ts10

«Sommerkroppen» = lav selvfølelse

Utrykk som «sommerformen» og «sommerkroppen» høres oftere enn før. Søker du på #sk2014 på Instagram får du opp nærmere 7000 bilder. Fokuset på å ha en viss type utseende på sommeren er unaturlig og lite forenlig med helse – både mentalt og fysisk. «Sommerkroppen» er et uttrykk for lav selvfølelse. Besattheten av å se enda litt tynnere ut, å ha enda litt mindre underhudsfett, skaper ofte enda større ubalanse i livet. Resultatet er mer stress, og i verste fall, enda usunnere kropp (Frisk og «fit» ikke synonymt). Lær istedet å leve med en sunn kropp hele året livet ut- for DIN del.

sommerkropp

bilder fra altordnerseg.no

«Ungdommen nå til dags…». Det er lett å gå i fellen å tenke at det var bedre før. At det er bedre på andre plasser i verden. Men slik er det kanskje ikke. Kroppshysteri og utseendefiksering er gammel som dagen. Og for all del, utseendet har jo sin plass. Og en sunn og funksjonell kropp man er fornøyd med er steike godt- det kan jeg som har jobber med helse i 16 år skrive under på! Men som coach og veileder, og som betrakter, står det klart at jakten på sommerkroppen er en fysisk manifestasjon av et selvbilde som ikke er stabilt. Når store deler av tid, penger og oppmerksomhet går ut på å trene enda mer, kjøpe enda mer produkter (også skadelige saker som dopingpreparater) og spise mat man leser om i fitness-magasinene – da er risikoen stor for at man ror båten i feil retning. Ungdommen nå til dags er også voksne mennesker. Den lille gutten og den lille jenta i oss vil gjerne ha bekreftelse selv i voksen alder. Barnet i oss vil bli sett. «Pappa, se, jeg er 28 år og har 10% kroppsfett….». Well done my son.

En «hang-up» på mat og trening har et navn idag og det er ortoreksi (les fra «arkivet» om Folkesykdomen for de vellykkede her). La oss lære at en sunn kropp er noe å jobbe med og for hver dag. Det er som med alt annet en balanse, også når det gjelder cost/ benefit av å få enda litt større biceps, eller enda litt tynnere lår. Når du står og flexer i speilet, eller legger ut et bilde på Instagram på den fantastiske kroppen din – ikke glem å lukke øynene å kjenn etter; «hvordan har jeg det, egentlig? Ror jeg i rett retning? Er dette balanse? Er dette SMARTEST mulig måte å oppnå selvfølelse på?»

Les også: Sommerformen du dreper for

Stay strong (både i kroppen og i toppen) – but balanced!

/Ole Haslestad, Juni 2014 (BILDER hentet og brukt med tillatelse fra Ingrid, sjekk ut den flinke illustratøren og animatøren på altordnerseg.no).

Superwoman_Cover_300dpi full

Decoding Superwoman

«The New Smart Self Management Book for Women!»

The pursuit of happiness is perhaps something that we all have in common. It might be a bumpy road, especially when perfection is the goal. «Good girl»- syndrome is probably  phenomenon that is increasing nowadays, as the picture of a «successful life» enters us through media with more impact and speed than ever before. Battling the perceived assumption that all aspects of life must be handled perfectly is a lesson anyone needs to learn, men as women. But maybe pressure is put upon women in a more profound way than men, from themselves and others. In the new book You Are a Superwoman – Defeat Your Kryptonite and Release Your Inner Strength! (Ole Haslestad), light is shed on the increasing problems with the mental and physical stress of today, and most importantly; how to deal with it! 

SuperOmslag_Preg

OK. The world lies in front of your feet. We have an opportunity today so succeed in whatever we want – as long as talent and hard work (blood sweat and tears?) is invested. This is new for our generation. It can also be a source of stress. The book You Are a Superwoman -Defeat Your Kryptonite and Release Your Inner Strength! takes a look at the assumption of what lies in «success», and focuses on how to free the inner resources to experience the superwoman state. To make this possible, there are some areas that be be tuned in congruency with the biological needs of the body;

  1. Thinking: Your thoughts create your choices. Your choices over time become habits, that would be your life style. It`s estimated that we think 60.000 thoughts every day, most of them is the same thoughts as thought yesterday. If change is wanted, change of thought is a must. Super-Power dissects the mental/emotional/communicational aspects of how to become Superwoman.
  2. Eating: Our food choices have a much broader impact on all our body systems than understood by most people. Diet effects mood, healing, immune function, weight and MORE! In this section, the Superwoman Diet is presented.
  3. Moving: Third Superpower is movement. Today we live sedentary life`s. Some people are exercising in a good way, but there are many culprits to fall under by moving too little, too much or in a way that do not increase the quality of movements, but reverses it!
  4. Chill time: One commonly forgotten element today is Super-Rest; how to relax, sleep and make room for slowing down. Hugely underestimated today, and creates a lots of problems. Cheap and easy to fix when you understand why and how!

 

The principles of the four superpowers are accessed through a few tricks learned in the chapter «Think Inside the Box!» and «Your Inner GPS». The book is easy to read, and have a cartoon page proceeding every chapter so that younger learners can engage and understand. The cartoon`s will prepare you for the coming chapter, and works fine as repetition as well. Follow June and her friend Superwoman in their friendship and evolvement (Illustrator: Anniken Askeland).

