/ trene på:

  • Spenningsforholdet i kjeven og nakken for en fri kropp (for høy spenning skaper forandring i hele bevegelseskjeden)
  • Hvordan skal foten settes ned? (rett frem, legg merke til de som løper og hvordan foten settes ned (ofte) på utsiden, gjerne med en «sveivende» bevegelse med underbeinet grunnet feil i mekanikken i mage/ rygg)
  • Bevegelse av hoftene
  • Armenes posisjon i pendlingen (se rundt deg på folk som går/ springer, og legg merke til asymmetrien, og at arme(e) pendler inn foran kroppen, en kompensasjon for dårlig bevegelse)
  • Skuldrenes innvirkning på løping

 

Stavanger: Tirsdag 1 april kl. 18.00 – 19.30 (Gamle Stavanger Stadion, oppmøte hovedinngangen).

Oslo: Torsdag 3 april kl. 18.00 – 19.30 (Frognerparken, oppmøte ved parkeringsplassen mellom inngangen til Frogner Stadion og parken)

Pris: 500 kr (kunde/ pasient hos Naprapatlandslaget: 100 kr)

Du stiller opp i treningstøy.

Påmelding:

Stavanger: victor@naprapatlandslaget.no)

Oslo: ole@naprapatlandslaget.no)

 

P.S. Fokus ligger på rett bevegelse, ikke kondisjon. Det passer derfor alle, det er ikke krav til tempo, så det er trygt å stille for sofapoteter og eliteløpere.

 

Sprekere med og uten ski

– Skadefri, sterk og gledefylt med ”SMART ”

 Teorien om 10.000 timers trening for å oppnå verdensklasse gjelder også for skiløpere, men i tillegg til mengde i sporet gjelder det å trene smart for å optimere formen. Ole Haslestad fra Naprapatlandslaget veileder og behandler eliteutøvere og ”ivrige direktører” til en bedre skikropp. Her tipser han om hvordan du holder kroppen frisk og funksjonell for bedre prestasjoner i skisporet. 

Langrenn-sesongen er godt i gang, og uansett om du går for gull eller generell helse gjelder det å trene SMART. Nå som det er snøfattig på mange steder, er det bra å ha alternativ trening som gjør deg sterkere! For langrenn-sesongen har Haslestad utviklet akronymet til følgende prinsipper: Spesifikt – Målrettet – Allsidig – Ro – Teknikk.

1. Spesifikt: Kroppens fantastiske evne til å anpasse seg stimuli må utnyttes dersom du skal oppnå resultater. Både nervesystemet og forbrenningsmotoren tilpasser seg og blir mer spesialisert på det du gjør ofte og mye. Treningen skal derfor være spesifikk, det gjelder å få sine timer i skisporet. Også treningen utenfor skisporet skal rettes mot kravet:

Styrketrening: Styrke oppgraderer prestanda også for utholdenhet, blir du sterkere kan du ha høyere utveksling med samme puls.

One Hand Cable Pull on One Foot: Stå på et ben og trekk kabelen mot deg med motsatt arm. Øvelsen simulerer diagonal-mønsteret, med balansemoment på et ben, og styrking av ”stav-muskulaturen”. Varier gjerne vekt, vinkler og andre faktorer, men å dra fra normal stavhøyde og med nøytralt grep er mest likt ”the real thing”.

CablePull1CablePull2

 

 

  • ”Wood Chop”: Trening av kjernemuskulaturen er viktig, funksjonen i armer og bein er avhengig (og begrenset) av denne. Spesielt gjelder dette i skisporet, da både armer og bein skal koordineres, med et balansemoment. Hvordan kjernemuskulaturen skal trenes er det mange teorier om, selv mener jeg ”planken” er den dårligste øvelsen siden tå-hev. Å trene planken for å skape en funksjonell kjerne er som å spille ”Guitar Hero” dersom du vil bli flink på gitar. En ”wood chop” integrerer armer og bein, og setter stort krav til funksjonalitet i kjernen. Tyngdepunktet føres fra bein til bein, armene er strake. 

Wood chop1Wood Chop2

 

 

  • Gående Utfall: med rotasjoner: Fraskyvet er et amputert utfallssteg, når du har tilgang til noe tungt kan du gå utfallsteg med rotasjoner. Dette trener også kjernen og armene. 

