«Sommerkroppen» = lav selvfølelse

Utrykk som «sommerformen» og «sommerkroppen» høres oftere enn før. Søker du på #sk2014 på Instagram får du opp nærmere 7000 bilder. Fokuset på å ha en viss type utseende på sommeren er unaturlig og lite forenlig med helse – både mentalt og fysisk. «Sommerkroppen» er et uttrykk for lav selvfølelse. Besattheten av å se enda litt tynnere ut, å ha enda litt mindre underhudsfett, skaper ofte enda større ubalanse i livet. Resultatet er mer stress, og i verste fall, enda usunnere kropp (Frisk og «fit» ikke synonymt). Lær istedet å leve med en sunn kropp hele året livet ut- for DIN del.

sommerkropp

bilder fra altordnerseg.no

«Ungdommen nå til dags…». Det er lett å gå i fellen å tenke at det var bedre før. At det er bedre på andre plasser i verden. Men slik er det kanskje ikke. Kroppshysteri og utseendefiksering er gammel som dagen. Og for all del, utseendet har jo sin plass. Og en sunn og funksjonell kropp man er fornøyd med er steike godt- det kan jeg som har jobber med helse i 16 år skrive under på! Men som coach og veileder, og som betrakter, står det klart at jakten på sommerkroppen er en fysisk manifestasjon av et selvbilde som ikke er stabilt. Når store deler av tid, penger og oppmerksomhet går ut på å trene enda mer, kjøpe enda mer produkter (også skadelige saker som dopingpreparater) og spise mat man leser om i fitness-magasinene – da er risikoen stor for at man ror båten i feil retning. Ungdommen nå til dags er også voksne mennesker. Den lille gutten og den lille jenta i oss vil gjerne ha bekreftelse selv i voksen alder. Barnet i oss vil bli sett. «Pappa, se, jeg er 28 år og har 10% kroppsfett….». Well done my son.

En «hang-up» på mat og trening har et navn idag og det er ortoreksi (les fra «arkivet» om Folkesykdomen for de vellykkede her). La oss lære at en sunn kropp er noe å jobbe med og for hver dag. Det er som med alt annet en balanse, også når det gjelder cost/ benefit av å få enda litt større biceps, eller enda litt tynnere lår. Når du står og flexer i speilet, eller legger ut et bilde på Instagram på den fantastiske kroppen din – ikke glem å lukke øynene å kjenn etter; «hvordan har jeg det, egentlig? Ror jeg i rett retning? Er dette balanse? Er dette SMARTEST mulig måte å oppnå selvfølelse på?»

Les også: Sommerformen du dreper for

Stay strong (både i kroppen og i toppen) – but balanced!

/Ole Haslestad, Juni 2014 (BILDER hentet og brukt med tillatelse fra Ingrid, sjekk ut den flinke illustratøren og animatøren på altordnerseg.no).

Decoding Superwoman

«The New Smart Self Management Book for Women!»

The pursuit of happiness is perhaps something that we all have in common. It might be a bumpy road, especially when perfection is the goal. «Good girl»- syndrome is probably  phenomenon that is increasing nowadays, as the picture of a «successful life» enters us through media with more impact and speed than ever before. Battling the perceived assumption that all aspects of life must be handled perfectly is a lesson anyone needs to learn, men as women. But maybe pressure is put upon women in a more profound way than men, from themselves and others. In the new book You Are a Superwoman – Defeat Your Kryptonite and Release Your Inner Strength! (Ole Haslestad), light is shed on the increasing problems with the mental and physical stress of today, and most importantly; how to deal with it! 

SuperOmslag_Preg

OK. The world lies in front of your feet. We have an opportunity today so succeed in whatever we want – as long as talent and hard work (blood sweat and tears?) is invested. This is new for our generation. It can also be a source of stress. The book You Are a Superwoman -Defeat Your Kryptonite and Release Your Inner Strength! takes a look at the assumption of what lies in «success», and focuses on how to free the inner resources to experience the superwoman state. To make this possible, there are some areas that be be tuned in congruency with the biological needs of the body;

  1. Thinking: Your thoughts create your choices. Your choices over time become habits, that would be your life style. It`s estimated that we think 60.000 thoughts every day, most of them is the same thoughts as thought yesterday. If change is wanted, change of thought is a must. Super-Power dissects the mental/emotional/communicational aspects of how to become Superwoman.
  2. Eating: Our food choices have a much broader impact on all our body systems than understood by most people. Diet effects mood, healing, immune function, weight and MORE! In this section, the Superwoman Diet is presented.
  3. Moving: Third Superpower is movement. Today we live sedentary life`s. Some people are exercising in a good way, but there are many culprits to fall under by moving too little, too much or in a way that do not increase the quality of movements, but reverses it!
  4. Chill time: One commonly forgotten element today is Super-Rest; how to relax, sleep and make room for slowing down. Hugely underestimated today, and creates a lots of problems. Cheap and easy to fix when you understand why and how!