1. You Are a Superwoman! Cartoon

Who`s the book for? «You Are a Superwoman» is written to women who wants to stay or grow fitter, smarter, happier. Age span from 15 to 50 years of age is probably the group that will have most benefits from reading it.

You Are a Superwoman – Defeat Your Kryptonite and Release Your Inner Strength! guides you through essential steps to become conscious about your kryptonite (the things hindering you from reaching maximal vitality, strength and happiness), and gives you tools to control the kryptonite and enhance your super powers. In the section «Your Super Plan», practical tips and information is added so that you can manage the transformations you desire.

 

Norway? Buy the book here: Haugenbok.no

Sweden? Buy the book here: Bokus.com

Like us on Facebook (you are a superwoman).

www.youareauperwoman.com

 

Author`s Picture Ole Haslestad

Author Ole Haslestad: «You Are a Superwoman!»

 

Best Regards, Human Architecture Publishing

 

 

joggkurs

“Naprapatlandslaget Running”

Kurs i Stavanger (1 April) og Oslo (3 April).

En kropp som fungerer (og leverer) har en «flyt», det vil si at alle kroppssystemene opererer som de er tenkt, uten hindring. Nervesystemet vil da sende signaler som det skal. Hvordan får man det til? “Naprapatlandslaget Running” er et løpekurs for å lære å løpe naturlig.

Gjennom rett bevegelse vekkes de reflekser som er nedarvet i vårt DNA. Når kroppen beveger seg rett, påvirkes alle systemene i kroppen. Det VIRKELIGE fundamentet for effektiv, sikker løping, er NERVESYSTEMET. Når vi beveger oss (gange og løping) med begrensinger i bevegelsene grunnet gamle kompensasjoner – opprettholder vi feil som skaper feilbelastning. For hvert steg i «gammelt mønster» blir bevegelsen mer inngravert i nervesystemet. Oppgaven under kurset “Naprapatlandslaget Running”, er å få kontakt med det kroppslige feedbacksystemet, og gjennom trening av de grunnleggende motoriske mønstrene og korrigering av disse, få tilgang til de resursene som kroppen huser, men som ikke blir frigjort på grunn av «virus i systemet». “Naprapatlandslaget Running” er «Norton Anti-virus scann» for din kropp.

Spesialistene på bevegelsesmekanikk, naprapat Victor Saxing og naprapat Ole Haslestad, har satt opp løpekurset som er praktisk rettet og er tilgjengelig for alle. Vi analyserer og korrigerer de feil i «programvaren» som opprettholder begrensninger i systemet.

Noen punkter vi kommer til å belyse/ trene på:

  • Spenningsforholdet i kjeven og nakken for en fri kropp (for høy spenning skaper forandring i hele bevegelseskjeden)
  • Hvordan skal foten settes ned? (rett frem, legg merke til de som løper og hvordan foten settes ned (ofte) på utsiden, gjerne med en «sveivende» bevegelse med underbeinet grunnet feil i mekanikken i mage/ rygg)
  • Bevegelse av hoftene
  • Armenes posisjon i pendlingen (se rundt deg på folk som går/ springer, og legg merke til asymmetrien, og at arme(e) pendler inn foran kroppen, en kompensasjon for dårlig bevegelse)
  • Skuldrenes innvirkning på løping

 

Stavanger: Tirsdag 1 april kl. 18.00 – 19.30 (Gamle Stavanger Stadion, oppmøte hovedinngangen).

Oslo: Torsdag 3 april kl. 18.00 – 19.30 (Frognerparken, oppmøte ved parkeringsplassen mellom inngangen til Frogner Stadion og parken)

Pris: 500 kr (kunde/ pasient hos Naprapatlandslaget: 100 kr)

Du stiller opp i treningstøy.

Påmelding:

Stavanger: victor@naprapatlandslaget.no)

Oslo: ole@naprapatlandslaget.no)

 

P.S. Fokus ligger på rett bevegelse, ikke kondisjon. Det passer derfor alle, det er ikke krav til tempo, så det er trygt å stille for sofapoteter og eliteløpere.

 

CablePull111

Sprekere med og uten ski

– Skadefri, sterk og gledefylt med ”SMART ”

 Teorien om 10.000 timers trening for å oppnå verdensklasse gjelder også for skiløpere, men i tillegg til mengde i sporet gjelder det å trene smart for å optimere formen. Ole Haslestad fra Naprapatlandslaget veileder og behandler eliteutøvere og ”ivrige direktører” til en bedre skikropp. Her tipser han om hvordan du holder kroppen frisk og funksjonell for bedre prestasjoner i skisporet. 

Langrenn-sesongen er godt i gang, og uansett om du går for gull eller generell helse gjelder det å trene SMART. Nå som det er snøfattig på mange steder, er det bra å ha alternativ trening som gjør deg sterkere! For langrenn-sesongen har Haslestad utviklet akronymet til følgende prinsipper: Spesifikt – Målrettet – Allsidig – Ro – Teknikk.

1. Spesifikt: Kroppens fantastiske evne til å anpasse seg stimuli må utnyttes dersom du skal oppnå resultater. Både nervesystemet og forbrenningsmotoren tilpasser seg og blir mer spesialisert på det du gjør ofte og mye. Treningen skal derfor være spesifikk, det gjelder å få sine timer i skisporet. Også treningen utenfor skisporet skal rettes mot kravet:

Styrketrening: Styrke oppgraderer prestanda også for utholdenhet, blir du sterkere kan du ha høyere utveksling med samme puls.

