«Sommerkroppen» = lav selvfølelse

Utrykk som «sommerformen» og «sommerkroppen» høres oftere enn før. Søker du på #sk2014 på Instagram får du opp nærmere 7000 bilder. Fokuset på å ha en viss type utseende på sommeren er unaturlig og lite forenlig med helse – både mentalt og fysisk. «Sommerkroppen» er et uttrykk for lav selvfølelse. Besattheten av å se enda litt tynnere ut, å ha enda litt mindre underhudsfett, skaper ofte enda større ubalanse i livet. Resultatet er mer stress, og i verste fall, enda usunnere kropp (Frisk og «fit» ikke synonymt). Lær istedet å leve med en sunn kropp hele året livet ut- for DIN del.

sommerkropp

bilder fra altordnerseg.no

«Ungdommen nå til dags…». Det er lett å gå i fellen å tenke at det var bedre før. At det er bedre på andre plasser i verden. Men slik er det kanskje ikke. Kroppshysteri og utseendefiksering er gammel som dagen. Og for all del, utseendet har jo sin plass. Og en sunn og funksjonell kropp man er fornøyd med er steike godt- det kan jeg som har jobber med helse i 16 år skrive under på! Men som coach og veileder, og som betrakter, står det klart at jakten på sommerkroppen er en fysisk manifestasjon av et selvbilde som ikke er stabilt. Når store deler av tid, penger og oppmerksomhet går ut på å trene enda mer, kjøpe enda mer produkter (også skadelige saker som dopingpreparater) og spise mat man leser om i fitness-magasinene – da er risikoen stor for at man ror båten i feil retning. Ungdommen nå til dags er også voksne mennesker. Den lille gutten og den lille jenta i oss vil gjerne ha bekreftelse selv i voksen alder. Barnet i oss vil bli sett. «Pappa, se, jeg er 28 år og har 10% kroppsfett….». Well done my son.

En «hang-up» på mat og trening har et navn idag og det er ortoreksi (les fra «arkivet» om Folkesykdomen for de vellykkede her). La oss lære at en sunn kropp er noe å jobbe med og for hver dag. Det er som med alt annet en balanse, også når det gjelder cost/ benefit av å få enda litt større biceps, eller enda litt tynnere lår. Når du står og flexer i speilet, eller legger ut et bilde på Instagram på den fantastiske kroppen din – ikke glem å lukke øynene å kjenn etter; «hvordan har jeg det, egentlig? Ror jeg i rett retning? Er dette balanse? Er dette SMARTEST mulig måte å oppnå selvfølelse på?»

Les også: Sommerformen du dreper for

Stay strong (både i kroppen og i toppen) – but balanced!

/Ole Haslestad, Juni 2014 (BILDER hentet og brukt med tillatelse fra Ingrid, sjekk ut den flinke illustratøren og animatøren på altordnerseg.no).

Decoding Superwoman

«The New Smart Self Management Book for Women!»

The pursuit of happiness is perhaps something that we all have in common. It might be a bumpy road, especially when perfection is the goal. «Good girl»- syndrome is probably  phenomenon that is increasing nowadays, as the picture of a «successful life» enters us through media with more impact and speed than ever before. Battling the perceived assumption that all aspects of life must be handled perfectly is a lesson anyone needs to learn, men as women. But maybe pressure is put upon women in a more profound way than men, from themselves and others. In the new book You Are a Superwoman – Defeat Your Kryptonite and Release Your Inner Strength! (Ole Haslestad), light is shed on the increasing problems with the mental and physical stress of today, and most importantly; how to deal with it! 

SuperOmslag_Preg

OK. The world lies in front of your feet. We have an opportunity today so succeed in whatever we want – as long as talent and hard work (blood sweat and tears?) is invested. This is new for our generation. It can also be a source of stress. The book You Are a Superwoman -Defeat Your Kryptonite and Release Your Inner Strength! takes a look at the assumption of what lies in «success», and focuses on how to free the inner resources to experience the superwoman state. To make this possible, there are some areas that be be tuned in congruency with the biological needs of the body;

  1. Thinking: Your thoughts create your choices. Your choices over time become habits, that would be your life style. It`s estimated that we think 60.000 thoughts every day, most of them is the same thoughts as thought yesterday. If change is wanted, change of thought is a must. Super-Power dissects the mental/emotional/communicational aspects of how to become Superwoman.
  2. Eating: Our food choices have a much broader impact on all our body systems than understood by most people. Diet effects mood, healing, immune function, weight and MORE! In this section, the Superwoman Diet is presented.
  3. Moving: Third Superpower is movement. Today we live sedentary life`s. Some people are exercising in a good way, but there are many culprits to fall under by moving too little, too much or in a way that do not increase the quality of movements, but reverses it!
  4. Chill time: One commonly forgotten element today is Super-Rest; how to relax, sleep and make room for slowing down. Hugely underestimated today, and creates a lots of problems. Cheap and easy to fix when you understand why and how!