 

The principles of the four superpowers are accessed through a few tricks learned in the chapter «Think Inside the Box!» and «Your Inner GPS». The book is easy to read, and have a cartoon page proceeding every chapter so that younger learners can engage and understand. The cartoon`s will prepare you for the coming chapter, and works fine as repetition as well. Follow June and her friend Superwoman in their friendship and evolvement (Illustrator: Anniken Askeland).

1. You Are a Superwoman! Cartoon

Who`s the book for? «You Are a Superwoman» is written to women who wants to stay or grow fitter, smarter, happier. Age span from 15 to 50 years of age is probably the group that will have most benefits from reading it.

You Are a Superwoman – Defeat Your Kryptonite and Release Your Inner Strength! guides you through essential steps to become conscious about your kryptonite (the things hindering you from reaching maximal vitality, strength and happiness), and gives you tools to control the kryptonite and enhance your super powers. In the section «Your Super Plan», practical tips and information is added so that you can manage the transformations you desire.

 

Norway? Buy the book here: Haugenbok.no

Sweden? Buy the book here: Bokus.com

Like us on Facebook (you are a superwoman).

www.youareauperwoman.com

 

Author`s Picture Ole Haslestad

Author Ole Haslestad: «You Are a Superwoman!»

 

Best Regards, Human Architecture Publishing

 

 

Superkvinnens kryptonitt nr 1: Selvfølelsen (?)

Skjermbilde 2013-12-02 kl. 11.42.49

Alle kvinner er Superkvinner. Men forskjellige former for negativ påvirkning kan skape stress i systemet, og lede til en selvfølelse man gjerne ikke vil føle på, eller en kropp som «ikke spiller på lag». De tankene vi tenker om oss selv (og andre) har en massiv påvirkning på vår velvære, både fysiskt og mentalt. Denne artikkelen handler om tankens kraft. Hva skiller tanker som styrker fra tanker som virker som kryptonitt? Systemhelse.no deler her noen tanker fra boken You Are a Superwoman (av Ole Haslestad), og noen artikler fra media angående kropp(s-oppfattelse).

7. Super MindI tegneserien, som åpner kapitlet om «Super Mind» – tankens kraft, har Superwoman og hennes venninne June en dialog om hvor viktig det er å sette (riktig) mål, og tenke tanker som er formålstjenelige. Akkurat som aktiviteten på tastaturet bestemmer hva som skjer på dataskjermen, vil den mentale kommandoen (dine tanker) bestemme hva som skjer i ditt liv.

 

Kvinner (og menn) bestemmer i stor grad selv hvordan de har det med seg selv – men det er ikke «bare-bare» å sette opp mål og produsere tanker som støtter deg på veien dit. Mange har deler av seg selv de er misfornøyde med, og trykker på kommandoer med negative fortegn; «jeg er ikke bra nok», «at jeg aldri kan lære meg», skulle ønske jeg ikke var så lang, så kort….»osv. Hva skal til for å tenke tanker som skaper selvfølelse? Hvordan skal vi skape trygghet blandt «dagens unge», som eventuelt opplever mer stress og press enn forrige generasjoner?

 

jenterkvinner

VG fra 12/2: Jenter får ikke være jenter.

 

Her følger 3 artikler som omhandler kvinner og forhold til kropp:

 

Kroppspress en årsak til sykefravær blandt unge kvinner?

 «Flinke tenårings-piker» – misfornøyde med sitt utseende 

 «Mest fornøyde med kroppene sine ved 34»

 

Fra «You Are a Superwoman – defeat your kryptonite and release your inner strength!»:

 

Five Monkeys

In an experiment researchers placed five monkeys in a cage with a banana hung from the ceiling and a ladder placed underneath it. When one of the monkeys moved toward the ladder to climb it and grab the banana, the researchers sprayed all of the monkeys with ice-cold water. When another of the monkeys approached the ladder, they again were punished with a shower. Soon the monkeys learned not to go for the ladder.