One Hand Cable Pull on One Foot: Stå på et ben og trekk kabelen mot deg med motsatt arm. Øvelsen simulerer diagonal-mønsteret, med balansemoment på et ben, og styrking av ”stav-muskulaturen”. Varier gjerne vekt, vinkler og andre faktorer, men å dra fra normal stavhøyde og med nøytralt grep er mest likt ”the real thing”.

CablePull1CablePull2

 

 

  • ”Wood Chop”: Trening av kjernemuskulaturen er viktig, funksjonen i armer og bein er avhengig (og begrenset) av denne. Spesielt gjelder dette i skisporet, da både armer og bein skal koordineres, med et balansemoment. Hvordan kjernemuskulaturen skal trenes er det mange teorier om, selv mener jeg ”planken” er den dårligste øvelsen siden tå-hev. Å trene planken for å skape en funksjonell kjerne er som å spille ”Guitar Hero” dersom du vil bli flink på gitar. En ”wood chop” integrerer armer og bein, og setter stort krav til funksjonalitet i kjernen. Tyngdepunktet føres fra bein til bein, armene er strake. 

Wood chop1Wood Chop2

 

 

  • Gående Utfall: med rotasjoner: Fraskyvet er et amputert utfallssteg, når du har tilgang til noe tungt kan du gå utfallsteg med rotasjoner. Dette trener også kjernen og armene. 

Lunges Henkes

 

  • Død Superman: Ypperlig øvelse for skulderhelse. Heng i stangen et minutt eller 2 (dersom du kan!) flere ganger i uken. Dette strekker muskler og bindevev som er viktige for stavtaket og øker gripstyren, som er en forutsetning for optimal funksjon i et trekk-element (som et stavtak er):

Død Superman

 

Bevegelighet: God bevegelighet skaper forutsetninger for god teknikk, og er skadeforebyggende.

  • ”Knuten”: Øker bevegelighet i fremside hoft/ lår og de delene av ryggen som er sentrale i diagonal-gangen:

Knuten

 

2. Målrettet: Sett deg tydelige mål (med delmål).

 

3. Allsidig: Ikke et paradoks til spesifisitet, men et krav til en funksjonell og sterk kropp. Bevegelighet, styrketrening, intervalltrening osv. er en del av et helhetlig opplegg.

 

4. Ro: Står for hvile. Trening bryter ned kroppen, hvile bygger den opp. Dersom du får for lite hvile i forhold til det du bryter ned, blir du syk, overtrent, underpresterende. Overtrening er ikke forbeholdt eliteutøvere, en stressende kontorhverdag med for lite avslapping føre til at kontorarbeideren blir overtrent med en håndfull treningstimer per uke. Allsidig trening (3) og ro/ hvile hjelper deg å bygge opp kroppen. Hvor hardt du kan kjøre er avhengig av (dags-)formen. ”Push”-indikatoren som guider deg i å finne hvor mye du kan trene får du fra å kjenne etter; er du trøtt og grinete og småsyk – dropp ”mil-slukingen” og ta dagens økt med litt bevegelighetstrening og hygge med familien.

 

5. Teknikk: Går under punkt 1 om spesifisitet, men kommer med en påminnelse på slutten; teknikk, teknikk, teknikk. Alle har noe å hente her. Hemmeligheten til teknikk i skisporet ligger i kontroll og flyt i tyngdepunktet, som ligger en desimeter under navlen. Fokuser der! Spør han som går forbi deg i sporet om tips (om du tør).

 

 9.999 timer igjen… Henrik Andersson trener til Vasaloppet (punkt 1 og 5).

Teknikk Henke

SMART-prinsippet gjelder uansett om du går på ski for å leve, eller lever for å gå på ski. Lykke til. Løype!

Ole Haslestad, Naprapatlandslaget

ole@naprapatlandslaget.no

Author`s Picture Ole Haslestad

Ole Haslestad: You Are a Superwoman

SuperOmslag_Preg

Debutantforfatteren Ole Haslestad har 12 års erfaring med behandling og veiledning av mennesker med smerter, depresjon og andre plager. Han mener at det finnes på markedet i dag av selvhjelpslitteratur er fragmenterte bruddstykker av virkeligheten.

 

”Det behøvdes en bok som forteller kvinnene det de vil høre, men også gir dem det de trenger”, sier Haslestad.

 

 

–       ”I en tid der vår livsstil er på kollisjonskurs med vår biologi, er det uunngåelig at vi opplever mindre energi og velvære, mer stress og fysiske og psykiske plager. Mange legger skylden på sine plager på forhold de ikke kan påvirke, og når de søker løsninger er det de enkle løsningene – som ikke er bærekraftige på sikt. Jeg så behovet av å skrive en bok som oppsummerer alle de rådene jeg gir hver dag til mennesker som vil ha en bedre opplevelse med sin kropp og sin tilstand. Jeg vil at kvinnene får tilgang til sine gjemte superkrefter”, sier Ole.

 

Hva skiller denne boken fra andre selvhjelpsbøker og helsebøker?