 

The principles of the four superpowers are accessed through a few tricks learned in the chapter «Think Inside the Box!» and «Your Inner GPS». The book is easy to read, and have a cartoon page proceeding every chapter so that younger learners can engage and understand. The cartoon`s will prepare you for the coming chapter, and works fine as repetition as well. Follow June and her friend Superwoman in their friendship and evolvement (Illustrator: Anniken Askeland).

1. You Are a Superwoman! Cartoon

Who`s the book for? «You Are a Superwoman» is written to women who wants to stay or grow fitter, smarter, happier. Age span from 15 to 50 years of age is probably the group that will have most benefits from reading it.

You Are a Superwoman – Defeat Your Kryptonite and Release Your Inner Strength! guides you through essential steps to become conscious about your kryptonite (the things hindering you from reaching maximal vitality, strength and happiness), and gives you tools to control the kryptonite and enhance your super powers. In the section «Your Super Plan», practical tips and information is added so that you can manage the transformations you desire.

 

Norway? Buy the book here: Haugenbok.no

Sweden? Buy the book here: Bokus.com

Like us on Facebook (you are a superwoman).

www.youareauperwoman.com

 

Author`s Picture Ole Haslestad

Author Ole Haslestad: «You Are a Superwoman!»

 

Best Regards, Human Architecture Publishing

 

 

Ole Haslestad: You Are a Superwoman

SuperOmslag_Preg

Debutantforfatteren Ole Haslestad har 12 års erfaring med behandling og veiledning av mennesker med smerter, depresjon og andre plager. Han mener at det finnes på markedet i dag av selvhjelpslitteratur er fragmenterte bruddstykker av virkeligheten.

 

”Det behøvdes en bok som forteller kvinnene det de vil høre, men også gir dem det de trenger”, sier Haslestad.

 

 

–       ”I en tid der vår livsstil er på kollisjonskurs med vår biologi, er det uunngåelig at vi opplever mindre energi og velvære, mer stress og fysiske og psykiske plager. Mange legger skylden på sine plager på forhold de ikke kan påvirke, og når de søker løsninger er det de enkle løsningene – som ikke er bærekraftige på sikt. Jeg så behovet av å skrive en bok som oppsummerer alle de rådene jeg gir hver dag til mennesker som vil ha en bedre opplevelse med sin kropp og sin tilstand. Jeg vil at kvinnene får tilgang til sine gjemte superkrefter”, sier Ole.

 

Hva skiller denne boken fra andre selvhjelpsbøker og helsebøker?

 

–  ”Vi har mistet grepet på hva helse består av og hvordan vi skal oppnå trygghet og en fungerende kropp. Kvinner mister seg selv i magasinenes diksjon. Man kaster seg på den nye dietten og motetreningen og lar ytre påvirkning styre hva man spiser og hvilke tiltak som gjøres i hverdagen. You Are a Superwoman er en av få bøker som analyserer hvilke faktorer helse består av, og hvordan man selv kan navigere i helse-jungelen ved hjelp av sine egne sanser. Jeg metaforer med et helt antrekk; bukse, bluse, sko og håndveske – alle kvinner vet at det blir ikke bedre enn det svakeste leddet, et par sko som ikke matcher resten av antrekket trekker ned den dyre fine kjolen. Det samme gjelder med trening, mat, mentale prosesser og hvile; det er en helhet. Å kaste seg på 5:2-dietten eller en ny yoga-runde vil i verste fall drukne deg i kryptonitt. Boken gir forståelse og motivasjon til langvarig endring på dine premisser, og konkrete tips til hvordan skape overskudd. En definisjon på idioti er å gjøre de samme tingene om og om igjen, og forvente et nytt resultat. Valget er ikke enkelt, men veldig reelt; det gjelder å ta eierskap over egen situasjon og helheten, eller miste kontrollen”. Illustratør Anniken Askeland står bak tegneserien som følger kapitlene i boken. Tegneserien gjorde det mulig å følge konseptet om ”Superwoman” helt ut, samtidig som det øker leservennlighet og forståelse gjennom hjernens høyre halvdel, som prosesser helhet.