The researchers then replaced one of the five monkeys with another unfamiliar with the setting. The researchers simultaneously shut off the water supply to the sprayers. When the new monkey headed for the ladder, the other monkeys stopped him by jumping up and down and beating him. He soon learned that going for the ladder was trouble.

            One by one all the monkeys were replaced until finally the cage held five monkeys that had never experienced the cold water as an effect of going toward the ladder. When the last new monkey entered the cage, he was beaten before even getting to the ladder, though none had experienced the water-punishment. The monkeys were engaging in that behavior because they had learned it from the previous occupants of the cage.

5 Monkeys

Har du noen type adferd som er skapt av tidligere erfaringer, og som med fordel skulle vært utfordret og byttet? Kjenner du igjen mennesket fra eksemplet med apene i buret?

Det ligger absolutt et forbedringspotensiale i den kollektive selvtilliten idag. Når en av 10 knasker antidepressive medisiner og «Mindfullness» må læres på voksenkurs, da er det på tide å installere trygghet og selvfølelse hos dagens kvinner. You Are a Superwomans misjon er å re-sette hard-discen gjennom kunnskap om hvordan bevegelse, ernæring og tanker skaper den individuelle og kollektive realiteten (opplevelsen).

Ole Haslestad, hva mener du skal til for å oppnå Superwoman-følelsen?

Ole: – Opplevelse og adferd styres av hvilke tanker vi velger å tenke. Når vi setter oss gode mål og støtter opp dem med de rette tankene, vil det være enkelt å velge rett adferd. Gjennom å spise fornuftig mat HVER DAG, bevege seg og hvile, vil kroppens fysiologi støtte opp om en balanse som gjør det mulig å oppleve energi og kraft. Motovasjonen og kunnskapen til å navigere i kaoset av helsetips er kondensert i boken. Uttalelser som «hvis jeg prøver å glemme puppene og rumpa, er jeg ganske pen» er bevis på at boken er nødvendig. Du skal være fornøyd med den du er, og dersom du har lyst å gjøre noe med dagens situasjon gjelder det å få tilgang til enkle verktøy istedenfor å grave seg ned i den kollektivt dålige selvfølelsen. Du er en Superkvinne, ta ansvar for deg selv og ta baby-steg mot din drøm!» 

You Are a Superwoman! (du finner oss også på Facebook)

For bestilling av bok:

www.haugenbok.no

eller bestill i din bokhandel.

 

/OH, Human Architecture Publishing

 

 

Hallelujah!

En litet klipp fra et av fremtidens håp :) Enjoy (and take note!)

Lykke. Helse. Hackschooling.

OH, Systemhelse

 

Super Engaged and Super Cool

Associated and dissociated positions are two different ways for the brain to process information. Having access to both of them is important because they have different qualities suited for different situations. Systemhelse.no takes a look at the important flexibility of having access to both processors.

In an associated position one sees oneself from the “inside out.” Being associated often means that you are “in the moment” with your full attention and energy trained on a specific matter at hand. In an associated position you are fully engaged. Are you processing your positive experiences while “Super Engaged”?

In a dissociated position one see oneself “from the outside”. A situation is experienced as though it were a scene in a film. Your perspective changes to a broader angle, allowing you to observe your actions from a distance. This strategy is preferable when you are gathering information about the bigger picture, which often means that you are detached—“Super Cool.”

Observing yourself from the “outside ” allows you to access other types of information and become aware of another viewpoint than being engaged “inside out.” When big changes are being made in life, they often are preceded by insight from a “helicopter perspective” or dissociated position. To observe oneself from a meta-perspective provides important insights that are not accessible from the associated position. Imagine yourself flying in the sky and observing things from a distance. What do you see? Can you access different information as compared to experiencing your environment from “inside” yourself?

Are you drawing on both processors, being Super Engaged when that’s preferable and Super Cool when that’s needed? What would happen if you became more flexible, choosing the right perspective for the right situation? Do you ever consciously change perspective to become aware of important information about yourself and your surroundings? Using both Super Engaged and Super Cool processors in the right situations increases the quality of your experiences and facilitates the right actions. The brain shifts between Super Engaged and Super Cool naturally. Everyone already has the two processors and subconsciously shifts between them. Learn to use the right processor at the right time until judicious reliance on one or the other becomes automatic.