 

–  ”Vi har mistet grepet på hva helse består av og hvordan vi skal oppnå trygghet og en fungerende kropp. Kvinner mister seg selv i magasinenes diksjon. Man kaster seg på den nye dietten og motetreningen og lar ytre påvirkning styre hva man spiser og hvilke tiltak som gjøres i hverdagen. You Are a Superwoman er en av få bøker som analyserer hvilke faktorer helse består av, og hvordan man selv kan navigere i helse-jungelen ved hjelp av sine egne sanser. Jeg metaforer med et helt antrekk; bukse, bluse, sko og håndveske – alle kvinner vet at det blir ikke bedre enn det svakeste leddet, et par sko som ikke matcher resten av antrekket trekker ned den dyre fine kjolen. Det samme gjelder med trening, mat, mentale prosesser og hvile; det er en helhet. Å kaste seg på 5:2-dietten eller en ny yoga-runde vil i verste fall drukne deg i kryptonitt. Boken gir forståelse og motivasjon til langvarig endring på dine premisser, og konkrete tips til hvordan skape overskudd. En definisjon på idioti er å gjøre de samme tingene om og om igjen, og forvente et nytt resultat. Valget er ikke enkelt, men veldig reelt; det gjelder å ta eierskap over egen situasjon og helheten, eller miste kontrollen”. Illustratør Anniken Askeland står bak tegneserien som følger kapitlene i boken. Tegneserien gjorde det mulig å følge konseptet om ”Superwoman” helt ut, samtidig som det øker leservennlighet og forståelse gjennom hjernens høyre halvdel, som prosesser helhet.

 

 

Hvem er Superkvinnen?

 

Målgruppen er jenter og kvinner som ønsker selvutvikling, både fysisk og mentalt. Forfatteren er gründer og har startet opp en rekke helseklinikker. Han sier at kvinnene alltid er først ute med å prøve nye ting, alternativer. Mennene er mindre åpne for forandring, ”vet best selv”. Derfor har kvinner alltid vært først til behandlingstilbudet, mens mennene kommer etter kvinnene har trådd opp løypa. Dette er hovedgrunnen til at  forfatteren valgte å henvende seg til kvinner når han skrev boken.

 

–       ”Med det kravet som ligger på kvinnen i dag, både ytre press men fremfor alt innenfra, må alle lære seg å ta vare på seg selv gjennom å spise ordentlig mat, bevege på seg på en fornuftig måte, få nok reparasjon i form av hvile, og lære seg tenke positivt om seg selv. Kortsiktige løsninger, skippertak med trening, slanking og magiske piller kan aldri skape følelsen av å være Superkvinne. Superkvinnen tar ansvar for seg selv og sin situasjon, og gjør smarte valg som er i tråd med hennes drøm, ikke det hun tror andre vil at hun skal være”.

 

Boken er skrevet for et internasjonalt publikum (engelsk). De fleste er mer komfortable med å lese norsk, men det er perfekt trening for engelsken i en internasjonal tid, mener Haslestad. Dessuten var det lettere å ordlegge seg på engelsk kommenterer han. ”Boken skal være enkel og underholdende, og med en god dose motivasjon og ”du er super!”. Den amerikanske stilen gjorde det lettere å ikke la meg begrenses av jantelovens svøpe”.

 

”You Are a Superwoman – Defeat Your Kryptonite and Release Your Inner Strength” gis ut på eget forlag: Human Architecture Publishing. Etter å ha veiledet mennesker i over 12 år, sier forfatteren at det er de samme spørsmålene man vil ha svar på: ”Hvorfor har jeg vondt ?”, ”Hvorfor har jeg ikke nok energi?” og ”Hva kan jeg gjøre selv?” Disse spørsmålene er både bensinen, og det som besvares, i ”You Are a Superwoman”. Forfatteren håper at Superkvinne-følelsen skal nå ut til jenter i alle former og aldre.

 

For at dere er supre, dere er kvinner. Og fremfor alt; dere er verdt det!”, slår han fast.

Author`s Picture Ole Haslestad

Ole Haslestad, kommunikolog og naprapat. Ole var med å starte Naprapatlandslaget, verdens største naprapatkjede. Gjennom tverrfaglig tilnærming med ernæring, bevegelse og veiledning på det emosjonelle/ mentale planet har Ole skapt et nytt konsept innen helse, og foreleser i dag om helse og personlig utvikling i bedrifter og organisasjoner.

 

 

For kontakt Human Architecture Publishing, mail ole@systemhelse.no, tlf: 92448732

SSMM Super Mind

Superkvinnens kryptonitt nr 1: Selvfølelsen (?)

Skjermbilde 2013-12-02 kl. 11.42.49

Alle kvinner er Superkvinner. Men forskjellige former for negativ påvirkning kan skape stress i systemet, og lede til en selvfølelse man gjerne ikke vil føle på, eller en kropp som «ikke spiller på lag». De tankene vi tenker om oss selv (og andre) har en massiv påvirkning på vår velvære, både fysiskt og mentalt. Denne artikkelen handler om tankens kraft. Hva skiller tanker som styrker fra tanker som virker som kryptonitt? Systemhelse.no deler her noen tanker fra boken You Are a Superwoman (av Ole Haslestad), og noen artikler fra media angående kropp(s-oppfattelse).

7. Super MindI tegneserien, som åpner kapitlet om «Super Mind» – tankens kraft, har Superwoman og hennes venninne June en dialog om hvor viktig det er å sette (riktig) mål, og tenke tanker som er formålstjenelige. Akkurat som aktiviteten på tastaturet bestemmer hva som skjer på dataskjermen, vil den mentale kommandoen (dine tanker) bestemme hva som skjer i ditt liv.