 

 

Hvem er Superkvinnen?

 

Målgruppen er jenter og kvinner som ønsker selvutvikling, både fysisk og mentalt. Forfatteren er gründer og har startet opp en rekke helseklinikker. Han sier at kvinnene alltid er først ute med å prøve nye ting, alternativer. Mennene er mindre åpne for forandring, ”vet best selv”. Derfor har kvinner alltid vært først til behandlingstilbudet, mens mennene kommer etter kvinnene har trådd opp løypa. Dette er hovedgrunnen til at  forfatteren valgte å henvende seg til kvinner når han skrev boken.

 

–       ”Med det kravet som ligger på kvinnen i dag, både ytre press men fremfor alt innenfra, må alle lære seg å ta vare på seg selv gjennom å spise ordentlig mat, bevege på seg på en fornuftig måte, få nok reparasjon i form av hvile, og lære seg tenke positivt om seg selv. Kortsiktige løsninger, skippertak med trening, slanking og magiske piller kan aldri skape følelsen av å være Superkvinne. Superkvinnen tar ansvar for seg selv og sin situasjon, og gjør smarte valg som er i tråd med hennes drøm, ikke det hun tror andre vil at hun skal være”.

 

Boken er skrevet for et internasjonalt publikum (engelsk). De fleste er mer komfortable med å lese norsk, men det er perfekt trening for engelsken i en internasjonal tid, mener Haslestad. Dessuten var det lettere å ordlegge seg på engelsk kommenterer han. ”Boken skal være enkel og underholdende, og med en god dose motivasjon og ”du er super!”. Den amerikanske stilen gjorde det lettere å ikke la meg begrenses av jantelovens svøpe”.

 

”You Are a Superwoman – Defeat Your Kryptonite and Release Your Inner Strength” gis ut på eget forlag: Human Architecture Publishing. Etter å ha veiledet mennesker i over 12 år, sier forfatteren at det er de samme spørsmålene man vil ha svar på: ”Hvorfor har jeg vondt ?”, ”Hvorfor har jeg ikke nok energi?” og ”Hva kan jeg gjøre selv?” Disse spørsmålene er både bensinen, og det som besvares, i ”You Are a Superwoman”. Forfatteren håper at Superkvinne-følelsen skal nå ut til jenter i alle former og aldre.

 

For at dere er supre, dere er kvinner. Og fremfor alt; dere er verdt det!”, slår han fast.

Author`s Picture Ole Haslestad

Ole Haslestad, kommunikolog og naprapat. Ole var med å starte Naprapatlandslaget, verdens største naprapatkjede. Gjennom tverrfaglig tilnærming med ernæring, bevegelse og veiledning på det emosjonelle/ mentale planet har Ole skapt et nytt konsept innen helse, og foreleser i dag om helse og personlig utvikling i bedrifter og organisasjoner.

 

 

For kontakt Human Architecture Publishing, mail ole@systemhelse.no, tlf: 92448732

Ryggsmerter?

De fleste opplever i løpet av livet ryggsmerter. Noen plages ofte, eller over lengre perioder. Disse smertene kan oppleves som alt fra ”litt plagsomme” til invalidiserende. Som naprapater treffer vi mennesker hver dag som er mer eller mindre plaget med ryggsmerter. Hva er årsakene til disse smertene? Hva er det som gjør vondt? Og hvordan blir man bedre? Her er naprapatens tanker om dette.

 

Hva kan være årsak til ryggsmerter?

Svaret er: multi-faktorielt. Det finnes ikke en årsak til at ryggen streiker. Noen får vondt etter tunge løft. Andre ”sover det på seg”, eller får det ”plutselig, uten å ha gjort noe”. Felles for alle som får ryggsmerter, er at det er en eller flere strukturer i ryggen (eller andre strukturer) som ikke fungerer optimalt. Indre organer kan i noen tilfeller skape ryggsmerter, akkurat som hjertet kan gi smerte ut i armen. Dersom det oppstår betennelse i for eksempel nyrer eller urinveier, kan det gi smerter nederst i ryggen. Menstruasjons-smerter kan også gi ryggsmerter. I disse tilfellene er det betennelse eller irritasjon som gir smertene. Sykdom i indre organer kan selvfølgelig også påvirke nervesystemet og gi symptomer i ryggen.