Ole Haslestad, November 13, 2013

Mot-I-(nno)vasjon

Du har hatt en lang sommer, fylt med sol, bad og ferie. Noe godt i glasset og grilling av ypperste klasse. YOLO har aldri blitt uttalt mer frekvent. For en skandinav er sommeren årets høydepunkt, den eneste gangen i året ferien på alvor kan kombineres med nærvær av venner og familie, men fravær av dun. Straks finner du deg selv tilbake på jobb, med gamle rutiner, på godt og vondt. Nå er spørsmålet: hvilke er på godt, og hvilke er på vondt? Får du til å skape forandring der du ønsker? Systemhelse marinerer litt på fenomenet drivkraft, såkalt «motivasjon». 

Når du tar av deg solhatten, og trer på deg de gamle rutinene, kan det hende at du roper «hurra». Det kan også tenkes at du sukker og ønsker sommeren skulle vart litt lenger. Faktum er uansett at sommeren er på hell, og du skal in i de gamle rutinene igjen. Dette skiftet kan være like markant som etter nyttårshelgen, så hvorfor ikke sette fortiden i perspektiv, og finne ut om det er noe du vil forandre eller få til i fremtiden? Det vil kreve motivasjon, men også noe mer. Let`s go;

Du har sikkert hørt uttrykket indre og ytre motivasjon. For å gjøre det enkelt, all motivasjon kommer til syvende og sist innenfra. Selv om   ytre faktorer påvirker, er «mot-I-vasjon» alltid noe som er innom individet. Så isteden for at vi deler opp motivasjon som en kake i noen stykker, la oss stille spørsmålet;

1. «Hva vil du?». «Hva ønsker du oppnå?» «Hva er din drøm?». For å skape momentum for forandring behøver du et mål. Alle har mål, særlig ubevisst beveger vi oss konstant mot og fra situasjoner, aktiviteter og mennesker. Å «klare seg gjennom dagen», er også et mål. De som er flinke til å definere sine mål, øker sin treffsikkerhet for å lykkes. For hvordan skal du få til noe du ikke helt vet hva er? Så hva er ditt mål for sen-sommeren og høsten? Hva er viktig for deg? Hva skal du skape?

2. Dersom du vil få ønsket ditt oppfylt, holder det ikke med å drømme, å sette et mål, men du må sette opp noen steg som tar deg dit! Dersom du vet hva som kreves for å nå målet, er det gjennomføringsevne, disiplin, som vil avgjøre ferden mot målet. Uten gjennomføringsevne, ingen målgang. Uten mål, vanskelig å iverksette hensiktsmessige tiltak.

3. Målet er nå satt, og du har en plan som vil lede deg mot målet. Det vil kreve disiplin. Dette igjen, krever at du har et «mind-set» som støtter deg. Siden vi til stor del styres av det ubevisste – det vi nødvendigvis ikke vet noe om – kan din reise mot målet lett stoppe opp grunnet ubevisste tanker som ikke støtter ditt mål. Klarer du aldri å fullføre din plan for å oppnå det du ønsker? Da er det på tide å finne ut om 1) målet er aktuelt, og om det er det, 2) hvorfor klarer jeg ikke gjennomføre planen? hva kan være tanker om meg selv og omverdenen som hindrer meg i å gjennomføre? Lag så en liste på noen sannheter du velger selv som støtter deg på veien.

Eksempel: «Jeg ønsker å trene 3 ganger i uken, fast, hele året».

1. Hva er målet med det, hva vil det gjøre med deg?

2. «Hva må jeg gjøre for å få det til?» (ja, faktisk trene 3 ganger i uken, men også kanskje ordne barne-pass, planere og effektivisere mat-rutiner så jeg får tid, osv).

3. «Støttende tanker» (jeg fortjener det, det gjør meg godt, «»treningen er slitsom» er bare en utfordring til meg selv når jeg tenker på å droppe treningen – jeg spiser den late delen av meg selv til frokost!» eller lignende.

 

Lykke til :)

P.S. Det er ikke min feil om du lykkes eller mislykkes – til syvende og sist, kommer det fra deg mot-I(nnenfra)vasjon!