Lunges Henkes

 

  • Død Superman: Ypperlig øvelse for skulderhelse. Heng i stangen et minutt eller 2 (dersom du kan!) flere ganger i uken. Dette strekker muskler og bindevev som er viktige for stavtaket og øker gripstyren, som er en forutsetning for optimal funksjon i et trekk-element (som et stavtak er):

Død Superman

 

Bevegelighet: God bevegelighet skaper forutsetninger for god teknikk, og er skadeforebyggende.

  • ”Knuten”: Øker bevegelighet i fremside hoft/ lår og de delene av ryggen som er sentrale i diagonal-gangen:

Knuten

 

2. Målrettet: Sett deg tydelige mål (med delmål).

 

3. Allsidig: Ikke et paradoks til spesifisitet, men et krav til en funksjonell og sterk kropp. Bevegelighet, styrketrening, intervalltrening osv. er en del av et helhetlig opplegg.

 

4. Ro: Står for hvile. Trening bryter ned kroppen, hvile bygger den opp. Dersom du får for lite hvile i forhold til det du bryter ned, blir du syk, overtrent, underpresterende. Overtrening er ikke forbeholdt eliteutøvere, en stressende kontorhverdag med for lite avslapping føre til at kontorarbeideren blir overtrent med en håndfull treningstimer per uke. Allsidig trening (3) og ro/ hvile hjelper deg å bygge opp kroppen. Hvor hardt du kan kjøre er avhengig av (dags-)formen. ”Push”-indikatoren som guider deg i å finne hvor mye du kan trene får du fra å kjenne etter; er du trøtt og grinete og småsyk – dropp ”mil-slukingen” og ta dagens økt med litt bevegelighetstrening og hygge med familien.

 

5. Teknikk: Går under punkt 1 om spesifisitet, men kommer med en påminnelse på slutten; teknikk, teknikk, teknikk. Alle har noe å hente her. Hemmeligheten til teknikk i skisporet ligger i kontroll og flyt i tyngdepunktet, som ligger en desimeter under navlen. Fokuser der! Spør han som går forbi deg i sporet om tips (om du tør).

 

 9.999 timer igjen… Henrik Andersson trener til Vasaloppet (punkt 1 og 5).

Teknikk Henke

SMART-prinsippet gjelder uansett om du går på ski for å leve, eller lever for å gå på ski. Lykke til. Løype!

Ole Haslestad, Naprapatlandslaget

ole@naprapatlandslaget.no

Author`s Picture Ole Haslestad

Snømåke?

Den første snøen har falt. Snømåkene skal frem, og en del kommer til å måke på seg et hekseskudd, andre en nakke-kink. Noen uheldige kommer til å måke på seg prolaps. Her er Naprapatlandslagets tips for en sikker snømåking.

1. Hvorfor problem ved snømåking?

Å måke snø er brødsmuler – for den trente kroppen. Problemet er at de færreste har grunnlag for å skyfle unna kilovis med frosset vann. For lite bevegelse over tid, og plutselig skal det presteres, og det med et tyngdepunkt flere meter fra ryggraden, med komponenter som fremover bøying og rotasjon – IKKE fordelaktig for kontorkroppen. Men nå er det altså for sent å trene opp kroppen, hva kan vi gjøre med det vi har? :)

2. Hvordan måke safe?

Det enkle er ofte det beste. Hvordan løser man at kravet på kroppen er for stort: Minske kravet, altså mindre snø per løft.

Ryggen er svak i posisjonen fremoverlent kombinert med rotasjon. Løsning: Bøy bena mer enn ryggen.

Kroppen er kald og behøver oppvarming: Varm opp! Litt god gammeldags linjegymnastikk i stua eller ved siden av bilden før du drar i gang gjør susen.

Einstein sa mye klokt. Han sa sikkert også; Ta snøen før den blir våt!

 

Her er et bilde fra våre kjære kiropraktorkolleger som er bra:

Unknown-4

 

Dersom ulykken skulle være ute og du får vondt:

1472008_706156332728033_29548861_n

 

Ha en fin dag i snøen

 

/Ole Haslestad

Move(mentum)

Bevegelse står sentralt for å oppnå optimal helse. Bevegelse er også en uttrykksform, og mange av livets gleder forutsetter bevegelse. Menneskekroppen råder under prinsipped Specfic Adaptation to Imposed Demand, vi blir flink til det vi gjør mye av. Nervebanene utvikler seg etter stimuli. Hvordan stimulerer du din kropp? Er du allsidig nok? Systemhelse legger her opp en inspirasjonsvideo (don`t try this at home! …nødvendigvis). Mer bevegelse til folket! 