 

Det VANLIGE, er selvsagt ikke sykdom i indre organer som årsak, men en overbelastning som fører til en mekanikk som ikke er hensiktsmessig, og dermed skaper en irritasjon av strukturene i ryggen. Igjen, det kan være flere grunner til at ryggraden ikke beveger seg optimalt. Felles for å stresse, å falle på glatt-isen, mye stillesittende samt monoton trening, er at det kan skape spenninger og låsninger i ryggens ”drivverk”. Når den naturlige mekanikken ikke fungerer som den skal, vil forandringene i bevegelsesmønster (og pustemønster) føre til at noen strukturer blir overbelastede. Smertereseptorer gir da ifra seg signaler – du får vondt. Ofte har ubalansene vart en stund, det tar lang tid fra optimal funksjon til du opplever smerte i ryggen.

 

trauma-and-nerve-damage-350          images-4             stress3

 

Hva er det som gjør vondt (hvilke strukturer)?

Muskler, leddbånd, bindevev (”muskelstrømper” som omgir musklene, underhud osv.), leddkapsler, mellomvirvelskiver…

Kroppen er mer sammensatt enn at det er én struktur som er påvirket uten belastning fra de andre. Naprapaten behandler ”muskel og ledd”, med dette menes normalforstyrrelser i bevegelsesapparatet. Naprapatens fokus er å finne ut hvilke strukturer som er belastede, hva som er årsaken, og å få normalisert funksjonen i de områdene og strukturene som er skaper feilbelastningen. All behandling fungerer gjennom påvirkning av nervesystemet, uansett om angrepspunkt er muskler eller ledd, og om filosofi er nåler, justeringer, massasje, stretching osv.

 

Muskler som ofte er med på å skape funksjonsforstyrrelser er setemusklene (”rumpen”) og hofteledds-bøyere (”dype indrefileter” som ligger på fremsiden av ryggraden, dypt inne i magen). Legg merke til; selv om smertene sitter ”bak i ryggen”, kan de være årsaket av en spent hofteledds-bøyer ”i magen”, som låser opp ryggen slik at BELASTNINGEN oppstår på smertereseptorer i ryggen. Dersom du tråkker på kattens hale, er det munnen som skriker…

Hele ryggraden beveger seg som en enhet, og de forskjellige delene påvirker hverandre. En smertende korsrygg er ofte påvirket av en stiv brystrygg eller nakke. Smerten oppstår gjerne i en kompensasjon. Katten og halen igjen… Manuellterapeuter, naprapater, kiropraktorer og flere andre deler denne tanken om at ryggen er en enhet (flere undersøkelser viser kompleksiteten i ryggradens mekanikk).

 

 

Diana-Eastman-Dissection-Anatomy-Womans-Back                Anatomy,-lateral-view-small

 

Hvordan blir jeg bedre/ smertefri?

A)   Akutt

Vår erfaring (og forskningen) tilsier at man skal være i bevegelse. Bevegelse skaper….bevegelse. NB! Noen ganger, for eksempel dersom ”årsaken” til en korsryggssmerte er en stiv nakke og brystrygg, kan bevegelse øke ryggsmertene. Dersom det er kompensasjonen som blir belastet uten at årsaken får beveget seg (er for låst), kan det altså blir vondere når du ”er flink”. Dette er en av grunnene til at det kan være hensiktsmessig med behandling fra kyndig terapeut, som kan få gjort noe med de primære spenningene.

 

B)   Når plagene er mer av kronisk art, eller ikke er direkte akutte

Samme gjelder her; mer bevegelse for å skape blodsirkulasjon og kvalitet i muskel- og leddsystemet.

Det er mulig å bevege seg mye uten å bli kvitt plagene. Dette er en indikasjon på at systemet ikke optimaliseres tross bevegelsene. Dersom menstruasjonskramper er årsaken er det ikke sikkert plagene blir bedre av å jogge… Dersom en stiv nakke er årsaken er det ikke sikkert det blir bedre av å trene benkpress!

Samme gjelder med behandling her – mange ganger kan det være lurt å få hjelp med å løsne opp stive områder med hjelp av kyndig hjelp. Det ligger i menneskets natur å ”klare alt selv”, men det er ikke alltid dette er mulig. De fleste av oss går rundt med forbedringspotensial når det gjelder hvordan kroppen fungerer.