 

Kvinner (og menn) bestemmer i stor grad selv hvordan de har det med seg selv – men det er ikke «bare-bare» å sette opp mål og produsere tanker som støtter deg på veien dit. Mange har deler av seg selv de er misfornøyde med, og trykker på kommandoer med negative fortegn; «jeg er ikke bra nok», «at jeg aldri kan lære meg», skulle ønske jeg ikke var så lang, så kort….»osv. Hva skal til for å tenke tanker som skaper selvfølelse? Hvordan skal vi skape trygghet blandt «dagens unge», som eventuelt opplever mer stress og press enn forrige generasjoner?

 

jenterkvinner

VG fra 12/2: Jenter får ikke være jenter.

 

Her følger 3 artikler som omhandler kvinner og forhold til kropp:

 

Kroppspress en årsak til sykefravær blandt unge kvinner?

 «Flinke tenårings-piker» – misfornøyde med sitt utseende 

 «Mest fornøyde med kroppene sine ved 34»

 

Fra «You Are a Superwoman – defeat your kryptonite and release your inner strength!»:

 

Five Monkeys

In an experiment researchers placed five monkeys in a cage with a banana hung from the ceiling and a ladder placed underneath it. When one of the monkeys moved toward the ladder to climb it and grab the banana, the researchers sprayed all of the monkeys with ice-cold water. When another of the monkeys approached the ladder, they again were punished with a shower. Soon the monkeys learned not to go for the ladder.

The researchers then replaced one of the five monkeys with another unfamiliar with the setting. The researchers simultaneously shut off the water supply to the sprayers. When the new monkey headed for the ladder, the other monkeys stopped him by jumping up and down and beating him. He soon learned that going for the ladder was trouble.

            One by one all the monkeys were replaced until finally the cage held five monkeys that had never experienced the cold water as an effect of going toward the ladder. When the last new monkey entered the cage, he was beaten before even getting to the ladder, though none had experienced the water-punishment. The monkeys were engaging in that behavior because they had learned it from the previous occupants of the cage.

5 Monkeys

Har du noen type adferd som er skapt av tidligere erfaringer, og som med fordel skulle vært utfordret og byttet? Kjenner du igjen mennesket fra eksemplet med apene i buret?

Det ligger absolutt et forbedringspotensiale i den kollektive selvtilliten idag. Når en av 10 knasker antidepressive medisiner og «Mindfullness» må læres på voksenkurs, da er det på tide å installere trygghet og selvfølelse hos dagens kvinner. You Are a Superwomans misjon er å re-sette hard-discen gjennom kunnskap om hvordan bevegelse, ernæring og tanker skaper den individuelle og kollektive realiteten (opplevelsen).

Ole Haslestad, hva mener du skal til for å oppnå Superwoman-følelsen?

Ole: – Opplevelse og adferd styres av hvilke tanker vi velger å tenke. Når vi setter oss gode mål og støtter opp dem med de rette tankene, vil det være enkelt å velge rett adferd. Gjennom å spise fornuftig mat HVER DAG, bevege seg og hvile, vil kroppens fysiologi støtte opp om en balanse som gjør det mulig å oppleve energi og kraft. Motovasjonen og kunnskapen til å navigere i kaoset av helsetips er kondensert i boken. Uttalelser som «hvis jeg prøver å glemme puppene og rumpa, er jeg ganske pen» er bevis på at boken er nødvendig. Du skal være fornøyd med den du er, og dersom du har lyst å gjøre noe med dagens situasjon gjelder det å få tilgang til enkle verktøy istedenfor å grave seg ned i den kollektivt dålige selvfølelsen. Du er en Superkvinne, ta ansvar for deg selv og ta baby-steg mot din drøm!» 

You Are a Superwoman! (du finner oss også på Facebook)

For bestilling av bok:

www.haugenbok.no

eller bestill i din bokhandel.

 

/OH, Human Architecture Publishing

 

 

LAks

Miljøgifter i oppdrettslaksen?

Er oppdrettsfisken helt sikker å spise? Er den nyttig? Hvordan har fisken det? Er det økonomiske krefter som styrer, eller er næringen viktig for å sikre forbrukeren vital føde? Les om giftig laksefôr i Aftenpostens artikkel

/OH

bild kopi 3

Passelig mett?

Vi blir alt større. Tyngre. Fetere. Dette er noe vi vet, og det vi vet konsekvensene. Allikevel klarer vi per dags dato ikke å stabilisere den kollektive vekten, på tross av at kunnskapen er større en noensinne. Eller er den det?! Om kunnskapen er der, men den sunne kroppsvekten legger på seg i retning av sykdom, hva er bakgrunnen for den kollektive vektøkningen da? Systemhelse løfter noen tanker om hva som skal til for å skape balanse i kostholdet (inntaket).

Jeg var på tur i Afrika for noen år siden med to venner. Vi var aktive med vannsport, og følte nok vi fortjente å spise skikkelig. Vi var innlosjert «all inclusive», men buffet til alle måltidene. Tre glade gutter, glade i mat. Etter noen dager tok jeg meg selv i å gå to ganger per måltid for påfyll, altså 3 tallerkener med mat. Ikke fordi jeg trengte det, men fordi det det var gott. Eksotisk afrikansk mat. Mmmmmm. Selv om jeg var bevisst på at det ikke var helt bra, gjorde jeg det flere dager. Til jeg til slutt tok tak i situasjonen, og bestemte meg for å slutte når jeg var mett (etter en tallerken).