//yOLe

Selvkontroll og passelig

Lederen for Landsforeningen for overvektige reagerer på at dagligvarekjedene dumper prisene på påskegodt, og mener næringen må ta et økt ansvar for folkehelsa. Når 1 av 5 norske barn er overvektige, burde da Helsedirektoratet kontrollere forbrukernes konsum genom å øke utgiftene på sukker-holdig «mat»? Eller er det opp til den enkelte å ikke overspise? Systemhelse kikker på overkonsumpsjon. 

Det er vel bevist mang en gang at det er bra at vi har onkel staten til å ha litt kontroll på oss. Å holde styr på oss. Styre oss. Passe på oss. Dersom vi slipper alt løs ruser vi oss så høyt på alt mulig at det oppstår kaos. Men hvem er det som egentlig har ansvar for vår helse? Skal staten regulere, og hva skjer da med den enkeltes selvkontroll? Overspising av godteri i påsken er et tegn på dårlig selvkontroll. Jeg svelget selv et påske-egg dimensjonert for en dinosaur her om dagen, med påfølgende sure oppstøt, en kvalmende metthet og alt annet enn en rock`n-roll følelse i kroppen. Men det kunne jeg gjort om det hade kostet dobbelt så mye også.Vi må, gratis eller dyrt, lære oss å selv bestemme hva vi gjør med våre kropper.

Les her artikkelen fra VG idag der Jørgen Foss retter en pekefinger til næringen som gjør seg fete på sukker-syke nordmenn.

Påsken er en tid der mange nyter mat og drikke, og godteri, i større kvantitet enn vanlig. Dette er ikke farlig for en ukes tid. Det er ikke farlig når det totalt sett er under kontroll. Som man sier i juletider; «det er ikke det som skjer mellom jul og nyttår som skaper helse eller uhelse, men det som skjer mellom nyttår og jul».

Spiser du for mye godteri eller mat? Drikker du for mye?

Det er greit så lenge du har kontroll og det gjør deg lykkelig. Dersom det skaper mer negativt enn du ønsker, altså om det er et problem for deg på sikt, gjelder det å ta kontroll.

«All avhengighet er refleksjoner på behov som ikke blir bemøtte»

Hva er det som ikke blir bemøtt hos deg når du overforbruker?

I mitt fall med påske-egget legger jeg merke til att det er «can`t eat one»-syndromet som slår til. En hyggestund med litt godt ender med helge egget konsumert på en gang. Kalorier som kan sikkerstille en ukes ranson for et helt kompani. Jeg har stupt på påske-egget istedenfor å spise skikkelig mat først, og med en mil i beina fra dagens skitur, roper cellene etter «mer!» Men det er ikke statens feil. Ikke næringens. Ikke sukkerindustriens. Det er min skyld. Og jeg har to valg; ta lærdom og forandre adferd til neste gang, eller å fortsette med samme strategi. Skjer det bare hver påske er det vel greit, skjer det for ofte stiler jeg meg i rekken av de som vil dø av hjerte og kar-sykdomer. Alle voksne er i stand til å ta sitt valg, og ta ansvaret som følger med det. Men det behøver ikke være så lett for det?

Sliter du med overforbruk kan jeg anbefale deg om å legge merke til hva du egentlig behøver. Hvilket behov er det som ikke blir møtt slik at du overkonsumerer? Og hvordan kan du bedre tilgodese dette behovet enn å spise eller drikke for mye? Når du blir klar over hva du behøver, blir det lettere å velge rett.

For øvrig kan jeg anbefale kvalitets-godis i påsken. Godterier, kaker og desserter laget av kvalitative råvarer er det mye lettere å konsumere passelig av. Mye lettere å ikke over-spise. Godteri av mindre bra råvarer har en tendens til å bli slukt. Du sier :»en til da». Men rekker å si det mange ganger før posen er tom. Du rekker det før staten har reagert og næringen tar så mye betalt for varen at du ikke har råd å kjøpe den.

P.S. Vent med å kjøre til du er nykter

God påske fra Systemhelse ;)

 

Ortoreksi – et usikkerhetens ansikte?

Er du for perfekt?! Et selvbilde som ikke står støtt kan ikle seg forskjellige forkledninger, ortoreksi er en av dem. Slipp kontrollen – og få kontroll :-)

Les mer her om «Folkesykdommen for de vellykede», fra Dagbladet 9 februar.