 

 

Kort oppsummert

Ryggsmerter er som regel ufarlig, men kan likevel gi store plager. Smerte er et signal fra kroppen om at noe ikke er optimalt, og forandring kreves!

For en frisk rygg anbefales bevegelse, samt å oppsøke en kompetent terapeut for å få hjelp til å tyde og forbedre ”bruksanvisningen” dersom det ikke går over av seg selv.

Tone undersökelse  Tone undersökelse 2  Tone stretch

Tone Berberg på Naprapatlandslaget undersøker bevegelighet i ryggen, og funksjon i bekken og rygg. Hun viser her også en effektiv måte å forebygge og behandle korsryggssmerter på: Stretch av hofteleddsbøyeren (m.iliopsoas), en kraftig muskel på fremsiden av ryggraden, som skaper problemer i ryggens mekanikk dersom den er spent. Å strekke den 30-60 sekunder (ofte på hver side) er effektivt og sikkert i de fleste tilfeller.

P.S. Denne artikkelen er skrevet for å ekspandere den generelle forståelsen for ryggrelaterte plager. Tankene er samlet fra vår kliniske hverdag i Naprapatlandslaget, presentert for legmann/ -kvinne.

 

 

Ole Haslestad, leg. Naprapat

images-3

 

 

Telys blir sykler (dersom…)

Min fantastiske kollega Silje Moland på Naprapatlandslaget Forus er et forebilde når det kommer til miljø og smarte bidrag. Hun sendte oss en mail med denne infoen, skal vi skrape sammen noen sykler sammen? Fjern bort metall-biten og lever aluminiumskoppen til resirkulering! 

Mail fra Silje med linker:

«God kveld!!
Det er november,mørkt på morgenen og mange av oss skaper ekstra stemning på klinikken, og hjemme også, med telys. I Norge kjøpes det 200 millioner telys årlig og om alle disse blir resirkulert på riktig måte kan det bli til 30 000 sykler.
Ja, det tar litt tid og fjerne den lille vekeholderen av jern nederst i den tomme koppen og ja, man blir litt skitten av den lille resten av stearin som er igjen i koppen, men det er småtteri når man tenker på hvor mye avfall som går i restavfallet om vi ikke gjør dette!
Legger med 2 linker som du kan lese gjennom.
Husk at alle monner drar :)»

http://www.aftenbladet.no/nytte/bo/Kaster-du-tomme-telys-i-soppelet-3043225.html

http://www.nyteknik.se/nyheter/energi_miljo/miljo/article3590332.ece?service=mobile

 

Takk Silje

 

Ole Haslestad, Naprapatlandslaget, Systemhelse

Et helsevesen med svimmelhet?

Politiinspektøren Hanne Kristin Rohde var portrettert i Aftenposten tirsdagen. En virus på balansenerven gjør at hun ikke har kunnet jobbe på et halvt år. Denne artikkelen handler ikke om vår flotte politiinspektør, men om fenomenet svimmelhet. Hva som skaper tilstanden, og hva man kan gjøre for å få bukt med problemet. For er det egentlig et lite virus som har letet seg frem og satt seg på balansenerven – eller er grunnen egentlig en helt annen? Retorikken og manuell medisin i skjønn forening; her kommer et innlegg om balanserende faktorer i livet, og hvordan stress kan ikle seg svimmelhet som drakt. Her er en systemisk tilnærming fra Systemhelse:

Disclaimer: Det er ikke Rohde som står i sentrum i denne artikkelen. Det er ikke henne som person, men tilstanden hun lider av, som skal avkles. Ikke for at jeg vet noe om henne, jeg har aldri truffet henne. Men siden hun står frem i avisen med diagnosen og lar seg intervjue, tenkte jeg bruke dette som et eksempel, for diagnoser og prognoser skal gjerne utfordres – dersom man ikke vil at virus skal forgifte systemet (les artikkelen fra Aftenposten her).