People are awzm

 

Ha en strålende dag, hilsen Systemic Health Team and Ole Haslestad

 

Oppgrader ditt nervesystem

Naprapat og Kommunikolog Ole Haslestad og kollegaene i Naprapatlandslaget melder om en skremmende utvikling av formen til dagens skoleungdom og arbeidere. Kvaliteten på muskel- og leddsystemet degraderes i takt med økt stress, mer stillesittende, og trening som er monoton, og som ofte øker ubalansene istedenfor å utvikle. Nå som psykologiske problemer har passert muskel-og leddplager som årsak til sykefraværet, melder vi; Det psykiske og fysiske mennesket er ett, det vil si; når menneskets motoriske evne blir dårligere, påvirker det selvbilde, og dermed får det psykologiske konsekvenser. Antidepressive medisiner er ikke løsningen for 10% av befolkningen, mener Ole Haslestad.

Vi retter ofte vår oppmerksomheten til utvalgte deler av en helhet, dette er en del av livet(-s utvikling). Dette gjøres også innen trenings- og terapifeltet, og fører til ulike moter; spesielle konsepter og metoder som er populære til visse tider. Bak dette ligger markedskrefter, menneskets trang til forandring, og noen ganger, utvikling. Denne artikkelen fra Systemhelse tar for seg hvordan bevegelse kan forstås og trenes ut ifra vår biologiske utgangspunkt og dagens krav til funksjon, mer enn hva som er populært. Vi fjerner sminken fra et til tider ugjenkjennelig ansikt for bevegelse, og stiller spørsmålet; hva er egentlig  sunn og smart tilnærming for bevegelse? Hvordan oppgraderer vi kroppens navigeringssystem, nervesystemet? Systemhelse.no gir deg en vri:

 

Utvikling?

images-1

Hva er statusen i dag?

Kroppen er konstruert for langt mer komplekse bevegelser, og har et langt høyere potensiale for motorisk uttrykk enn hva gjennomsnittsmennesket utnytter i dag. Se på turnere, sirkusartister og de som snurrer et antall ganger i luften med motorsykkel for å innse hvilket potensiale som ligger i menneskets evne til å kontrollere kroppen. De aller fleste behøver ikke ha slik kontroll på kroppen for å klare sin arbeidshverdag. Kroppen som skal manøvrere datamaskinen behøver ha andre kvalifikasjoner enn å kunne lande rett etter en salto med skru, naturlig nok. Nervesystemet utvikler seg til etter hva vi gjør, ”hvilke program vi installerer”, etter det så kalte SAID-prinsippet (supposed adaptation to imposed demand).

Det betyr at vi skal gjøre mer av det vi vil bli flinke til. Alle skal altså ikke lære seg stupe fra 10-meteren med en rekke saltoer innkalkulert. Men faktum er at alle mennesker behøver en viss standard i sitt ”operativsystem”, måten de beveger seg på. Å utvikle sin motorikk skaper forutsetninger for en funksjonell kropp som kan prestere mentalt så vel som fysisk, og som forebygger skader og gjør oss i stand til, om vi skulle ønske – mer komplekse bevegelser. Selv sofagrisene og datanerdene har altså masse å vinne på å trene sitt nervesystem gjennom bevegelse. Vi står i dag overfor et menneskelig forfall når det gjelder vår evne til å bevege oss. I tillegg til helseutfordringer som fedme og hjertesykdom, nedgraderes vår evne til å uttrykke oss med et nervesystem som knapt klarer å tråkke opp på fortauskanten.

Et bilde sier mer enn tusen ord, her kan du se hvordan to forskjellige kropper utvikler seg etter miljøet de lever i;

surfer-kelly-slater-gets-three-percent-stake-in-quiksilverUnknown

Siden vi er under konstant påvirkning av gravitasjonskraften, er vi nødt til å mestre kontroll på vårt tyngdepunkt over vår understøtte, som ofte er føttene. Siden nervesystemet opererer som software-programmet til din computer, altså ”shit in à shit out”, er det viktig at trening faktisk skaper økt kvalitet i systemet, og ikke bare blir en uintelligent aktivitet for å brenne kalorier. I dag er det alt for mange treningsmetoder som degraderer funksjon istedenfor å utvikle friske, fungerende kropper. Vi burde skape en bedre kultur for selvstendig tenking, sanseskarphet og intellekt nok til å sette spørsmålstegn ved hva vi utsettes for av krefter og påvirkning fra det/de rundt oss. Når vi sitter stille 16 timer per døgn, spiser ikke-mat og stresser, og tror forskerne skal finne ”medisiner som ordner alt”, istedenfor å bevege oss og leve litt mer etter naturens lover, så kan det bare gå galt.