Vår kollektive overvekt kan sies å være multifaktoriell. At inaktiv hverdag og en historisk tilgang til ubegrenset med mat er absolutt med på å skape en forutsetning for at vi kanskje koser oss litt vel mye til tider. Når de «til tidene» blir litt for ofte og mange, så er overvekt resultatet. Som du kan lese av tittel- bildet jeg tok på en restaurant-meny i Oslo: «2 retter tilsvarer metthetsfølelsen av en hovedrett (vi anbefaler å spise 3 retter eller flere)». Under der igjen var det rabatterte priser dersom man bestilte 4-5 retter. Greit å kose seg litt, men kanskje ikke rart det resulterer i….

bild kopi 4

På 1960-tallet: 5% av menn mellom 40 og 44 år med fedme. Idag: 24%

35% av alle voksne var overvektige i 2008. 11% sykelig fete.

1,4 mrd. mennesker overvektige i verden.

 

Hvordan skal vi få til å holde oss til 2 retter når vi kan ha 5 for litt billigere pris (per rett)? Og det er jo så godt.

Alle vet at det gjelder å begrense sitt inntak til det normale, og likeså med aktivitetsnivået. Man behøver ikke mosjonere så mye for å holde en sunn vekt (dersom man spiser sunt), men det hjelper.

Her er noen ord om å spise passelig mye. Teksten er hentet fra boken «You Are a Superwoman – Defeat Your Kryptonite and Release Your Inner Strength!», og er således på engelsk. Mat-kvantitet er en av 4 hovedprinsipper i «The Superwoman Diet»:

 

«Everybody knows that food calories must match energy expenditure to achieve a balanced and healthy body, but there might be a discrepancy between understanding and actually managing balance, not to speak of optimizing your intake. There is a difference between knowing what to do and doing what you know. Relearning how to fuel yourself with the proper amount of food is crucial to your well-being.

There are potentially several reasons for under- or overeating. Before we go into them, we must understand why we eat. And there is only one valid answer to that—nutrients. We eat so that we can continue to live. Taste, and the satisfaction we experience when eating, are only sensory feedback to ensure that we give our body what it needs. You need to understand this because it helps to remind yourself to eat proper amounts for your meals. As stated before, it all starts at the level of thought. Having an awareness of the why we eat sets you up for the right action plan. So what are common culprits or reasons for eating too little or too much?

 

Undereating. I would guess that the biggest reason for undereating in the Western world is the perception that keeping caloric intake to a minimum is the best (only?) strategy not to gain weight. First of all, this belief is not true, and, second, it is harmful because undereating doesn’t meet the body’s requirement for nutrients and energy. Your body needs energy to run all the functions of its organs, even in rest. If you don’t give your body its daily “maintenance dose” according to its basal metabolic rate, you will use energy needed for vital organ and immune functions to fuel your muscle system as you move, work out, and execute daily tasks. Your body will break down energy stored in tissues like the muscles, which decreases your metabolic rate, starving the body for energy and making it more difficult to function optimally on future occasions. You are now swapping long-term health for short-term survival. Not a good idea. Women who live like that will not be Superwomen for very long. At June`s lunch table, her friend Katie is fasting and June is on a low calorie detox regimen. Though we do not know their need for energy through this setting based on the information we get from the lunch table story, one can guess that they base their philosophy on theories more than feeling how much to eat. One can perhaps assume that they run low on energy by their approach, if energy is needed throughout the day.

 

Overeating. Emotion-driven binging may be the most common reason for eating too much. Eating changes our physical state in a powerful way, and it’s easy to make eating a way of coping with emotions. It is not an adequate way, though, as weight-related issues might be a result. It’s like feeding a vending machine with too many coins. “Comfort” eating to cope with stress, depression, boredom, or loneliness are examples of emotional eating. We must learn to handle problems in the proper way, and food consumption can’t be the only way. You shouldn’t reward yourself by eating. You are a Superwoman, not a dog.

The consumption of food must be regulated by the body’s demand for energy, which is determined by your activity level. Now is a good time to remind you that you should sense the need for energy as it varies from day to day with your activity. Viewing the body as a calculating machine for calories is a perfect strategy to end up stressed and not properly fed. Wild animals do not suffer from obesity, in spite of their lack of access to the calorie guidelines. If you do not go within (information by sensory feedback), you go without.»

 

Lykke til med å finne ut hvor mye det passer deg å spise, for at du skal leve ditt liv som du vil :)

/Ole Haslestad

 

Skjermbilde 2013-11-27 kl. 15.49.10

 

Woman-With-alot-of-Back-Pain-walking-tall-chiropractor

Ryggsmerter?

De fleste opplever i løpet av livet ryggsmerter. Noen plages ofte, eller over lengre perioder. Disse smertene kan oppleves som alt fra ”litt plagsomme” til invalidiserende. Som naprapater treffer vi mennesker hver dag som er mer eller mindre plaget med ryggsmerter. Hva er årsakene til disse smertene? Hva er det som gjør vondt? Og hvordan blir man bedre? Her er naprapatens tanker om dette.

 

Hva kan være årsak til ryggsmerter?