Svimmelhet kan være så mangt. Krystallsyke, der små kalkkrystaller kommer ut av sin posisjon i «labyrinten» i inner-øret (arbeidere har gått til feil kontor). Et blodtrykk som ikke er tilstrekkelig fleksibelt (arbeiderne kommer for sent til kontoret). Bivirkninger av medikamenter (arbeiderne er fulle). Sykdomstilstander i hjerne eller hjerte (vitale deler i arbeiderbevegelsen har kræsjet på vei til jobb). Det finnes flere (andre) årsaker til svimmelhet, men den hyppigste årsaken er etter min erfaring et overbelastet sanseapparat (arbeideren har gått på en smell). Når hjernen mottar ulik informasjon fra de forskjellige rapporterende instansene, som dermed ikke er koordinerte, blir det feil i kommandosentralen. Øynene, inner-øret og muskel- og leddreseptorer sender rapport til sentralnervesystemet (kommandosentralen). Du har sikkert opplevd å være sjøsyk en gang. Inner-øret får da en skikkelig reise (masse informasjon om bevegelse), men leddsystemet og ofte øynene, opplever å sitte i et rom uten særlig mye bevegelse. Inkongruensen mellom disse signalene kan da skape svimmelhet (og kvalme). Det samme gjelder om eksempelvis øynene og inner-øret gir sin vanlige informasjon til hjernen (du kikker rett frem), mens nakkemuskulaturen er spent. Kommandosentralen blir harnisk, og svimmelheten er et faktum. Det er nemlig tett kommunikasjon mellom de forskjellige delene, så en spent og låst nakke kan gi informasjon om at hodet er vridd mot høyre, men øynene rapporterer om at hodet titter rett frem. Blir svimmel bare av tanken jeg.

Om en nakke som ikke fungerer er årsaken til de fleste svimmeltilfellene hos de ellers friske, hva er så årsaken til den ikke optimalt fungerende nakken? Jo det er bland annet dårlig ergonomi, ulykker som skaper et traume mot muskler og ledd osv. osv. Vanlig årsak er emosjonell, mental stress. Når stressen er høy over tid (arbeiderne er overarbeidet), blir dynamikken i pusten forandret. Nakkemusklene blir stive som en følge av dette. Viktig å merke seg, er at man nødvendigvis ikke behøver å oppleve smerter eller andre ubehag fra nakken (arbeiderne klager ikke til arbeidsgiver, men sutrer hjemme til nærmest forestående). Når nakken er stiv og låst, blir det altså fort trøbbel.

Løsningen; vente ut at viruset skal visne hen?

Eller….

Jeg har aldri møtt noen med virus på balansenerven. Vestibularisnevritt. Et delvis ødelagt balanseorgan. Nå sier jeg jo ikke at det ikke finnes tilstander som ikke finnes, bare for at jeg ikke har sett eller opplevd det. Men det som i 95 av 100 tilfeller er «viruset», er altså etter min erfaring den låste nakken. Det overbelastede systemet. Stressen. For mye jobb. For mange tanker. For lite ferie. Pusten som forandres. 20.000 ganger per døgn. Mange døgn. Skaper stress. Skaper kaos. Skaper underskudd. Skaper et kjørt system. Skaper en kropp i disharmoni med de naturlige biologiske rammene det er skapt for å boltre seg i.

Selvfølgelig, det er jo ikke slik at det nødvendigvis skaper stress å være politiinspektør, å til stadighet være «på», med drapssaker og voldtektssaker som fokus, å holde egne rekker allerte og gi den nødvendige informasjonen til presse og allmennhet, men absolutt ikke mer informasjon enn det. Å levere.

Jeg har bare opplevd alt for mange ganger der diagnosen vært virus, mens årsaken har vært en annen, og løsningen vært noen behandlinger og noen råd. Så om du kjenner noen som lider av svimmelhet, send dem til flere enn en ekspert. For det negative med vår spesialisttilværelse er, at fler og fler, vet mer å mer, om mindre og mindre, til de til slutt kan alt om ingenting. Så vi ender opp med å plages av ting som ikke behandles rett, for spesialisten har skyggelappene på. Dette gjelder mange diagnoser, ikke bare svimmelhet. Vi i den manuelle medisinen må også være oppmerksomme slik at vi sender våre pasienter til rett instanser, når det er andre ting enn muskler og ledd som skal undersøkes og behandles. Men det er ikke lett. «Når man holder en hammer, ser alt ut som spikre».

Naprapatlandslaget har kompetanse på svimmelhet og andre plager som kan relateres til et muskel-og leddsystem som sender feil signaler. Du kan nå dem ved å titte på deres hjemmeside her

Nyt sommerdagen, og husk å bytte ut hammeren en gang iblant.

Mvh Ole Haslestad

 

Frisk og «fit» ikke synonymt

Forrige inlegg fra Systemhelse tok for seg jaget etter den perfekte sommerkroppen, og at det finnes risiko for synkende vitalitet på grund av rovdrift på kroppens ressurser. Dagens bilde i VG+ vitner om ungdom som setter den visuelle rustningen forran indre helse når det skal prioriteres. Det er absolutt mulig å skape en frisk kropp og samtidig se ut som en gresk gud. Å dope seg til sommerkroppen, eller å sulte seg, er altså ikke en strategi som er forenlig med dette.