 

Oppgrader ditt nervesystem!

Viktige steg for å oppgradere operativsystemet ”motorikk 2.0”:

 1. Pust:

Rager høyest i informasjons-systemet. Vi puster rundt 20.000 ganger per døgn, og dersom mekanikken i pustebevegelsen endres fra en naturlig bevegelse med hele brystkassen, til en ”låst” pustebevegelse, eller en pustebevegelse som over-aktiverer øvre del av brystkassen, vil alle biologiske system i kroppen påvirkes. En ”korrekt” pust er første og viktigste bevegelsen å installere. Pust i hvile skal foregå med nesen, dette skaper rett forutsetninger for mekanisk dynamikk, og aktiverer parasympatikus, som er viktig for immunsystemet (som igjen er viktigere enn hvor mye du kan løfte i benkpress). Uten at pusten flyter med normal mekanikk og optimal posisjon for diafragma (muskelkupolen som trekker ned lungene ved inhalering av luft), overbelastes nakkemuskulaturen og kan således skape nakkesmerter osv. Angst og panikkanfall er alltid relatert til pust, og alle bevegelser du gjør påvirker og påvirkes av pusten. Stå foran speilet og se på hvordan du beveger brystet når du puster. Bruker du mye øvre deler, tren pust 5 min hver dag,

 

Blodårer og nerver i nakkeområdet som påvirkes negativt når musklene tar over arbeidsoppgaven til diafragma (”magen”).

TOS-scalenes-nerves1

Slik kan du trene:

 images-5

 

 

2. Kjernemuskulatur:

Har fått mye oppmerksomhet i mange år. Men det er litt som TV3s Paradise-deltagere; de blir nødvendigvis ikke mer funksjonelle selv om de får oppmerksomhet. 90% av alle jeg tester har en kjernemuskulatur som ikke fungerer som den skal. Kjernen består av de indre magemusklene, bekkenbunnen, mellomgulvet (pustemuskelen) og de indre ryggmusklene. Disse skaper sammen en ”tank”, som skal beskytte ryggen ved belastning. Fungerer ikke dette avlastningssystemet er det et tidsspørsmål før skaden er et faktum.

Fungerer din mage?

En enkel måte å finne ut om det er top-notch: se på magen din i profil. Stikker den utenfor beltet og er hoven, er det stor sannsynlighet for at kjernen er ustabil og ikke funksjonell. Dette er vanlig i dag grunnet inntak av ikke-mat som skaper betennelse i tarmen, og dermed slår ut nervesystemets kontroll på muskulaturen i kjernen. Indre organ er viktigere for kroppen enn musklene, så dersom det er betennelse i for eksempel tarmen grunnet matvareintoleranser, vil blodsirkulasjonen dirigeres bort fra musklene (i dette tilfellet indre magemuskulatur) for at de hovne organene skal få plass: Resultat: minsket press på irritert vev, men bieffekt at magen stikker ut (i medisinsk terminologi; visceroptose), og en degradering av funksjonen i ”tanken”.

Øvelser?

Kjernen trenes best med en variasjon av bevegelser, øvelsen ”planken” er , slik som ”sit-ups”, begrenset når det gjelder funksjon. Å trene planken hver gang du skal trene magen er som å spise spinat til hvert måltid – det har effekt men det blir fort ubalanse i det store bildet. Dropp planken, beveg deg mer! Huleboer-mannen fikk ikke ”six-pack” av å gjøre 100 sit-ups per dag. Beveg deg smart for å få funksjon – ikke la deg lure av TV-shop eller andre med samme kunnskapsnivå om kroppen.