Svaret er: multi-faktorielt. Det finnes ikke en årsak til at ryggen streiker. Noen får vondt etter tunge løft. Andre ”sover det på seg”, eller får det ”plutselig, uten å ha gjort noe”. Felles for alle som får ryggsmerter, er at det er en eller flere strukturer i ryggen (eller andre strukturer) som ikke fungerer optimalt. Indre organer kan i noen tilfeller skape ryggsmerter, akkurat som hjertet kan gi smerte ut i armen. Dersom det oppstår betennelse i for eksempel nyrer eller urinveier, kan det gi smerter nederst i ryggen. Menstruasjons-smerter kan også gi ryggsmerter. I disse tilfellene er det betennelse eller irritasjon som gir smertene. Sykdom i indre organer kan selvfølgelig også påvirke nervesystemet og gi symptomer i ryggen.

 

Det VANLIGE, er selvsagt ikke sykdom i indre organer som årsak, men en overbelastning som fører til en mekanikk som ikke er hensiktsmessig, og dermed skaper en irritasjon av strukturene i ryggen. Igjen, det kan være flere grunner til at ryggraden ikke beveger seg optimalt. Felles for å stresse, å falle på glatt-isen, mye stillesittende samt monoton trening, er at det kan skape spenninger og låsninger i ryggens ”drivverk”. Når den naturlige mekanikken ikke fungerer som den skal, vil forandringene i bevegelsesmønster (og pustemønster) føre til at noen strukturer blir overbelastede. Smertereseptorer gir da ifra seg signaler – du får vondt. Ofte har ubalansene vart en stund, det tar lang tid fra optimal funksjon til du opplever smerte i ryggen.

 

trauma-and-nerve-damage-350          images-4             stress3

 

Hva er det som gjør vondt (hvilke strukturer)?

Muskler, leddbånd, bindevev (”muskelstrømper” som omgir musklene, underhud osv.), leddkapsler, mellomvirvelskiver…

Kroppen er mer sammensatt enn at det er én struktur som er påvirket uten belastning fra de andre. Naprapaten behandler ”muskel og ledd”, med dette menes normalforstyrrelser i bevegelsesapparatet. Naprapatens fokus er å finne ut hvilke strukturer som er belastede, hva som er årsaken, og å få normalisert funksjonen i de områdene og strukturene som er skaper feilbelastningen. All behandling fungerer gjennom påvirkning av nervesystemet, uansett om angrepspunkt er muskler eller ledd, og om filosofi er nåler, justeringer, massasje, stretching osv.

 

Muskler som ofte er med på å skape funksjonsforstyrrelser er setemusklene (”rumpen”) og hofteledds-bøyere (”dype indrefileter” som ligger på fremsiden av ryggraden, dypt inne i magen). Legg merke til; selv om smertene sitter ”bak i ryggen”, kan de være årsaket av en spent hofteledds-bøyer ”i magen”, som låser opp ryggen slik at BELASTNINGEN oppstår på smertereseptorer i ryggen. Dersom du tråkker på kattens hale, er det munnen som skriker…

Hele ryggraden beveger seg som en enhet, og de forskjellige delene påvirker hverandre. En smertende korsrygg er ofte påvirket av en stiv brystrygg eller nakke. Smerten oppstår gjerne i en kompensasjon. Katten og halen igjen… Manuellterapeuter, naprapater, kiropraktorer og flere andre deler denne tanken om at ryggen er en enhet (flere undersøkelser viser kompleksiteten i ryggradens mekanikk).

 

 

Diana-Eastman-Dissection-Anatomy-Womans-Back                Anatomy,-lateral-view-small

 

Hvordan blir jeg bedre/ smertefri?

A)   Akutt

Vår erfaring (og forskningen) tilsier at man skal være i bevegelse. Bevegelse skaper….bevegelse. NB! Noen ganger, for eksempel dersom ”årsaken” til en korsryggssmerte er en stiv nakke og brystrygg, kan bevegelse øke ryggsmertene. Dersom det er kompensasjonen som blir belastet uten at årsaken får beveget seg (er for låst), kan det altså blir vondere når du ”er flink”. Dette er en av grunnene til at det kan være hensiktsmessig med behandling fra kyndig terapeut, som kan få gjort noe med de primære spenningene.

 

B)   Når plagene er mer av kronisk art, eller ikke er direkte akutte

Samme gjelder her; mer bevegelse for å skape blodsirkulasjon og kvalitet i muskel- og leddsystemet.

Det er mulig å bevege seg mye uten å bli kvitt plagene. Dette er en indikasjon på at systemet ikke optimaliseres tross bevegelsene. Dersom menstruasjonskramper er årsaken er det ikke sikkert plagene blir bedre av å jogge… Dersom en stiv nakke er årsaken er det ikke sikkert det blir bedre av å trene benkpress!

Samme gjelder med behandling her – mange ganger kan det være lurt å få hjelp med å løsne opp stive områder med hjelp av kyndig hjelp. Det ligger i menneskets natur å ”klare alt selv”, men det er ikke alltid dette er mulig. De fleste av oss går rundt med forbedringspotensial når det gjelder hvordan kroppen fungerer.

 

 

Kort oppsummert

Ryggsmerter er som regel ufarlig, men kan likevel gi store plager. Smerte er et signal fra kroppen om at noe ikke er optimalt, og forandring kreves!