Les gjerne de gamle artiklene om Energi og Overtrening? for mer info om energisystemet og hvor viktig det er å balansere anabole og katabole aktiviteter. Artikkelen om Skjønnhetstips kan også passe in som lesing en dag som denne :-) Noen vil tro at det å se «fit» ut er det samme som å ha god helse. Slik er det altså ikke, gutta og jentene som doper seg for å overleve med selvbilde sitt i shortsen i sommer. Helse og skjønnhet bygges INNENFRA og ut.

Ellers intet nytt fra Systemhelse idag. Altså bare et bilde fra dagens VG, som viser hvor feil det kan bli. Ikke all ungdom er slik som dette, det er vi glade for. Alt var ikke bedre før. Men det er rakkern meg spennende at det er så mye galskap rundt omkring. Går vi rett vei? Psykologisk uhelse er nå den største årsaken til sykemeldinger. Vi har det for ille i Norge. Stakkars oss.

Ole Haslestad, Systemhelse

 

«Sommerformen du dreper for»

I dagens kultur favoriseres utseende fremfor det å føle seg vel. Fokus ligger på det ytre. Ikke nok med at man skal ha det nyeste fra de hotteste motehusene, nå som sommeren og strand-sesongen står for døren, så er det jammen meg egen kropp som skal vises og bedømmes. Hjelp!

En av dagens trender blant unge kvinner; ”Strong is the new skinny”. Skinny er et anorektisk ideal. Er ”strong” den nye anoreksien? Hva skjedde med god gammeldags ”girlpower”?

Dersom ”strong” er en kode for naturlig styrke og en funksjonell kropp er det jo flott. Blir det et nytt ideal der kvinnen skal se ut som en halv Arnold,  på bekostning av psykisk (og fysisk) velvære, så er det en flopp. Det er nemlig slik at kroppen ikke er en maskin som skal forbruke litt flere kalorier enn den får tilgang til, og dermed plutselig ser ut som H&M-modellen. Kroppen har en såkalt basalmetabolisme, som er den mengde energi som kroppen, ved hvile, trenger for at viktige organer skal fungere optimalt. Er du mer aktiv en sofagrisen, så trenger du mer energi. For å ikle seg sommerrustningen er det mange kvinner som gjør det ”smarte” trekket at de spiser mindre og trener mer.  Dersom det forbrukes mer energi enn det er tilgang til, havner kroppen i en energikrise, og tar energi fra seg selv – man begynner altså å spise sin egen kropp – innenfra (men hey, ”guud så bra du ser ut nå!”). Dette er en utmerket overlevelsesstrategi fra naturens side for å overleve sult-perioder, men den er ikke optimal for å ivareta helse.

Hvilket organ vil du ofre for at magen skal være like stram som den retusjerte modellen? Hjertet? Nyrene? Hjernen? Hormonsystemet? Det kan virke som om dagens unge behandler sin kropp like dårlig som sin økonomi. Uten buffer på bankkontoen, og  levende på kreditt. På samme måte som ”Luksusfellen” gir oss en innsikt i hvor dårlig stelt det er med den privatøkonomiske stabiliteten , vil fremtiden gi oss medlemmer av ”Helsefellen” – etter å ha levd på kreditt med kroppens ressurser.

Foruten å forringe langvarig helse for korttids ”sommerkropp”, så fører energiuttaket (for mye trening eller for lite mat) til en lavere basalmetabolisme i fremtiden, hvilket fører til en lavere forbrenning, og enda vanskeligere å nå en normal kropp neste sommer.

 

 Tips til den moderne kvinnen (og mannen også i og for seg):

 Man kan oppnå en sunn kropp ved å bevege seg normalt, og uten å sulte seg. Ved å spis naturlig mat, trene passe, stress mindre, og leve mer, skapes balanse i energisystemet. Dette gir forutsetninger for både helse og en kropp som ser normal ut.  Dessuten, omgivelsene trives bedre med at du smiler og har energi nok til emosjonell stabilitet, enn at du har guttehofter (det siste gjaldt altså bare kvinner).