Husk; livet er ikke bare en fest – det er en dans på roser også :)

OH

 

Å lykkes med å få til forandring

Nyttår er en tid da mange velger å gjøre en eller flere forandringer. Det nye året blir et symbol for blanke ark, ofte er det arket for helse og vektnedgang som skal fargelegges. Hvordan lykkes du i en forandringsprosess?

Har du lyst på en forandring? Flott, undersøkelser viser at vi mennesker søker forandring i mange former, som en del av vår utvikling. Noen mennesker gjør forandringer ganske enkelt, andre sitter mer fast i sine vaner og mønstre. Hva er nøkkelen til suksess når det kommer til å gjøre en forandring?

”Når ønsket om forandring er større enn frykten for forandring”!

Setningen sier ganske mye om forandringsprosessen, da vi overordnet kan sammenfatte våre mål som enten; et ønske om å søke seg til glede/ nytelse, eller å bevege seg bort fra smerte. Tenk selv på engang du satte deg et mål du klarte å gjennomføre. Hva var drivkraften; ville du bevege deg mot glede eller bort fra smerte?

1. Sett deg et mål – ”hvorfor er dette viktig?” 

Drivkraft er et sentralt begrep når vi snakker om forandring. Vi har alltid en drivkraft, et mål med det vi gjør (eller ikke gjør). For å skape forutsetning for å få til noe annerledes er det nødvendig å bli bevisst på hva vi ønsker – hva er det vi vil oppnå? Hva er ditt hovedmål, hva er det du vil få til? Hjernens språk er til syvende og sist ”tilstander”, en begrep som sier noe om kroppens og hjernens status til enhver tid. Tilstander beskrives ofte som adjektiver, så som lykkelig, glad, inspirert, trygg, stolt, motivert osv. Eksempel: du ønsker en ny bil; hvorfor? Ja det er jo ikke for å få en ny bil, men snarere en tilstand du ønsker å oppnå ved å ha denne bilen (fleksibilitet? frihet? stolthet? trygghet?). Det samme gjelder alle mål vi setter oss, uansett om det er økonomiske, materielle, relasjonelle eller karrieremessige; det er tilstanden vi er ute etter.

Mål skal derfor også defineres og bevisstgjøres i form av en eller flere tilstander. Vil du gå ned noen kilo? ”Jeg skal gå ned 2 kilo for da passer jeg i dressen…” er absolutt et mål, men hvilken tilstand er du ute etter? Å bli bevisst på hva du egentlig er ute etter skaper en større drivkraft til forandringsprosessen – ”jeg vil gå ned 2 kilo for da føler jeg meg mer vel og har mer energi” – Å oppleve en tilstand av økt energi og velbehag fungerer bedre enn ”å gå ned 2 kilo”. Har det fungert før når du har satt deg et mål uten å definere det i tilstander har nok gjort det ubevissthet. Den bevisste delen, den delen av deg som er oppmerksom på at du vil gjøre forandring, og tenker at ”dette skal jeg få til”, står for omtrent 5% av den totale ”kapasiteten”. De andre 95 prosentene styres ubevisst. Muligheten for å oppnå målet økes om underbevisstheten er med mot målet. Å tenke dine mål som tilstander du vil oppnå, og å legge merke til hva du ser, hører og kjenner når du tenker på det, hjelper deg å få med deg kraften fra hele hjernen. Dette er motivasjon!

2. Sett gode rammer/ forutsetninger som hjelper deg mot ditt mål.

Det finnes mange måter å gjøre dette på. Jeg tar meg selv som eksempel, det kan se slik ut:

”I år skal jeg trene mer”.

Det jeg vil oppnå med dette er større kroppslig frihet og økt energi (tilstander). Jeg setter en tidsramme for når jeg skal trene; Mandag og torsdag etter jobb, og en gang i løpet av helgen (de som er flinke til å gjøre forandringer setter seg mål, setter opp rammer og holder seg til dem! Kjenner du noen som har satt seg et mål men det rant ut i sanden..?)

Jeg setter også noen fysiske rammer; jeg må ha nye joggesko som jeg ikke får gnagsår av (for dersom jeg ikke gjør det, er det lett at jeg beveger meg mot smerte når jeg jogger – og da er det fort gjort at de gamle joggeskoene får stå, og jeg legger meg på sofaen…). Det er mange rammer å ta hensyn til; noen har optimale forutsetninger (tid, økonomi, geografisk nærhet…) for å trene, men gjør det aldri. Andre har dårligere forutsetninger (full jobb, barn osv.), men får det til allikevel! Viljestyrken hentes fra punkt 1. Punkt 2 er altså å sette og holde rammene.