 

Sugerefleksen og ”spise tær” er aktiviteter som øker barnets kontakt med kjernemuskulaturen (hvorfor gjør de ikke bare planken?!):

images-3images-2

 

3. Knebøy

Å sitte på huk (og å komme seg ned og opp fra stillingen), er en grunnleggende motorisk bevegelse, og også i funksjon – vi måtte ned på huk for å sanke mat, og kvitte oss med den samme. Når vi i dag mister bevegeligheten, fleksibiliteten og styrken til å gjøre knebøy med egen kroppsvekt (og evt. med noe som skal løftes), påvirker dette også tarmsystemet, som får mindre massasje gjennom bevegelse, og dermed øker tarm-uhelsen. Å gjøre et dusintalls knebøy noen ganger per dag trener opp viktige muskler i ben/rumpe, og hjelper også på den delen av magen som stikker henger ut over beltet, da betennelsen i tarmsystemet grunnet stagnasjon avhjelpes med ”massasje” av de indre organene.

bild kopi

 

4. Utfallssteg

Utfall er en annen grunnmotorisk bevegelse, som er nødvendig i hverdagslige situasjoner som å knyte skoene (i telemark-nedslagsposisjon), gå in og ut av en bil osv. Utfall må mestres av det lille barnet når det skal opp fra gulvet for å lære å gå, og gangsyklusen og løpesteget/ sprint er mye drevet av dette mønstret.

Å trene utfall skaper muskelkontroll  i ben og rumpe, i en kropp i bevegelse fremover, altså kontroll på et tyngdepunkt i forflytning.

bild

 

 5. Krabbing

Om vi bruker en ”evolusjons-kikkert” og ser tilbake på vår utvikling fra vi trakk opp fra sjøen, har vi brukt lang tid på alle 4 (se øverste evolusjonsbildet lengst til venstre for eksempel). Vi bruker også en (viktig) del av vår utvikling på alle 4, før vi lærer å gå. Vi gjennomgår en rekke forskjellige stadier for å utvikle vår senso-motorikk (signaler til og fra hjerne og ryggmarg, selve ”hard-disken”). Alle stadier er viktige, og full funksjon i neste stadiet forutsetter at det forrige er integrert. Forskjellige grunner leder til ”bugger i systemet ved installering”, så som emosjonell stress, fallskader, sykdom osv. Kroppen kompenserer disse buggene, men det oppstår funksjonsfeil i programvaren som kan skape problem (eller i beste fall et sub-optimert system) i fremtiden. Hele denne artikkelen handler om hvordan du kan ”rense” systemet, gjennom å gjøre en ”virus-scann”.

Krabbing er et bevegelsesmønster som trener en rekke viktige funksjoner, så som timing mellom skulder/arm/hånd og hofte/lår/fot, koordinering av øye-hånd, kommunikasjonen mellom høyre og venstre side (både hjerne og kropp), ryggradens kurvaturer, indre muskulatur bland annet i ”tanken”/kjernen, rotasjon i sentrale deler (hofte/rygg) med mer.

«80% av de som har ryggproblemer kan ikke krabbe»  -Vladimir Janda (autoritet ortopedisk manuell medisin)

Krabbing er en bra måte å gjenopprette funksjon på, og er spesielt viktig dersom noen har ”hoppet over” krypestadiet som barn, eller dersom det er mentale eller fysiske ”hinder” som kan relateres til ”bugger” i systemet fra denne delen av ”programvareinstalleringen”. Siden ulykker osv. kan påvirke et tidligere optimalt system, og bevegelsesintelligens delvis er ferskvare, kan alle med fordel sjekke og trene de motoriske mønstrene beskrevet i denne artikkelen frekvent.

Hvordan: Kryping/krabbing kan gjerne foregå på mykt underlag, slik at det ikke irriterer knærne (en årsak til at barn ikke kryper nok, kan være harde gulv, en matte i huset som barnet (og du) kan krype på løser dette problemet). Utgangsposisjon: du kan forestille deg en rett linje fra rumpe til nakke, «lang rygg», se rett frem.  Når du beveger deg fremover, ta korte «steg», høyre arm beveger seg med venstre bein og omvendt. Ved å stimulere denne diagonaliteten stimuleres de viktige funksjonene og områdene, slik som høyre og venstre hjernehalvdel og kommunikasjonen med kroppen, rotasjon osv osv. Passgang-krabbing er et tegn på at behovet er prekært.  Kryp langsomt for å få med deg indre muskulatur, og husk pust. «Bakhjulsdrift» er sentralt, og dette oppnår du ved å ha lavt tyngdepunkt med rumpa (se modell, Anne, på bildet nedenfor). Bevegelsen skulder/arm og hofte/ bein skjer simultant (altså, diagonalitet), men initieres av «bakhjulene» – Quattro with a twist :-) Hvor lenge kan/skal man krype? For installering av programmet, en håndfull minutter hver dag, over en periode på noen måneder. For ivaretagelse av installert system; en gang iblant.