For en frisk rygg anbefales bevegelse, samt å oppsøke en kompetent terapeut for å få hjelp til å tyde og forbedre ”bruksanvisningen” dersom det ikke går over av seg selv.

Tone undersökelse  Tone undersökelse 2  Tone stretch

Tone Berberg på Naprapatlandslaget undersøker bevegelighet i ryggen, og funksjon i bekken og rygg. Hun viser her også en effektiv måte å forebygge og behandle korsryggssmerter på: Stretch av hofteleddsbøyeren (m.iliopsoas), en kraftig muskel på fremsiden av ryggraden, som skaper problemer i ryggens mekanikk dersom den er spent. Å strekke den 30-60 sekunder (ofte på hver side) er effektivt og sikkert i de fleste tilfeller.

P.S. Denne artikkelen er skrevet for å ekspandere den generelle forståelsen for ryggrelaterte plager. Tankene er samlet fra vår kliniske hverdag i Naprapatlandslaget, presentert for legmann/ -kvinne.

 

 

Ole Haslestad, leg. Naprapat

images-3

 

 

Sega gubbar

Helse-talibanerne

Helse er ensbetydende med balanse. I jakten på god helse (balanse) oppstår noen ganger uhelse, dels grunnet fanatisme som skaper mentale distorsjoner, dels grunnet feil valg (som man var overbevist om var rett!). Helse-talibanerne fremmer sin helse-terrorisme fra tid til annen. En ny Taliban er i byen: fruktose. Er fruktose-frykten nyttig, eller fungerer det som angst, som bensin på et egentlig velfungerende bål? Bør fruktose unngås? Systemhelse.no kaster seg ut i det søte sorti.

 

Følgende artikkel var på trykk i Dagbladets Magasinet på lørdag:

Søt sorti 2

 

Ingressen konkluderer: «Nå er forskerne er enige: Fruktose er en gift».

Fakta nummer 1: Forskerne er IKKE enige! Mange eksperter mener fruktose er rene Jesu blod. At den gir kroppen den beste tilførselen av drivstoff, uten å skape problemer for sukkermetabolismen!

Den fagpersonen Magasinet refererer til er Robert Lustig, en autoritet på feltet sukker og metabolisme. Han har en youtube-video gående om den farlige fruktosen (noen av hans tilhengere mener fruktose kan være rene Golgata) som har spredt seg over verden til mennesker som er interesserte i sukker og helse.

Forskjellen på kalle fakta og fakta som fargelegges av helse-talibanerne er stor. Nå er spørsmålet; er fruktose gift, eller er det helse-talibanerne som sukrer sannheten og gjør den giftig? 

Robert Lustig prater mest om high-fructose corn syrup, industrielt fremstilt fruktose som brukes i store mengder i bl.a- brus. Er det sunt å drikke litervis brus hver dag? Neppe. Men er det fruktose (FRUKTSUKKER) som er skadelig, eller er det det industrielle high-fructose corn syrup som konsumeres i mengder?

Robert Lustig påpeker at naturens fruktose (du finnes den i frukt, rotfrukter osv.) er mer nyttig en brusens high fructose corn syrup (no shit Sherlock). Han mener fiberen i frukten hindrer at for mye av fruktosen fra frukt blir tatt opp, men at juice, der fiber er fjernet, er uheldig da fruktosen blir lettere absorbert. Det er de fleste enige i. Men hva som er sunnest, strides de lærde om: noen mener fruktjuice er bedre da fibrene fungerer som næring for dårligere bakterier i tarmen.

Her kan du se den «kjente videoen» om fruktose. Men dersom du ikke er super-intressert; hopp over! Bruk heller et minutt til å avslutte artikkelen, og ta deg en frukt og gå ut en tur! Det kommer antageligvis gi deg mer livskvalitet enn å sitte 90 minutter med denne videoen. Og det er vel det vi vil – å ha det godt?! Lustigs sukker-video

De fleste eksperter er enige om følgende:

Vi spiser for mye sukker grunnet stress, for lite søvn, fordi vi prioriterer ned å lage ordentlig mat fra grunnen og isteden fråtser i seigmenn og brus. Litt frukt skader ingen – tvert imot, det er bra for deg!

Fruktsukker (fruktose) inneholder viktige mineraler som er med på å hjelpe stabilisering av blodsukkeret, og leverer viktig næring til kroppen. Og her er vi inne på artikkelens kjerne: la deg ikke lure av helse-talibanerne! For det ER viktig å ikke drukne i fruktose. Men dette gjelder alt: til og med vann er farlig dersom man drikker for mye av det! Spesielt er det farlig dersom man ikke kan svømme. Helse-talibanerne drukner oss i informasjon, som noen er dyktige eller kloke nok til å flyte bort fra, men som andre tar til sin fulle sannhet. La ikke frukt skremme deg!

Alt med måte sier de gamle. Når skal vi lære å lytte til dem?

Når skal vi lære lytte (føle) på egen kropp?

 

 

Her er tegneserien som starter kapitlet om sanseskarphet og å stole på egne sanser i boken You Are a Superwoman (tilgjengelig på www.youareasuperwoman.com i januar eller februar).

3. Your Inner GPS

Frigjør deg fra helse-talibanernes fortrykk!

  • Gå en tur
  • Spis en frukt
  • Tenk en positiv tanke
  • Gi deg selv en god natts søvn…

… følger du de rådene vil du leve lenge og godt.

Basta.

/Ole Haslestad