Å sette gode valgte sannheter/ velge tanker som hjelper deg mot ditt mål er også essensielt. ”Dette klarer jeg nok ikke i år heller”, skaper andre tilstander og andre forutsetninger for å gjennomføre, enn ”..dette blir gøy, jeg gleder meg til vise meg selv at jeg kan”.

3. Just do it!

Når målet er klart, du har satt de beste mulige forutsetningene og lever med gode valgte sannheter som hjelper deg på veien (for du kan komme til dager der det å dra ut i regnet for å jogge, å motstå røyken, kaken eller hva det nå er, kan være utfordrende), er det bare en ting som gjenstår; trykk på ”play-knappen” – just do it!

Studier viser ofte at en ny vane er innarbeidet på 20-30 dager. Det er derfor begynnelsen som kan være mest utfordrende; når du har trent regelmessig i mange uker er vanen automatisert, og forandringen er gjort!

Til slutt….

En definisjon av idioti er å gjøre de samme tingene gang på gang og forvente et nytt resultat.

”Når du gjør det du alltid har gjort, får du det du alltid har fått”.

For å få til en forandring må du altså….gjøre en eller annen forandring! Start hvor du vil; siden alt påvirker alt, vil enhver forandring gjøre en forskjell.

 Lykke til med 2013!

Transformativ hilsen Ole

Er begge hjernehalvdelene hjemme?

Hjernen, vårt overordnende kontrollerende system, består av flere spesialiserte deler, som tilsammen utgjør en helhet. Du har kanskje hørt om «høyre og ventre hjernehalvdel?» Litt om halvdelene og helheten…

De to hjernehalvdelene kan ses som to prosessorer med forskjellig oppmerksomhet og funksjoner. Høyre hjernehalvdel har «ansvar» for kreativitet, musikalitet, det kunstneriske, helhet, sansene og sammenheng. Det er altså den delen som gjør oss i stand til å se «hele bildet». Venstre hjernehalvdel er logisk, matematisk, og prosesserer linjært (A til B). Den er detaljert og analytisk. Språksentrumet sitter i den venstre delen.

«In his left brain, there is nothing right, and in his right brain, there is nothing left!»

Vi har i noen generasjoner har fokus på detaljer, deler, og plukket fra hverandre mennesket til for eksempel hode og kropp – psykisk eller fysisk. Selv om vi selvfølgelig behøver forske smalt, er det til syvende og sist helheten som gjelder. Og høyre og venstre hjernehalvdel jobber (helst) sammen (dersom det gjelder å skape et funksjonelt, vitalt individ).

Siden noen funksjoner krever mer «arbeidshukommelse» fra den ene halvdelen enn andre, kan vi i perioder «overbelaste» den ene hjernehalven. Etter en dag forran pc`n med regnskap kan det altså være grunn til å tro at vnestre hjernehalvdel har vært i aksjon. Når tavlen er malt i helgen, har høyredelen fått lov til å blomstre.

Hvor mye tid bruker du til kreativitet, bevegelse, musikk, kunst…?

En enkel måte å skape balanse mellom høyre og venstre hjernehalvdel, er å gjøre bevegelser i diagonale mønstre med kroppen. Siden høyre hjernehalvdel hovedsaklig styrer venstre del av kroppen (og omvendt), kan man skape aktivitet i begge hjernehalvdelene (gjennom hjernebalken, eller corpus callosum) gjennom å gjøre kryssmønstre, det vil si å bevege begge kroppshalvdelene samtidig.

Du kan lære mer om dette ced å google på f.eks. «brain gym»

Nedenfor følger to eksempler på øvelser du kan gjøre for å balansere de to delene.

1. Hook-ups: Sitt med kryssede armer og bein i noen minutter.

2. Kryssgang: Gå på stedet og la hø arm eller albue møte venstre kne (og omvendt), f.eks. 30 steg.

 

En artig test for å «finne ut om du er venstre- eller høyredominant» mtp hjernehalvdelene, sjekk ut den roterende damen.

Lykke til, og husk: hjernen er mer kompleks enn oven beskrevet. Men at det er flott å variere oppmerksomhet og aktiviteter som trimmer de forskjellige funksjonene, er nok bra for både velvære, og også å få ting gjort i livet :)

Rett etter 1 advent 2012,

Ole H