Min bestemor var sprekere og sunnere enn 20-åringene som frekventerer treningssentrene i dag. Med gårdsdrift hadde hun naturlig tilgang til mat og fysisk belastning, og fokuset lå på familien og dyrene – ikke hvilken buksestørrelse hun hadde.

”Strandformen du dreper for” er en tilstand. Den beste strandformen har du når du kan nyte øyeblikket og fokusere på andre ting enn å holde inne magen. Det gjorde min bestemor.

#God sommer :-)

Ole Haslestad, 29 mai 2013, Systemhelse

P.S. Dersom du vil lære mer om forbrenning, les f.eks;

 

Overloaded yet?!

Informasjonsmengden som nervesystemet skal håndtere er i dag i overkant i forhold til kapasiteten – om vi skal ta utgangspunkt i påvirkning på helsen.

Her er en liten video som tar for seg hvordan konstant fokus på internet kan skape stress. Enjoy.

For at hjernen og resten av kroppen skal tåle informasjonsmengden vi må bearbeide idag, kan det være en fordel å ta små pauser fra skjermen (øynene får hvile), pauser fra internet/sosiale medier (hjernen får hvile), og å bevege seg litt (stillesittende = stagnasjon. Stgnasjon i kroppen = stagnasjon i toppen).

 

Ha en god dag, Hilsen Systemhelse (og takk til Victor for tips om film :)

 

Søvn. Undervurdert.

Nye fantastiske treningsformer. Forskningen avdekker nyskapende intervall-soner. Blåbærs-piller fra reneste skoger. Mindfullness. Helsetiltak finns det flere av. Heldigvis. Men det kan bli pretensiøst til tider. Systemhelse tar idag opp den reneste formen for hvile, altså søvn. I en tid der mennesket presterer og leverer, og er on-line 16 timer i døgnet, er kravet til hvile større enn før. Antall timer søvn, og kvaliteten under disse timene derimot, er synkende. Underskudd på søvn er en sikker måte å bevege seg feil vei fra det meste. 

Det finns minst et ti-talls hormoner og signalsubstanser som direkte påvirkes av søvn. Vitenskapen har fremdeles mye å avdekke gjeldende hva som egentlig skjer under søvnen, men vi vet nok for å kunne påstå at det er en viktig del av helse-pusslespillet. Alle som har en kropp kan skrive under på at en god natts søvn skaper en kropp som er vital, mens våken-netter, urytmiske søvnmømstre, avbrutte netter og reising over tidssoner kan gi trøbbel i form av nedsatt konsentrasjon, et svekket immunforsvar, tretthet osv osv.

Før, i den gode gamle tiden, da alt var bedre (og de som ikke er født mer gaven å tolke ironi får seg en påminnelse her), var det ikke stort å gjøre etter mørkets frembrudd, enn å legge seg til rette og få seg en god natts søvn. Idag, men elektrisitet lett tilgjengelig, lar vi den naturlige døgnrytmen og søvnbehover miste kampen mot sene nyheter, den nye serien, og chatting på nettet, eller kanskje litt surfing på en eller annen side.

Siden mennesket er vevd in i de naturlige syklusen i naturen, vil en forstyrrelse av døgnrytmen og minsket søvn (mengde og/eller kvalitet) skape forstyrrelser i det hormonelle miljøet. På kort sikt litt trøtt, på lang sikt helseutfordringer. Det er bevist at skift-arbeidere blir syke dersom de snur døgnet over tid. Mennesket behøver altså sovepå natten, vi behøver reparasjon og hvile, og den enkleste formen kommer i form av søvn. 8 timers søvn midt på dagen og 8 timers søvn fra kl 23 gir altså forskjellig effekt, på grund  de hormonelle svingningene som følger solen gjenom lys og mørket.

Er du ikke helt på topp, sekken full med energi og smertefri, kan du stille deg spørsmålet; «har jeg nok timer (og til rett tid) «på lading»? Får mine oppbyggende, anabole krefter nok næring gjenom hvile, eller prioriteres det ned på grunn av «bedre ting» å gjøre? En god natts søvn er enkleste vei til bedre helse. Å sove er kanskje den viktigste og enkleste måten å besøke hvilen på, men den kommer også i andre former. Mer om det i den i kommende helseboken fra Systemhelse.

Les gjerne denne artikkelen som snuser in på temaet –> vi gjør idag for mye, og er for lite!: 

Ole Haslestad, Systemhelse, 14/4

P.S. Hviledagen er holdt hellig, innlegg skrevet forrige uke ;)