 

bild kopi 2bild kopi 3

 

Her er en øvelse som også stimulerer diagonaler i ”pattedyrs-fasen”, diagonal koordinering och stabilitetstrening for armer og bein, rygg og setesmuskler, balanse, og husk; navlen dras in mot ryggen for å stabilisere ”tanken”. Det finnes selvfølgelig mange rørelser du kan gjøre for å stimulere diagonalitet ++, krabbing er èn – «a big bang-exercise»

bild kopi 4bild kopi 5

 

 6. Gange/ løping

Les den tidligere artikkelen fra sysmtemhelse.no om løping her: http://www.systemhelse.no/optimal-loping/

 

 Håper lesingen har utvidet din horisont gjeldende bevegelse, og at du beveger deg mer og bedre fremover.

 

Kurset Flow Motion

Holdes i Oslo 31 august og 1 september, der lærer du (og opplever) mer om holdning, tyngdepunkts-forflytting, core control, løping osv.

osv. Mer info om det får du ved å maile ole@naprapatlandslaget.no

 

Referanser denne artikkelen:

Sjøbakken J/ Fleiner T: Kommunikologi

Wester L-M: Flow Motion

Chek P: Manual Practitioner Level 1

Haslestad O: Systemhelse, en guide til bedre helse

Hartley L; Wisdom of the body moving

 

Ultimo juni, Ole Haslestad, Systemhelse

Ole2

 

 

«Sommerformen du dreper for»

I dagens kultur favoriseres utseende fremfor det å føle seg vel. Fokus ligger på det ytre. Ikke nok med at man skal ha det nyeste fra de hotteste motehusene, nå som sommeren og strand-sesongen står for døren, så er det jammen meg egen kropp som skal vises og bedømmes. Hjelp!

En av dagens trender blant unge kvinner; ”Strong is the new skinny”. Skinny er et anorektisk ideal. Er ”strong” den nye anoreksien? Hva skjedde med god gammeldags ”girlpower”?

Dersom ”strong” er en kode for naturlig styrke og en funksjonell kropp er det jo flott. Blir det et nytt ideal der kvinnen skal se ut som en halv Arnold,  på bekostning av psykisk (og fysisk) velvære, så er det en flopp. Det er nemlig slik at kroppen ikke er en maskin som skal forbruke litt flere kalorier enn den får tilgang til, og dermed plutselig ser ut som H&M-modellen. Kroppen har en såkalt basalmetabolisme, som er den mengde energi som kroppen, ved hvile, trenger for at viktige organer skal fungere optimalt. Er du mer aktiv en sofagrisen, så trenger du mer energi. For å ikle seg sommerrustningen er det mange kvinner som gjør det ”smarte” trekket at de spiser mindre og trener mer.  Dersom det forbrukes mer energi enn det er tilgang til, havner kroppen i en energikrise, og tar energi fra seg selv – man begynner altså å spise sin egen kropp – innenfra (men hey, ”guud så bra du ser ut nå!”). Dette er en utmerket overlevelsesstrategi fra naturens side for å overleve sult-perioder, men den er ikke optimal for å ivareta helse.

Hvilket organ vil du ofre for at magen skal være like stram som den retusjerte modellen? Hjertet? Nyrene? Hjernen? Hormonsystemet? Det kan virke som om dagens unge behandler sin kropp like dårlig som sin økonomi. Uten buffer på bankkontoen, og  levende på kreditt. På samme måte som ”Luksusfellen” gir oss en innsikt i hvor dårlig stelt det er med den privatøkonomiske stabiliteten , vil fremtiden gi oss medlemmer av ”Helsefellen” – etter å ha levd på kreditt med kroppens ressurser.

Foruten å forringe langvarig helse for korttids ”sommerkropp”, så fører energiuttaket (for mye trening eller for lite mat) til en lavere basalmetabolisme i fremtiden, hvilket fører til en lavere forbrenning, og enda vanskeligere å nå en normal kropp neste sommer.

 

 Tips til den moderne kvinnen (og mannen også i og for seg):

 Man kan oppnå en sunn kropp ved å bevege seg normalt, og uten å sulte seg. Ved å spis naturlig mat, trene passe, stress mindre, og leve mer, skapes balanse i energisystemet. Dette gir forutsetninger for både helse og en kropp som ser normal ut.  Dessuten, omgivelsene trives bedre med at du smiler og har energi nok til emosjonell stabilitet, enn at du har guttehofter (det siste gjaldt altså bare kvinner).

Min bestemor var sprekere og sunnere enn 20-åringene som frekventerer treningssentrene i dag. Med gårdsdrift hadde hun naturlig tilgang til mat og fysisk belastning, og fokuset lå på familien og dyrene – ikke hvilken buksestørrelse hun hadde.

”Strandformen du dreper for” er en tilstand. Den beste strandformen har du når du kan nyte øyeblikket og fokusere på andre ting enn å holde inne magen. Det gjorde min bestemor.

#God sommer :-)

Ole Haslestad, 29 mai 2013, Systemhelse

P.S. Dersom du vil lære mer om forbrenning, les f.eks;

 

Flow Motion

En kropp som fungerer (og leverer) har en «flyt», det vil si at alle kroppssystemene opererer som de er tenkt, uten hindring. Nervesystemetet vil da sende signaler som det skal, hormonsystemet får sendt sine «budbringere», og blod og lymfe sirkulerer som det skal. Denne tilstanden kalles i den østlige medicinens filosofi for flyt av «chi/Qi». I vestlig tankegang heter det «frisk». Hvordan får man det til?

Noen forutsetninger skal oppfylles for at tilstanden «flow motion» skal oppstå. Alla mennesker har vært i denne tilstanden. I voksen alder er det mer sjelden at alt fungerer på topp – men muligheter for å trimme systemet finns der, lettere tilgjengelig enn du tror. Det handler om å skape en kropp som lever i harmoni med de biologiske forutsetningene som vi er skapt for. Letterre sagt enn gjort når hverdagen for mange består av vekkerklokke, corn flakes, data, kjøring hjem for å spise kavring og legge seg etter litt tid foran TVn. Bildet er, som du som har lest artiklene her på systemhelse.no er klar over, sammensatt og systemisk. Det kjemiske (bl.a. mat), det fysiske (bevegelse, ergonomi osv) og tankene styrer totaliteten – «det bildet som vises på livets monitor» for å si det sånn.

En snarvei til «flow motion» er bevegelse. Gjenom rett bevegelse vekkes de reflekser som er nedarvet i vårt DNA. Når kroppen beveger seg rett, påvirkes alle systemene i kroppen. Kurset «Flow Motion» er satt opp i Oslo lør 31 aug-søn 1 sept. På torsdag kan du få oppleve hvordan denne type trening fungerer, da vi setter opp en intro for å vise hvordan vi kan øke bevegelseskvaliteten (og dermed forandring i det mentale , indre organer osv osv.). Ingen kostnad, annet enn noen forbrukede kalorier :-)

Når? Torsdag 30 mai kl 17.00-18.00

Hvor? Frognerparken ved ingangen til Frognerbadet/Frogner Stadion ved Middelthuns gate

Du stiller opp i treningstøy kl 17.00, aktiviteten for dagen er lett jogging med korrigering av bevegelser for å skape «flow motion». Påmelding ikke nødvendig, jeg er der fra 16.50, og etter 17 trekker vi in i parken for litt «bevegelses-lek». P.S. Fokus ligger på rett bevegelse, ikke kondisjon. Det passer derfor alle, det er ikke krav til tempo, så det er trygt å stille for sofapoteter og eliteløpere. Du kan lese mer i denne artikkelen om løping .

Et eksempel på hvordan det KAN (men ikke skal) se ut: marathon-runner1

Vel møtt!

Mvh Ole Haslestad, Systemhelse

Treningsmyter

Kort og godt – en artikkel fra DN aktiv, forskning og fornuft begynner å samkjøre,  les her: 

Ole Haslestad, Naprapatlandslaget

Optimal løping

Våren er straks her, og et av de sikre vårtegnene har gjort en tjuvstart – joggerne er å se igjen! Løping gjør en kraftig comeback siden storhetstiden på -80tallet, og avløser (sammen med sykling) langrenn som populær treningsform nå som snøen forvitrer. Denne artikkelen fra Systemhelse tar for seg viktige faktorer for å få best mulig utbytte av løpingen -for deg.

Trekløvret langrenn/løping/sykling fått popularitet de siste årene, og er lett tilgjengelige og gratis som treningsform (nåja, dersom inkjøp er gjort og snø er å oppdrive, vel å merke). I tillegg er de effektive treningsformer – dersom de bedrives på en bra måte! Trening fungerer tross alt som programvaren til en data – shit in, shit out. Hvordan skaper man kvalitet med joggesko på beina?

Du som fulgt med de siste årene har fått med deg populariseringen av lettere sko og «fremfotsløping», å lande på fremfoten som er den naturlige måten å løpe på. Anførslestegn! Intressant er å se at markedet nå går stikk motsatt vei, og (i tillegg til de lettere skoene)serverer sko tykke og stabile som bildekk;

bildbild

Tåler en elefant?     På den ene siden……………………                      Lett som en fjær! ….på den andre……..

Hva er best for foten, knærne, ryggen, løpssteget, tiden?!

Fottøyet er selvfølgelig en viktig del – og eneste utstyret som trengs, for å løpe (kan være fordel med klær også).  Skoene er ofte omtalt som fundamentet, grunnmuren, for løpssteget. Denne metaforen er holdbar i den grad dårlig fottøy skaper dårlige forutsetninger for at foten skal få et godt møte med underlaget. Er fotnedsetningen feil, blir det feil opp hele bevegelseskjeden hele veien opp til hodet. For mer info om støttende såler til bruk til hverdags i finsko eller i joggeskoene, se info om Superfeet såler her, eller kontakt Henrik Andresson for info/ kjøp av såler (499 kr); henke@naprapatlandslaget.no

Det VIRKELIGE fundamentet for effektiv, sikker løping, er dog ikke skoene, men NERVESYSYTEMET.

Kvaliteten på din kropp og nervesystemets kommunikasjon med muskel- og leddsystemet er en undervurdert del i aktiviteten løping. Folk har en tendens til å fokusere på fottøy og mendge (type, lengde, intensitet) istedenfor kvalitet i motorikken (utførelsen av selve programmet «løping»). Dette kan man se på nesten hver eneste hobbyjogger eller proffløper ute i parken eller på asfalten. Resultatet; dårlig effekt (prestanda), og skaderissiko (for stor impact på deler av kroppen, gjerne knær, hofter, rygg).

HVORDAN LØPE?

Spesialistene på bevegelsesmekanikk, kiropraktor Lars-Magnus Wester og naprapat Ole Haslestad, har satt opp kurs i «Flow Motion» (Stockholm 17-19 mai, Oslo 30 aug-1 sept). Kurset er en praktisk og teoretisk inspirasjon og kilde till kjennskap til egen kropp, gjennom kunnskap om de påvirkningsfaktorene som vi idag er utsatt for, og hvordan nervesystemet skal utvilkes for å takle disse. De motoriske mønstrene gange og løping er med som grunnleggende aktiviteter, og vi analyserer og korrigerer de feil i «programvaren» som opprettholder begrensninger i systemet, såvel mentalt som fysisk. Flow Motion er ikke et rent løpekurs, men passer utmerket både for deg som vill vite mer om kroppen og hvordan den fungerer, til deg som er aktiv løper.

Når vi beveger oss (gange og løping) som vi alltid gjort – med begrensinger i bevegelsene grunnet gamle kompensasjoner – opprettholder vi feil som skaper feilbelastning. For hvert steg i «gammelt mønster» blir bevegelsen mer ingravert i nervesystemet. Oppgaven denne helgen, er å få kontakt med det kroppslige feedbacksystemet, og gjenom trening av de grunnleggende motoriske mønstrene og korrigering av disse, få tilgang til de resursene som kroppen huser, men som ikke blir frigjort pga «virus i systemet». Flow Motion er «Norton Anti-virus scan» for deg (med «trening» menes i denne sammenhengen øvelse mer enn hard fysisk belastning).

For mer info om kurset (pris 3.450 kr), send en mail til ole@naprapatlandslaget.no

Noen punkter vi kommer til å belyse/ trene på Flow Motion:

  • Spenningsforholdet i kjeven og nakken for en fri kropp (for høy spenning skaper forandring i hele bevegelseskjeden)
  • Hvordan skal foten settes ned? (rett frem, legg merke til de som løper og hvordan foten settes ned (ofte) på utsiden, gjerne med en «sveivende» bevegelse med underbeinet grunnet feil i mekanikken i mage/ rygg)
  • Bevegelse av hoftene
  • Armenes posisjon i pendlingen (se rundt deg på folk som går/ springer, og legg merke til usymmetrien, og at arme(e) pendler inn forran kroppen, en kompensasjon for dårlig bevegelse)
  • Skuldrenes invirkning på løping
  • Pust
  • Påvirkning fra «hjernen i magen» – det enteriske nervesystemet
  • m.m.

bild

Mine personlige favoritter når det skal velges joggesko: Nike. Ikke for mye, ikke for lite, Just right!

Kos deg i vårregnet og vårsolen i fritt sprang

OH